Seismiske undersøkelser
|
|
|
- Even Ulf Hetland
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF
2 2
3 3
4 4
5 5
6 6
7 7
8 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område og seismiske fartøyer Skremmeeffekter Sterk lyd kan føre til atferdsendringer (fluktreaksjoner) Dette kan føre til at fisk trekker ut av et område noe som fører til redusert fangst Hørselsskader og redusert overlevelse Sterk lyd kan gi en kortvarig eller permanent hørselsskade. Dette kan føre til redusert overlevelse I tillegg kan svært sterk lyd føre til dødelighet hos tidlige stadier Maskering av kommunikasjon mellom individer Det totale lydnivået i havet har økt særlig som følge av betydelig vekst i antall skip og størrelsen på skip. Antatt at dette kan føre til at særlig hval får problem med sin kommunikasjon over store avstander 8
9 Observerte skadelige effekter på fisk - eksempler En australsk undersøkelse (McCauley m.fl. 2003) har vist varige fysiske skader på hørselsorgan hos voksen fisk (pink snapper) i bur ned til ca 5 avstand fra lydkilden En oppfølgende undersøkelse (Popper m.fl. 2005) har ikke vist permanent svekket hørsel hos flere andre arter (bl.a. northern pike, broad whitefish, lake chub) etter eksponering (13 17 m avstand) Forskjellene mellom disse studiene vil bli fulgt opp i videre studier 9
10 Økt dødelighet egg, larver og yngel Skader og økt dødelighet fra luftkanonskyting er påvist på yngre stadier ved avstander ut til ca 5 m fra luftkanonene. De mest hyppige og alvorligste skader forekommer ved avstander ut til ca. 1,5 m I dette området er partikkelakselrasjonen betydelig større i forhold til trykkendringene, sammenlignet med større avstander Konklusjoner: Den seismikkskapte dødeligheten hos fisk er så lav (0,03 0,45%) at den ikke har noen betydning for bestanden. Naturlig dødelighet i disse stadiene hos fisk er 5 15% pr dag (HI Sleppkonferansen 2008). Ingen undersøkelser har sikkert vist varig hørselsskade hos fisk utenfor ca 5 meters avstand fra lydkilden 10
11 Skremme effekter - 1 Undersøkelser basert på: Fangstdagbøker Innleide fiskebåter (line, garn, trål) Akustiske undersøkelser Uer (California) 1992: redusert fangst ca 52%, trakk sannsynligvis ikke bort, men nærmere bunnen. Observert tegn på tilvenning etter noe tid Finnmark og Møre: trål og linefangster redusert 55 80% ut til ca 5 10 nm Nordkappbanken trål, line, akustikk, 1992: Mengde og fangstrater redusert med 40 70% Sannsynlig påvirkning ut til ca 18 nm (33 km) Catch (kg/haul) Catch (kg/haul) A B Center Center Distance (nmi)
12 Skremme effekter - 2 Skottland 1997: Skjærgårdsområde, ingen tydelig effekt Mørekysten 2001: Akustisk kartlegging av sild, kolmule. Noe lavere mengder innefor område enn utenfor, fisken stod også dypere Færøyene : fangstdagbøker, ingen tydelige effekter Korallrev 2001: 210 db i avstand 16 m, 195 db i avstand 109 m; ingen permanent endring i atferd og ikke rømming bort fra revet Nordsjøen 2002; Tobis i bur. Observert noe endring i atferd, men ingen nedgraving Færøyene oppdrettsfisk (laks, regnbueørret): Ingen klare atferdsendringer 4 km fra seismikkfartøyet. Normalt inntak av fôr 12
13 Føre var tilnærming Fra TFO 2008: Blokkene 6506/6, 6507/1 og 4 og 6508/3, 4, 5 og 6 ligger i transportområdet for fiskeegg og fiskelarver. I disse blokkene skal seismiske undersøkelser ikke foretas i perioden 1. mars til 1. juli. I blokkene 6609/8, 9, 10, 11 og 12 og 6610/7 og 10 er det spesielle utfordringer med hensyn til nærhet til gytefelt, fiskeriene i Vestfjorden og Lofoten, sildas vandring for overvintring og sjøfuglkoloniene på Røst. Videre skal ikke seismiske undersøkelser foretas i perioden 1. september til 1. april i de nevnte blokkene. Foreslåtte retningslinjer: Vernegrense foreslått fra HI i 1996: Maksimalt 50 km (27 nautiske mil) ytre grense fra aktuelle områder (vurderes i hvert tilfelle). Vernegrense" (2008): For 2D- og 3D-seismikk: Midlere avstand: 37 km (ca. 20 nautiske mil). For borestedundersøkelser: 5 nautiske mil (ca. 9,3 km) 13
14 Vet vi nok? Vi vet ikke alt, men vet mer enn avisdebattene tilsier Det vi vet, er godt nok til å konkludere med at seismikk ikke skader bestandene Videre forskning i forhold til identifiserte kunnskapshull 14
15 Hva er konfliktene? Konklusjoner Arealbeslag Det har vært noen konflikter mellom pågående fiske innenfor et område og seismiske undersøkelser. MEN: Få klager! Skremmeeffekter Store metodiske problemer Noen undersøkelser viser skremmeeffekter, mens andre ikke har klart påvise effekter Omfang og varighet uklart, bør gjenta undersøkelser i andre områder og med andre arter (bedre metoder?) Undersøkelser bør også omfatte propellstøy nær konsentrerte gyteområder (kontrollgrupper!) Hørselsskader og redusert overlevelse Dødelighet og skade på svært nært hold (innenfor 5 m) relativt godt dokumentert Ingen varig hørselsskade påvist utenfor m Seismikkskapt dødelighet ubetydelig i forhold til bestander Maskering av kommunikasjon mellom individer Primært et problem i forhold til hval. Kontinuerlig lyd sannsynligvis viktigere, dvs skipstrafikk og fiskeriaktivitet. 15
How to keep the Barents Sea clean?
How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,
Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr
Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Seminar om fisk og seismikk - Tromsø Egil Dragsund 8 februar 2007 Formålet med rapporten Sammenstilling av oppdaterte resultater
Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse
Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse 1 1992: Effects of seismic shooting on local abundance and catch rates of cod (Gadus morhua) and haddock (Melanogrammus aeglefinus)
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?
NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? Seismikkseminaret 18. februar 2004, Trondheim Elling Lorentsen, rådgiver
Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening
Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Seismikk og fisk Seismiske undersøkelser er oljeindustriens viktigste redskap for å kartlegge mulige forekomster av olje og gass mange tusen meter under jordoverflaten.
Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016
Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol
Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol Oppsummering John Dalen Havforskningsinstituttet Bergen Fisk & seismikk-seminar 28. februar 2008 Oslo Fyring av ei luftkanon
Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?
Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen
Forsvarets sonarer og havmiljø. Petter Kvadsheim. Fisk & Seismikk 5. mars 2009 FFI. Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets sonarer og havmiljø Fisk & Seismikk 5. mars 2009 Petter Kvadsheim FFI Forsvarets forskningsinstitutt Innhold Sonar v seismikk Prosjektet Sonar og havmiljø -Bakgrunn -Innhold -Resultater SONATE
Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán
Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet
Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
Kolmule i Norskehavet
Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER
VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg,
Hovedtittel Eventuell undertittel
Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?
Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag
Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3
En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet
Nordic Mining ASA Til: Fiskeridirektoratet 5804 Bergen Vika Atrium Munkedamsveien 45 Entrance A 5th floor N-0250 Oslo Norway Tel. : +47 22 94 77 90 Fax.: +47 22 94 77 91 [email protected] www.nordicmining.com
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen ([email protected]) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte
Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz
Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord
Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?
Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk
1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet
Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø
Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)
EJ 12. april 2019 Olje- og energidepartementet Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019) Fiskebåt viser til Olje- og energidepartementets høring vedrørende tildeling
FISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007. Av Gjermund Langedal. - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007. Livet i havet vårt felles ansvar
FISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007 - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007 Av Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Aktivitet i 2006 - Ca. 95 seismiske undersøkelser har vært til vurdering i Fiskeridirektoratet.
Kolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet
Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?
Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet
Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak
Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund
Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011
KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens
FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012
Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:
Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 [email protected]
Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 [email protected] WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens
Fisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal
Fisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk 2014 Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal 2014-11-11 Barentshavet sørøst 3D seismikk 2014 Statoil Geir Steinar Søvik
Soneforvaltning som verktøy
Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis
PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval.
PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval. Rune Roland Hansen, Stipendiat UiO Fisk og seismikk 2014 PhD-prosjekt innledning Forskningsgruppa
Kolmule i Barentshavet
Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert
Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak
JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2017 kl. 17.20 PDF-versjon 8. januar 2018 19.12.2017 nr. 2252 Forskrift om
Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -
Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og
NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo
NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering
TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003
TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde
Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast
Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Høringsutkast Mai 2007 Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan
Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk
Havforskningsinstituttet Havets miljø 2000 Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk Rolf Korneliussen og Egil Ona Akustisk mengdeberegning av havets ressurser
Mette Skern-Mauritzen
Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006
Makrell i Norskehavet
Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av
«Marine ressurser i 2049»
Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine
Gyting og gytevandring - kva har vi kunnskap om og kva manglar. Harald Gjøsæter Faggruppe Bunnfisk [email protected]
Gyting og gytevandring - kva har vi kunnskap om og kva manglar Harald Gjøsæter Faggruppe Bunnfisk [email protected] Fiskevandring Kvifor vandrar fisken? For å finna føde For å gyta For å sleppa unna utrivelege
Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet
Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Hvem hører sonar og seismikk? Seismikk Bakgrunn Nye fregatter (Nansen klassen) med kraftige, langtrekkende
Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning -
Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot 2025 - Sannsynlighet for akutt oljeforurensning - Senario for akutt hendelse - Konsekvenser for miljø - Konsekvenser
Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte
Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs
Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs John Dalen Havforskningsinstituttet, Bergen Havvindmøller og fiskeri Temakonferanse 16.04.08, Sogn og Fjordane Fiskarlag, Florø Vindmølleparkar
Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?
Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig
Fysiske inngrep i kystsonen
Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep
TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av
Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai
1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: G.O. Sars AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988 ANKOMST: Bergen, 12 mai PERSONELL: V. Anthonypillai, A. Dommasnes
FORORD. Rådgivende Biologer takker for oppdraget. Bergen, 17.november 1993.
VURDERING AV SKADER PÅ FISK VED UNDERVANNSSPRENGNINGER I RAUDBERGBUKTA I LÆRDAL Erfaringer etter de to første sprengningene Atle Kambestad og Geir Helge Johnsen Rapport nr. 94, november 1993. RAPPORTENS
Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen
Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig
Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG
ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank
GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014. Jan Stenløkk, Oljedirektoratet
GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014 Jan Stenløkk, Oljedirektoratet Fisk og seismikk, Hammerfest 23. april 2015 Geofysiske undersøkelser 2014 Det ble gjennomførte 142 geofysiske undersøkelser
Imiddelalderen var landbruksområdene
Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir
Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger
Rapport Utbygging av Gudrun og Sigrun Fiskerimessige virkninger Rapport NO-9027 15. juni 2009 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53
Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges nest viktigste eksportnæring. Foto Knut Forberg, Akvaplan-niva
Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, sektor petroleum og energi Konsekvenser for fiskeri og havbruk Akvaplan-niva AS Rapport: 4046-1 Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges
Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930
Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet
