NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?"

Transkript

1 NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? Seismikkseminaret 18. februar 2004, Trondheim Elling Lorentsen, rådgiver Norges Fiskarlag Seminaret er en god mulighet for å komme i dialog med hverandre og dette er et i rekken av mange avholdte seminar. HAR DET KOMMET NOE POSITIVT UT AV DETTE? Både ja og nei! En del formelle ting er kommet på plass. - Fiskerikyndig - Annonsering av undersøkelsene - Foretatt undersøkelser om adferd og skadevirkninger Fortsatt er det rom for forbedringer. Tidligere har det vært gitt aksept for de resultater som foreligger. Nå ser det ut til at man ønsker å plukke disse fra hverandre. Tidsplaner for søknader og endelige undersøkelser samsvarer ikke. Skyldes nok ofte værforhold, men også større aktivitet enn mulig å realisere. HVA HAR VI BEDT OM UTEN AT DETTE HAR BLITT LØST? VIKTIGST: Samkjøring av undersøkelser slik at fiskeriaktiviteten ikke har blitt skadelidende. Så lenge det er flere selskaper som skal samle inn seismikk, blir det spredning i aktivitet over store områder. Påvirker fiskemuligheter, spesielt marginale. 1

2 PÅSTAND: Det er i dag få konflikter som følge av seismisk aktivitet. Dette viser loggbøkene fra den fiskerikyndige. SVAR: Hensikten med fiskerikyndige var å få levelige forhold for begge parter på havet, men der fiskerne skulle prioriteres. Enkelte kan mangle en lokal kunnskap om pågående fiskerier. Videre har nok ikke Fiskeridirektoratet den hele og fulle oversikt. Bør forbedres. PÅSTAND: Seismisk skyting har ingen effekt på fisket! SVAR: HI uttaler i Fisken og Havet nr 9/96 at For å redusere det økonomiske tapet som fiskeriene kan påføres ved seismiske undersøkelser, bør skyting med luftkanoner frarådes i områder der det foregår fiskerier.. Restriksjonene bør gjelde minst en uke før fisket forventes å starte. I samme nr uttaler HI også at av sikringshensyn og føre-var-prinsippet bør en skjerme gytefelt i gyteperioder og spesielle gytevandringsområder for seismisk skyting for arter med konsentrerte gytefelt og vandringsruter. Så til spørsmålet om hvilken innvirkning skytingen har på fiskeriaktiviteten? Arealkonflikt Ubetydelig? Neppe, for den fiskeren som opplever en seismikkundersøkelse er dette ikke ubetydelig. Hele tiden snakkes det om å ta hensyn til stor fiskeriaktivitet; hva med de få som opplever det samme som femti andre? Skal ikke disse tas like mye hensyn til? Skremmeeffekten Tidligere har Reidar Nilsen, lederen i NF uttalt om egne erfaringer med seismikkskyting. Et av eksemplene han brukte var at som følge av seismikkskyting slo torsk og hyseyngel til bunnen og antall individer i rekefangstene økte så mye at det ble stengte områder for rekefiske. Dette kan oppleves også i dag, selv om fiskerne er pålagt sorteringsrist. Så har HI dokumentert at det er fangstreduksjon som direkte resultat av seismikkskyting. Dette gjaldt voksen fisk (torsk og hyse) som trekker fra området. To forskjellige resultat på fisken men samme resultat for fiskeren == TAPTE INNTEKTER 2

3 Dersom det er yngel som er årsak til stenging av et område og ikke at fisken er skremt bort for en periode, vil det ta lang tid før fiskerne igjen kan få drive i området. Aktivitetshindring Annonseres en undersøkelse. Fiskerne trekker seg unna for å berge redskap. Så forskyves undersøkelsen i tid. TAPTE INNTEKTER. Fiskerne som er i aktivitet i et område hvor undersøkelsen kommer, må vike for fartøyet som går faste linjer. Dette er også tap av inntekter. Her syndes det ofte uten at vi som sitter på land vet alt. Hva skal prioriteres stor fiskeriaktivitet eller marginale fiskerier? Mitt svar er at begge SKAL prioriteres. FORDI at stor fiskeriaktivitet betyr at mange kan miste driftsgrunnlaget der og da og fordi dersom en ikke tar hensyn til de mange få som driver marginale fiskeri vil presset på de få store fiskeriene bli større. Får konsekvenser for fartøyene og lokalsamfunn. HENSYN SOM MÅ TAS? FIDIR og OD må i enda sterkere grad legge før-vâr-prinsippet til grunn ved vurderinger av søknadene om seismisk undersøkelse Prinsippet må inkludere forholdene til fiskeriene sterkere samt en streng videreføring av prinsippene som så langt har vært benyttet for fiskebestandene Det må legges betydelig større vekt på hensynet til de som driver marginale fiskeri En utvikling av teknologien for seismisk skyting kan medføre at områder blir undersøkt for en fjerde gang. Da må det kreves mye større grad av samordning mellom de forskjellige undersøkelsene Kanskje skal en sette restriksjoner på hvor store områder som kan undersøkes med 2D, 3D og eventuelt 4D-seismikk og til hvilke tidsrom. Kanskje skal det kreves at en velger bort noen undersøkelser for å ta hensyn til fiskeriene. Dette er hensyn til de kortvarige effekter som skaper økonomiske problemer for lokale fiskeri. De store fiskeriene kan på mange måter være tilstrekkelig ivaretatt ettersom det da er store mengder redskaper som gjør det umulig å drive undersøkelser. 3

4 4

Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn

Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensningstilsyn Geografisk minsteavstand mellom seismiske undersøkelser/ testing og fiskeriaktivitet/ fangst som ett ytterligere virkemiddel i regulering av seismisk aktivitet Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet

Detaljer

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Hvordan forbedre skoler?

Hvordan forbedre skoler? Hvordan forbedre skoler? av ulf blossing, anna hagen, torgeir nyen og åsa söderström Arbeidet med å forbedre skoler er ofte krevende prosesser som fordrer mye tid og engasjement. Likevel ender de ofte

Detaljer

Hva skal jeg med en regnskapsfører?

Hva skal jeg med en regnskapsfører? TEMA: REGNSKAPSFØRER ELLER IKKE 41 Hva skal jeg med en regnskapsfører? For en liten eller nyetablert virksomhet kan det ofte virke som om regnskapsføreren har en enkel hverdag. Føre noen bilag og fakturere

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport fra RO mars 2015 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner 1 Psykologiske forhold Sist oppdatert 29.08.13 Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad ved arthrogryposis multiplex congenita. Noen har en funksjonshemning som er lite synlig og som gir få begrensninger,

Detaljer

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Om forebygging av helseproblemer og oppfølging av sykefravær på arbeidsplassen Arbeidstilsynet, NAV og Petroleumstilsynet 2. utgave 2011 2 Forord både plikter

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

STRAFFBARE FORHOLD I STIFTELSER - ANMELDELSER

STRAFFBARE FORHOLD I STIFTELSER - ANMELDELSER KUNNSKAPSPROSJEKTET STRAFFBARE FORHOLD I STIFTELSER - ANMELDELSER Innledning Stiftelsestilsynet ble etablert etter ikrafttredelsen av ny stiftelseslov i 2005. Stiftelsestilsynets kompetanse etter stiftelsesloven

Detaljer

Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord videre arbeid Sakspapirene var ettersendt.

Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord videre arbeid Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 24. mars 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Anca Heyd/Kristian I. Fanghol Dato: 18.3.2011 Styresak 31-2011 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord videre arbeid Sakspapirene var ettersendt. Formål/sammendrag

Detaljer

Kort innføring i kognitiv terapi

Kort innføring i kognitiv terapi Kort innføring i kognitiv terapi Selvhjelpshefte Arne Repål versjon 3, 2009 Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3:10 (2013 2014) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

Når resultatene uteblir!

Når resultatene uteblir! ! av John-Erik Stenberg, Considium Consulting Group AS Det er ikke alltid dramatiske og uforutsette endringer i en virksomhets omgivelser som gjør at resultatene uteblir. Årsaken kan rett og slett være

Detaljer

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer Til arbeidsgivere: Hvordan hjelpe den sykmeldte? Hvordan redusere sykefraværet? Til arbeidstakere: Hva gjør du hvis du blir syk? Hvordan

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER

TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER TILTAK I NAV HEDMARK GA FÆRRE NYE MOTTAKERE AV ARBEIDSAVKLARINGSPENGER Av Inger Cathrine Kann og Ivar Åsland Lima Sammendrag I il 2013 innførte NAV Hedk tiltak som viste seg å gi en betydelig reduksjon

Detaljer

LDO sin Kontroll av 50 kommuners redegjørelse for likestilling

LDO sin Kontroll av 50 kommuners redegjørelse for likestilling LDO sin Kontroll av 50 kommuners redegjørelse har i 2007 kontrollert og vurdert 50 kommuners redegjørelser for likestilling. 2 Kontroll REPORT: av 50 kommuners redegjørelse for For likestilling equality

Detaljer

Ragni Hege Kitterød. Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. 2005/22 Rapporter Reports

Ragni Hege Kitterød. Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. 2005/22 Rapporter Reports 2005/22 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Når mor og far bor hver for seg Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter

Detaljer

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009 Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver 20.10.2009 1 Læringsmiljøutvalg - en gjennomgang av årsrapporter fra 2007-2009 1.0 Innledning

Detaljer

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?

Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet? Av Søren Brage, Inger Cathrine Kann og Ola Thune 1 Sammendrag Det har lenge vært framholdt at rundt ti prosent av de sysselsatte står for

Detaljer

Hva sier Bibelen? Gunnar Elstad 6. Å leve med sin seksualitet Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag.

Hva sier Bibelen? Gunnar Elstad 6. Å leve med sin seksualitet Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag. Gunnar Elstad 6. Å leve med sin seksualitet Fra boken «Livshistorie og følelser», Lunde Forlag. Kroppen vår, utseendet og seksualiteten, er ofte viktigere for oss enn vi tror. Det at vi er trygge i rollen

Detaljer

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! 1 2 Frivillighet Norge 2012 Sammen blir vi sterkere og mer nysgjerrige! Frivillighet Norge oppfordrer tradisjonelle

Detaljer

Mestring av angst: Et treningsprogram (1)

Mestring av angst: Et treningsprogram (1) Mestring av angst: Et treningsprogram (1) Det mest effektive en kan gjøre for å få mindre angst, er å utsette seg for den på en planlagt og systematisk måte. Ved å være i situasjoner som er angstskapende,

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles?

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvnproblemer hvordan skal de behandles? Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Søvnproblemer rammer mange

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer