RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

Transkript

1 RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede og berørte skal få tilgang på gode kunnskaps- og erfaringsbaserte råd i forhold til hvordan de enkelte og familier kan forberede seg til den kommende rettsaken. Oppdatert informasjon og råd vil også legges ut på helsenorge.no og krisepsyk.no. Innledning Det nærmer seg rettsaken etter terroren den Som enkeltpersoner og familie vil dere måtte forholde dere til den forestående rettssaken. Det kan være svært ulike meninger og behov med hensyn til hvor mye og hvor nært dere ønsker å følge den. Noen vil ønske å forholde seg til saken i minst mulig grad. Noen vil være så tett på rettssaken som mulig, helst inne i den salen det foregår. Det vil ikke være mulig for de fleste. Saken vil bli overført til tilstøtende lokaler i Oslo tinghus, og det vil legges til rette for overføring til rettslokaler landet over, slik at saken kan følges av de som er berørt. Oslo tingrett arbeider for at alle etterlatte skal få muligheten for å følge saken en dag eller to i hovedforhandlingssalen i Oslo. Saken vil ta lang tid og det er avsatt 10 uker. Før saken starter, vil det foreligge en tidsplan hvor det vil fremgå hva retten vil behandle den enkelte uke og dag. Dette vil kunne være et godt hjelpemiddel i planleggingen for de familiene som ønsker å følge deler av saken. Planen bør gjennomgås med bistandsadvokat, og sammen med denne avklare hvilke deler av rettssaken man vil følge. Fordi vi vet at tiden før og under rettssaken blir spesiell, vil vi gjerne få komme med noen betraktninger og råd som kan være til hjelp for dere. Før disse utdypes, skal vi kort oppsummere noen hovedpunkter: Respekter at det er svært ulike behov i forhold til hvor mye en ønsker å følge med i saken Forsøk å begrense det du utsetter deg for (som vi i det følgende kaller eksponering) til en daglig kort oppdatering Vær forberedt på at gjerningsmannen får mye fokus, mer enn dere som ble rammet Det vil være normalt å kjenne noe mer på lignende reaksjoner som under og etter 22. juli Greier du å redusere eksponering, vil du sannsynligvis bli mindre urolig Bruk metoder som har virket for deg før for å håndtere vanskelige situasjoner Om du trenger ekstra støtte, bruk ditt nettverk, din lokale støtteperson og din bistandsadvokat Legg opp en felles strategi for å møte rettssaken i familien. Husk at barn også må forberedes på rettssaken 1

2 Vi er alle forskjellige / Respekter hverandres ulikheter Mennesker som møter stressfylte situasjoner har svært ulike måter å møte dem på. Noen ønsker å gå mer inn i det som skjer, følge tettere med, og få med seg utviklingen i saken kontinuerlig. Andre forsøker å la den få minst mulig plass. Det er ikke slik at det finnes en mestringsmåte som fungerer for alle. Mange av dere som har levd en stund har lært hvordan dere best håndterer slike situasjoner, mens dere som er yngst har mindre erfaring. Aksepter at dere er forskjellig innen en familie og respekter ulike håndteringsmåter. Noen vil være så tett på rettssaken som mulig, helst inne i den salen det foregår. Det vil ikke være mulig for de fleste. Andre vil følge deler av det som skjer via internett-overføring til 17 andre rettssaler i Norge eller i tilstøtende lokaler i Oslo. Mange vil nok spesielt ønske å følge med de første dagene i saken som starter 16. april, kanskje noe mindre underveis, og så mer intensivt når saken går mot sin avslutning og når dommen faller. Saken vil ta lang tid og det er avsatt 10 uker. Det vil også være noen som vil ønske å forholde seg til saken i minst mulig grad og som vil forsøke å skjerme seg fra denne. Vi vil fraråde at unge mellom 16 og 18 år som ikke eventuelt er innkalt som vitne, å være tilstede i rettssalen. Om så skal skje, må de ha følge av foreldre og tilstedeværelse bør begrenses mest mulig. I tillegg bør de om mulig forberedes på hva som kommer av beskrivelser, detaljer og bilder. Det er forståelig at de ønsker å være til stede, men eksponering for sterke bilder og beskrivelser er en potensielt traumatiserende situasjon som kan forårsake psykiske ettervirkninger. Deres informasjonsbehov kan imidlertid være stort og kan møtes ved at bistandsadvokat i samarbeid med foreldre gir presis, ærlig og utfyllende informasjon om det som skal fremlegges i retten. Den faglige vurderingen konkluderer med at barn under 16 år ikke bør være tilstede. Begrens hvor mye dere utsetter dere for Vi vet at det for mange er viktig å få innsikt i hva som skjedde, samtidig som dette kan bli en sterk påkjenning. Fordi bevisføringen vil pågå i flere uker i åpen rett vil man kunne få sterke inntrykk gjennom bilder, filmer, innholdet av obduksjonsrapporter, o.lign. Journalister vil daglig skrive om det som skjer inne i, og utenfor rettssalene. Det er også slik at det som presenteres ikke er lagt til rette for de som er rammet av terroren, men for retten som skal danne seg en mening om saken basert på en detaljert gjennomgang. Det kan føles sterkt ubehagelig og kjennes urovekkende at gjerningsmannen får så stor plass, mens de som er rammet har mindre fokus. Den sterke eksponeringen kan medføre at reaksjoner som dere opplevde den 22. juli og den nærmeste tiden etterpå, vil komme tilbake og bli mer plagsomme. Spesielt for dere som overlevde vil mye av det som kommer frem under rettssaken kunne reaktivere frykt og andre reaksjoner som dere opplevde underveis på Utøya og i tiden etter. Derfor vil vi anbefale at dere tenker dere godt om og i tillegg diskuterer i familien hvor mye dere vil la dere eksponere for dette. Dere må balansere behovet for å vite mot den økning i uro og smerte som kan forventes ved å følge saken. Vi vil råde dere til å begrense direkte tilstedeværelse og hvor mye dere daglig tar inn og kanskje velge det som er viktigst å få innsikt i, og velge vekk mye av det andre. En kan f.eks. avgrense tilstedeværelse i rettssal/rettslokale til å følge sin egen sak når den behandles. Vi er klar over at behovene her er ulike, men vet av erfaring at begrensning av eksponering kan være fornuftig. En annen grunn til å begrense tidsbruk og fokus rundt rettssaken er at det er svært viktig å forsøke å opprettholde deltakelse i skole- og arbeidsliv. Det å opprettholde sitt normale liv gir kontinuitet og trygghet i hverdagen. Det gir et signal om at verden, tross alt, går videre. Vi vil gi et klart råd om å forsøke å begrense hva dere leser, hører eller ser i media. Forskning viser tydelig at jo mer en tar inn av mediereportasjer, desto mer kan en plages av etterreaksjoner. Vi mener ikke at en lar være å følge med, men anbefaler at dere begrenser dette for eksempel til en daglig oppdatering mot slutten av ettermiddagen. Om dere har en bistandsadvokat som følger saken, 2

3 kan dere be denne om en slik oppsummering. Det er en del som opplever at de må få med seg alt. Dette kan en få kontroll over ved gradvis å begrense hvor mye en tar inn. Selv om det kan kjennes godt å chatte, være på Facebook med andre i samme situasjon osv., kan mye tid på disse medier gjøre at tankene på det som skjedde og skjer holdes svært nær. Dette kan være med å bestemme både tanker og reaksjoner på det som skjer. Derfor kan det være lurt å begrense denne aktiviteten. Det er bare den enkelte som vil kjenne hva som er best for seg: For noen betyr støtten ved å kunne være i kontakt med andre så mye at det oppveier den positive virkning det kan ha å få pause fra det som skjer under rettsaken. Hovedtemaet i straffesaken Enhver strafferettssak skal ifølge norsk lov ha fokus på gjerningsmannen og hans handlinger for å belyse saken best mulig. Når saken kommer opp for retten vil det avholdes en hovedforhandling. Det er de bevisene og det som fremkommer der, som danner grunnlag for dom i saken. Hovedtemaet for rettssaken er hva tiltalte har gjort og hvorfor. Tiltalte vil få anledning til å forklare seg ut fra sin verdensforståelse og forståelse av situasjonen. På forhånd vet vi at hans forståelse er ekstrem. Det er stor grunn til å anta at den tiltaltes forklaringer vil oppleves meget krenkende og at dere som er berørte i saken vil få langt mindre plass og ivaretakelse enn dere fortjener. Dette kan det være klokt å forsøke å forberede og innstille seg på. For de av dere som har fått oppnevnt bistandsadvokat, er det denne som skal ivareta deres interesser i saken, og gi hjelp og støtte. Mulige utfall av rettssaken Rettssaken har ikke mange utfall. Gjerningsmannen har utført disse handlingene og kan enten bli dømt til fengsel, forvaring, eller han kan bli kjent strafferettslig utilregnelig (syk) og det vil bli avsagt dom for overføring til tvungent psykisk helsevern. Uansett er det grunn til å anta at gjerningsmannen ikke vil slippe ut i samfunnet i overskuelig fremtid. Under fellessamlingen har dere fått konkret informasjon om mulige utfall. Det er også slik at rettens dom kan ankes, slik at det blir en ny rettssak. Saken vil da komme opp i lagmannsretten, og skyldspørsmålet skal avgjøres av en jury, bestående av 10 legmenn/kvinner. Det er vanskelig å si når dette eventuelt kan bli. Hvis saken ankes herfra kommer den til Høyesteretts ankeutvalg som må godkjenne at saken kan fremmes for Høyesterett. Bruk mestringsstrategier som virker for deg Hva som hjelper den enkelte i å hanskes med påkjenninger og stress er svært forskjellig. Vi tror at det er lurt at dere finner måter å dempe eventuell uro og stressbelastning under den lange rettssaken. Mange har gjennom erfaring funnet ut hva som best roer dem når noe er psykisk slitsomt eller belastende. Bruk det som dere tidligere har merket hjelper dere til å stresse ned, altså de mestringsmekanismer som virker for akkurat deg. Det vi kan si fra erfaring er at følgende råd har hjulpet mange: Ring, snakk med, eller vær sammen med noen. Mange opplever at det å være med andre og gjøre hyggelige ting, eller snakke om situasjonen om en har behov for det, er til god nytte Innhent fakta for å få klarlagt ting dersom det er noe du tenker mye på. Du kan f.eks. spørre bistandsadvokat eller støtteperson Bruk musikk, hvile, fysisk aktivitet og avslapping for å redusere spenning. Dette er et av de viktigste råd vi kan gi. Slike stressmestringsmetoder sikrer at du beholder overskudd og energi Forsøk i størst mulig grad å opprettholde dine vanlige rutiner Pass på dine søvnrutiner, slik at du får den søvn du trenger. Sover du dårlig finnes det gode søvnråd bl.a. her: Gjør gjerne noe hyggelig som tar tankene bort fra rettssaken 3

4 Støtten under en rettssak / Ta imot støtte som tilbys Vi tror ikke det er grunn til å tro at dere vil få nye, store problemer som følge av at rettssaken kommer opp, spesielt hvis dere følger de forholdsregler som er nevnt tidligere. Den kontaktpersonen som du/dere har fått i kommunen kan likevel være en god støtte under prosessen. De som har kontakt med helsetjenesten vil kunne oppsøke sin behandler eller tematisere rettsprosessen i behandlingskontakten. Slik som tidligere, bør det være lav terskel til å ta kontakt med fastlegen dersom det skulle oppstå behov for det. De som skal vitne vil kunne få tilbud om vitnestøtte. Informasjon om ordningen kan fås gjennom bistandsadvokat (se også domstol.no). Det viktigste er likevel å bruke aktivt sitt umiddelbare nettverk, familie og venner. Vi tror at de fleste vil mestre situasjonen bra, selv om det kan være en påkjenning med all den oppmerksomhet som gjerningsmann og hendelsene på ny får. Bistandsadvokatene har en viktig støtterolle fordi de vil formidle informasjon og oppdatere dere fra rettssalen. Helsedirektoratet vil understøtte domstolene rundt i landet med helsefaglige råd. Mange av dere er i en skole/studie-situasjon. Våren er også eksamenstid. Det kan skape utfordringer for dere og det er lurt å snakke med lærere/forelesere om dette. Dette kan innebære at dere får ekstra støtte fra disse, eller det kan være at det er behov for ekstra tid til eksamen. Det er laget egen informasjon omkring skolesituasjonen som kan være nyttig å kikke på (udir.no/laringsmiljo/beredskap-og-krisehandtering/veiledere-i-krisepedagogikk/). Håndtering i familien / Legg opp en familiestrategi Rettssaken vil sannsynligvis påvirke hver enkelt av dere og familien som helhet. Det kan være lurt på forhånd å legge en strategi for hvordan dere samlet kan møte tiden rundt rettssaken. Dere kan f.eks. ta en kort daglig prat den første og siste uken av rettssaken for å oppdatere dere på hvordan dette oppleves og for å dele viktig informasjon som en eller flere av dere har fanget opp. Vi tror, som formidlet tidligere, at det vil være bra å unngå for mye eksponering for rettssaken enten i form av å være til stede eller følge med i media. Her må en være fleksibel fordi familiemedlemmers behov er ulike. Vi anbefaler at familien forsøker å leve så normalt som mulig med fellesmåltider hvor samtalen i størst mulig grad dreier seg om andre ting enn rettssaken. En del overlevende bor ikke i sin opphavsfamilie lenger og kontakt over telefon eller samvær kan være viktig i perioden som rettssaken pågår. Behovet for støtte og nærhet kan kjennes sterkere, slik at telefonsamtaler heller ikke bare behøver å dreie seg om rettssaken. Der noen av dere nå bor utenfor hjemmet f.eks. på et studiested kan daglige eller hyppige telefonsamtaler være nyttige. Det gir trygghet for begge parter. Ikke bare la samtalene handle om rettssaken, men om andre daglige ting i tilværelsen. RÅD TIL DERE SOM HAR BARN I FAMILIEN Vi vil gi noe informasjon til dere som har barn under 16 år i familien. Ofte undervurderer vi hva små barn kan ha fått med seg av alt som foregår, samtidig som deres forståelse kan være mangelfull. Samtidig kan vi overvurdere hva ungdom vet om rettssystemet og undervurdere deres behov for å forstå hva som skjer. Det er viktig å forstå at uten fakta og kunnskap, også om rettssaken, blir forståelsen mangelfull. Overlatt til seg selv eller til samtaler med jevnaldrende barn (og unge) kan misforståelser, rykter, frykt og fantasier ofte råde grunnen alene. 4

5 Derfor er våre råd: Gi barna presis informasjon og gode forklaringer, men det som sies til barn om rettssaken må være tilpasset deres alder og forstand Det er voksnes oppgave med enkle ord å forklare at det som skjer under en rettssak er følgende: o Det er noen som i retten anklager han som har drept påtalemyndigheten ved aktor. Aktors oppgave er å lære bort saken til dommerne o Det er noen som har som oppgave å forsvare gjerningsmannen forsvarer o Det er noen som har som oppgave å passe på interessene til dem som er rammet av gjerningsmannens handlinger bistandsadvokater o Det er fem dommere som avgjør saken. To dommere er fagdommere og tre er ikkejurister. Sammen avgjør de både skyldspørsmålet og reaksjonen, - utmåling av straff eller overføring til tvungen psykisk helsevern. Som foreldre skal dere forene to perspektiver, det som har med ivaretakelse og omsorg å gjøre og det pedagogiske. Den forklaring som gis skal dempe unødig uro og angst for at slike drap skal skje der barna er. Foreldre skal signalisere trygghet og omsorg. Det ivaretakende perspektivet er viktigst for de minste som forstår minst. Generelt opplever ikke små barn at ting blir farligere fordi man snakker om dem. Det andre perspektivet er det pedagogiske. Da tenker vi på at barna også skal kunne forstå/ta inn at et menneske kan gjøre det gjerningsmannen har gjort. Det er ikke enkelt, fordi det er vanskelig å forstå for voksne også. Det kan være naturlig å lansere begreper som feiltanker og «tankeforstyrrelser» som mentale knagger for barnas forståelse. Det vil si at disse feile og forstyrrede tankene har fått utvikle seg fordi han har levd i en egen verden på internett hvor han har hatt kontakt med andre med feiltanker. Etter hvert har han tenkt seg at han er med i en krig. Noen mener at han derfor er syk og ikke kan dømmes til fengsel, mens andre mener at fordi han har planlagt dette så nøye, så kan han ikke være syk. Dere kan også forklare at noen med lang erfaring fra å snakke med mennesker med tankeforstyrrelser har snakket med gjerningsmannen og de har skrevet en rapport hvor de mener han er syk. Disse kalles psykiatere. Andre psykiatere er uenige med disse og nå er det en ny gruppe med psykiatere som skal undersøke han. Men det er dommerne som skal bestemme. Det viktigste budskapet til barna er at slike alvorlige tankeforstyrrelser er veldig sjeldne. Rettssaken vil få stor plass i nyhetsmedia. Det er viktig at dere som foreldre er reflekterte over hva barna får se, når de får se, hvor ofte de ser og hvem som er tilstede når de ser. Med de sterke bildene som igjen vil rulle over skjermen er det all grunn til at foreldre husker hvor av-knappen er slik at barn ikke unødig utsettes for dramatiske bilder. Mange sterke beretninger vil ligge tilgjengelig på internett. Foreldre kan begrense barns kontinuerlige terroreksponering ved å velge sine nyhetssendinger og følge med barnas internettbruk. Dere kan legge vekt på å se nyheter sammen med barna dersom barna er opptatt av hva som skjer, og dere kan også aktivt gjøre andre, vanlige, hverdagslige ting med barna når dere merker at barna blir mer urolige over situasjonen. Spør også barna om hva de har sett eller lest når dere ikke var til stede, slik at dette eventuelt kan samtales om og dere kan få en forståelse av hva de har forstått. Vi vil anbefale at dere gir korte oppsummeringer av det som kommer frem under rettssaken til barn som er opptatt av saken og ellers bestreber dere på en åpen samtale med barna. Det vil si at dere hører hvilke tanker barna har, og lar det være styrende for den videre samtalen. Ta initiativ for å snakke med dem når noe er viktig, andre ganger kan dere være lydhøre for hva barna selv tar opp, og svare dem så sannferdig som dere kan på det de spør om. Her som ellers er det viktig å lytte og «ta tur»; dvs. noen ganger gå foran i samtalen og noen ganger å følge etter. 5

6 Det viktige er å berøre de tanker barna gjør seg om en virkelighet som ikke kan stenges ute i det moderne mediesamfunnet. Er de uinteressert i saken, skal de få lov til å slippe stadig å måtte snakke om den. RÅD I FORHOLD TIL KONTAKT MED PRESSEN Mange av dere vil bli kontaktet av media i forbindelse med rettssaken. Vi vil gjerne at dere tenker på at det er svært ulike meninger om mange forhold rundt håndtering av det som skjedde, om gjerningsmannen og om hvordan situasjonen skal håndteres. Det dere sier til pressen leses av mange av de andre som også er berørt av det som skjedde, som etterlatte, overlevende eller pårørende. Det du da sier kan oppleves vondt og vanskelig av en annen og vi henstiller dere til å tenke i gjennom at det du sier kan oppleves urovekkende eller vondt av en annen. Vi ønsker ikke å gi råd om å la være å snakke med media, men være varsom så dere ikke gjør vondt verre for andre. Vi har sammenfattet noen råd til dere basert på erfaringer som andre har gjort i forbindelse med andre alvorlige hendelser. Vi håper disse kan være nyttige: Du kan si nei til å la deg intervjue/snakke med pressen. Du kan også spørre journalisten om hva han/hun vil spørre om før du sier ja, eller få noe betenkningstid før du sier ja. Om du sier ja, behøver du ikke svare på alle spørsmål som stilles, og du kan også avbryte et intervju underveis. Du kan si nei til å fotograferes, eller til hvordan de vil fotografere deg. For å unngå feilsitering og også forberede deg selv på oppslaget, bør du i forkant av intervjuet be om å få se det som skal skrives. Under sitatsjekk kan du be journalist gjenta om du blir usikker på om noe bør være med. La gjerne en annen som kjenner hendelsen, være en ekstra kvalitetskontroll på det som skal trykkes. Tenk igjennom hva du vil si, og om det du sier kan ha noen negativ virkning for deg eller din familie. Hvis det er opptreden på TV, spør deg selv om du ønsker å bli en offentlig person for en kort periode, da mange vil kjenne deg igjen. Vær forsiktig med å være bombastisk. Det er lett at ting forskyver seg i minnet. Om en uttaler seg svært sikkert om ting, som senere viste seg å være ens opplevelse mer enn fakta, kan en kjenne seg dum i etterkant. Om du merker at journalisten vil ha deg til å si ting som du ikke føler du kan stå inne for, eller du sier noe som du senere angrer, så si ifra - eventuelt la noen andre kontakte journalisten. Mange journalister er flinke til å lytte, men ikke la deg forføre av setninger som det vil gjøre deg godt å fortelle historien din, folk har et behov for å vite. Om du trenger noen å snakke med, skal ikke dette behovet fylles av en journalist. Ikke la dine barn (under 16 år) bli intervjuet. Vær klar over at journalistene ofte ikke har ansvar for overskrifter, størrelse og plassering av bilder. Det er sterkt å få sitt bilde på førstesiden, eller å få en stor overskift som du synes ikke passer til det du sa. Dette kan du si ifra om, selv om du likevel må regne med å løpe en viss risiko. 6

7 For mange er det slitsomt å se visse bilder trykket på nytt og på nytt, som illustrasjon til en hendelse. Be om å få vite om når dette skjer, dersom det er bilder som du er med på eller har gitt til pressen. Bygget på informasjon fra Oslo Tingrett og (Senter for Krisepsykologi) 7