Råd og rettigheter i forbindelse med rettsoppgjøret etter terrorhandlingene

Transkript

1 ij Helsedirektoratet Landets fylkesmenn Deres ref.: Saksbehandler: SBH Vår ref.: 12/1901 Dato: Råd og rettigheter i forbindelse med rettsoppgjøret etter terrorhandlingene Regjeringen er opptatt av at alle rammede og berørte skal få tilgang på koordinert informasjon og gode kunnskapsbaserte og erfaringsbaserte råd i forhold om hvordan man kan forberede seg til den kommende rettsaken. Det vises også til brev av om helseberedskap i forbindelse med rettsoppgjøret. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Helsedirektoratet en koordinerende rolle på direktoratsnivå for å støtte HODs oppdrag i å koordinere departementenes arbeid etter Som et ledd i dette arbeidet er det samlevutarbeidet informasjon fra Helsedirektoratet, Oslo Tingrett, Utdanningsdirektoratet, Lånekassen, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Fylkesmennene bes om å videreformidle denne informasjonen til sine kommuner og rammede og berørte. Brevet vil gjøres tilgjengelig for bistandsadvokatene og støttegruppa, samt legges på relevante nettsider. I slutten av mars vil det sendes ut mer utfyllende informasjon fra Oslo Tingrett om rettsprosessen. Dette kan være nyttig blant annet i planleggingen av helseberedskap. Informasjon om rettsprosessen og overføring av lyd og bilde til 17 lokale tingretter Rettsaken planlegges gjennomført fra og med 16. april Oslo tingrett og Domstolsadminstrasjonen vil legge til rette for at rettsaken om angrepene overføres med lyd og bilde til 17 domstoler rundt i landet. Se vedlegg 1 for utfyllende informasjon. Helsefaglige råd om forberedelser til rettsaken Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede og berørte skal få tilgang på gode kunnskapsog erfaringsbaserte råd i forhold til hvordan de enkelte og familier kan forberede seg til den kommende rettsaken. Senter for Krisepsykologi har derfor fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Se vedlegg 2 for råd fra Senter for krisepsykologi. Oppdatert informasjon og råd vil også legges ut på helsenorge.no og krisepsyk.no. Helsetjenester og familievernkontor Både de rammede og berørte og deres nære bør ha lav terskel for å ta kontakt med hjelpeapparatet i tiden framover dersom det er behov for det. Behovet for eventuell oppfølging kan variere i forhold til ulike faser i rettsaken. Kommunene der domstolene er lokalisert har ansvar for helseberedskap knyttet til selve rettsaken. Helsedirektoratet har også bedt Fylkesmennene om bistand til å påse at berørte kommuner tilbyr tilstrekkelig helsemessig og Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avd. nasicnalt folkehelsearbeic; G.ue Huus. fif.: Postb ks 7000 St. Olays plass Osic Besossadressa UHvetsHtetsgaa 2. Oslo Oro opstmottakhelsad,r.nn

2 psykososial oppfølging av sine rammede og berørte innbyggere før, under og etter rettsaken. Informasjon om helsehjelp finnes også på helsenorge.no. Personer som har språklige hindre for å kunne nyttiggjøre seg et hjelpetilbud, har rett til tolketjenester. I tillegg til tilbud i helsevesenet har Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) 54 familievernkontorer rundt om i hele landet som kan tilby hjelp og støtte til familier. Kontorene kan kontaktes direkte, uten henvisning, og tilbudene er gratis. Se vedlegg 3. Skole Utdanningsdirektoratet får spørsmål fra skoler om føring av fravær og vurdering med karakter i forbindelse med rettsaken. Flere eksamener starter i begynnelsen av mai. Dette kan by på utfordringer for en del elever. Det finnes også elever som vil bli innkalt som vitner i forbindelse med rettssaken. I tillegg kan de berørte elevene få sterke påkjenninger, blant annet av mediebildet. Informasjon om hvordan skoler kan tilrettelegge for berørte elever finner du på fol in. Vedlagt ligger spørsmål og svar på noen av de vanligste spørsmålene fra elever. Høyskoler og universitet Velferdstilbudene ved studiestedene har vært ekstra viktige etter 22. juli. Statsråd Tora Aasland har bedt Universitetene og høyskolene om å utvise forståelse og fleksibilitet i den situasjonen som mange kan oppleve i forbindelse med rettsaken. Studenter ved høyskoler eller universitet, som har behov for spesiell tilrettelegging av eksamen (ekstra tid eller utsatt eksamen), må ta kontakt med studieveileder/studieadministrasjon/servicetorg eller lignende ved egen institusjon for å få konkret informasjon om hva som er mulig i henhold til det lokale regelverket. Lånekassen Lånekassen har ordninger for omgjøring av lån til stipend ved sykdom. Høsten 2011 ble det i tillegg til den ordinære sykestipendordningen som gjelder elever og studenter som er helt studieuføre, vedtatt en midlertidig ordning med omgjøring av lån til stipend for elever og studenter som er delvis studieuføre (minst 50 prosent). Reglene for omgjøring av lån til stipend under sykdom finnes her: htt :// men /Forskrifter/Tildelin -av-stotte /femte-del- S esielle-ordnin er/#16475 Nærmere orientering om sykestipend finnes på: htt :// /Sti end-o -lan/s kdom/ Informasjonen vil også være tilgjengelig på følgende nettsider: e.no fol in. Vennlig hilsen Toril Lahnstein e.f. divisjonsdirektør Anette Mjelde avdelingsdirektør 2

3 Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Vedlegg 1 Informasjon rettsprosessen.pdf Vedlegg 2 Råd i forhold til rettsaken.pdf Vedlegg 3 Informasjon om familievernkontor.pdf Vedlegg 4 Informasjon til elever og privatister.pdf Kooi: Oslotingrett Utdanningsdirektoratet Barne- ungdoms- og familiedirektoratet Kunnskapsdepartementet Lånekassen Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet Arbeids- og velferdsdirektoratet Den Nasjonale støttegruppen etter 22. juli hendelsene

4 Vedlegg 1: Informasjon om rettsprosessen og overføringen av lyd og bilde til 17 lokale tingretter Rettsaken etter planlegges gjennomført i Oslo tingrett fra og med 16. april Den er beregnet til å vare i ca 10 uker - 4 til 5 rettsdager i uken. Svært mange har en rolle i straffesaken (tiltalte, 4 forsvarere, 2 statsadvokater, 4 sakkyndige, 160 bistandsadvokater og ca 780 fornærmede og etterlatte i saken). I tillegg kommer etterlatte som ikke har fått oppnevnt bistandsadvokat, for eksempel søsken. Mange etterlatte og fornærmede har vist stor interesse av å følge saken journalister er ventet fra 20 land. I Oslo tingrett vil en del etterlatte, fornærmede som skal vitne og bistandsadvokater kunne følge saken i hovedforhandlingssalen. Det vil bli overført lyd og bilde til tilstøtende rettssaler i samme etasje, samt til to lokaler på Grand Hotell. Lokalene på Grand Hotel er tiltenkt etterlatte og sterkt skadde som ønsker roligere omgivelser med mindre presse tilstede. Oslo kommune stiller med beredskapsteam som vil sørge for helsemessig og psykososial beredskap i Tinghuset og på Grand Hotell. Disse sørger for tilgjengelige skjermingsrom for berørte som måtte trenge det. Beredskapsteamene er forberedt på samarbeid med Oslo legevakt ved behov for omfattende tiltak, og behov for legehjelp. Vitner i saken følges opp av sine bistandsadvokater etter vanlige prosedyrer den tid de er i Oslo. Lyd og bilde fra rettsaken vil også bli overført til 17 domstoler rundt om i landet. Hensikten er å gi et tilbud om å følge saken nærmere eget hjemsted. Her vil fornærmede og etterlatte kunne følge saken. Oslo tingrett har ennå ikke avgjort om det skal være åpent for lokalpressen og alminnelig publikum. Det vil være bistandsadvokat tilstede. En til to rettsbetjenter vil også være tilstede i alle de 17 rettslokalene. Disse vil påse at overføringen skjer i ryddige og verdige former. De 17 rettslokalene er: Fredrikstad tingrett Hedmarken tingrett, Hamar Drammen tingrett Ringerike tingrett, Hønefoss Tønsberg tingrett Nedre Telemark tingrett, Skien Kristiansand tingrett Jæren tingrett, Sandnes Haugaland tingrett, Haugesund Bergen tingrett Sunnmøre tingrett, Ålesund Nordmøre tingrett, Kristiansund Sør-Trøndelag tingrett, Trondheim Inn-Trøndelag tingrett, Steinkjer Salten tingrett, Bodø Nord-Troms tingrett, Tromsø Alta tingrett

5 Senter for Krisepsykologi AS me Fortunen 7,5013 Bergen Tlf , Fax RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede og berørte skal få tilgang på gode kunnskaps- og erfaringsbaserte råd i forhold til hvordan de enkelte og familier kan forberede seg til den kommende rettsaken. Oppdatert informasjon og råd vil også legges ut på helsenorge.no og krisepsyk.no. Innledning Det nærmer seg rettsaken etter terroren den Som enkeltpersoner og familie vil dere måtte forholde dere til den forestående rettssaken. Det kan være svært ulike meninger og behov med hensyn til hvor mye og hvor nært dere ønsker å følge den. Noen vil ønske å forholde seg til saken i minst mulig grad. Noen vil være så tett på rettssaken som mulig, helst inne i den salen det foregår. Det vil ikke være mulig for de fleste. Saken vil bli overført til tilstøtende lokaler i Oslo tinghus, og det vil legges til rette for overføring til rettslokaler landet over, slik at saken kan følges av de som er berørt. Oslo tingrett arbeider for at alle etterlatte skal få muligheten for å følge saken en dag eller to i hovedforhandlingssalen i Oslo. Saken vil ta lang tid og det er avsatt 10 uker. Før saken starter, vil det foreligge en tidsplan hvor det vil fremgå hva retten vil behandle den enkelte uke og dag. Dette vil kunne være et godt hjelpemiddel i planleggingen for de familiene som ønsker å følge deler av saken. Planen bør gjennomgås med bistandsadvokat, og sammen med denne avklare hvilke deler av rettssaken man vil følge. Fordi vi vet at tiden før og under rettssaken blir spesiell, vil vi gjerne få komme med noen betraktninger og råd som kan være til hjelp for dere. Før disse utdypes, skal vi kort oppsummere noen hovedpunkter: Respekter at det er svært ulike behov i forhold til hvor mye en ønsker å følge med i saken Forsøk å begrense det du utsetter deg for (som vi i det følgende kaller eksponering) til en daglig kort oppdatering Vær forberedt på at gjerningsmannen får mye fokus, mer enn dere som ble rammet Det vil være normalt å kjenne noe mer på lignende reaksjoner som under og etter 22. juli Greier du å redusere eksponering, vil du sannsynligvis bli mindre urolig Bruk metoder som har virket for deg før for å håndtere vanskelige situasjoner Om du trenger ekstra støtte, bruk ditt nettverk, din lokale støtteperson og din bistandsadvokat Legg opp en felles strategi for å møte rettssaken i familien. Husk at barn også må forberedes på rettssaken 1

6 Vi er alle forsk'elli e Res ekter hverandres ulikheter Mennesker som møter stressfylte situasjoner har svært ulike måter å møte dem på. Noen ønsker å gå mer inn i det som skjer, følge tettere med, og få med seg utviklingen i saken kontinuerlig. Andre forsøker å la den få minst mulig plass. Det er ikke slik at det finnes en mestringsmåte som fungerer for alle. Mange av dere som har levd en stund har lært hvordan dere best håndterer slike situasjoner, mens dere som er yngst har mindre erfaring. Aksepter at dere er forskjellig innen en familie og respekter ulike håndteringsmåter. Noen vil være så tett på rettssaken som mulig, helst inne i den salen det foregår. Det vil ikke være mulig for de fleste. Andre vil følge deler av det som skjer via internett-overføring til 17 andre rettssaler i Norge eller i tilstøtende lokaler i Oslo. Mange vil nok spesielt ønske å følge med de første dagene i saken som starter 16. april, kanskje noe mindre underveis, og så mer intensivt når saken går mot sin avslutning og når dommen faller. Saken vil ta lang tid og det er avsatt 10 uker. Det vil også være noen som vil ønske å forholde seg til saken i minst mulig grad og som vil forsøke å skjerme seg fra denne. Vi vil fraråde at unge mellom 16 og 18 år som ikke eventuelt er innkalt som vitne, å være tilstede i rettssalen. Om så skal skje, må de ha følge av foreldre og tilstedeværelse bør begrenses mest mulig. I tillegg bør de om mulig forberedes på hva som kommer av beskrivelser, detaljer og bilder. Det er forståelig at de ønsker å være til stede, men eksponering for sterke bilder og beskrivelser er en potensielt traumatiserende situasjon som kan forårsake psykiske ettervirkninger. Deres informasjonsbehov kan imidlertid være stort og kan møtes ved at bistandsadvokat i samarbeid med foreldre gir presis, ærlig og utfyllende informasjon om det som skal fremlegges i retten. Den faglige vurderingen konkluderer med at barn under 16 år ikke bør være tilstede. Be rens hvor m e dere utsetter dere for Vi vet at det for mange er viktig å få innsikt i hva som skjedde, samtidig som dette kan bli en sterk påkjenning. Fordi bevisføringen vil pågå i flere uker i åpen rett vil man kunne få sterke inntrykk gjennom bilder, filmer, innholdet av obduksjonsrapporter, o.lign. Journalister vil daglig skrive om det som skjer inne i, og utenfor rettssalene. Det er også slik at det som presenteres ikke er lagt til rette for de som er rammet av terroren, men for retten som skal danne seg en mening om saken basert på en detaljert gjennomgang. Det kan føles sterkt ubehagelig og kjennes urovekkende at gjerningsmannen får så stor plass, mens de som er rammet har mindre fokus. Den sterke eksponeringen kan medføre at reaksjoner som dere opplevde den 22. juli og den nærmeste tiden etterpå, vil komme tilbake og bli mer plagsomme. Spesielt for dere som overlevde vil mye av det som kommer frem under rettssaken kunne reaktivere frykt og andre reaksjoner som dere opplevde underveis på Utøya og i tiden etter. Derfor vil vi anbefale at dere tenker dere godt om og i tillegg diskuterer i familien hvor mye dere vil la dere eksponere for dette. Dere må balansere behovet for å vite mot den økning i uro og smerte som kan forventes ved å følge saken. Vi vil råde dere til å begrense direkte tilstedeværelse og hvor mye dere daglig tar inn og kanskje velge det som er viktigst å få innsikt i, og velge vekk mye av det andre. En kan f.eks. avgrense tilstedeværelse i rettssal/rettslokale til å følge sin egen sak når den behandles. Vi er klar over at behovene her er ulike, men vet av erfaring at begrensning av eksponering kan være fornuftig. En annen grunn til å begrense tidsbruk og fokus rundt rettssaken er at det er svært viktig å forsøke å opprettholde deltakelse i skole- og arbeidsliv. Det å opprettholde sitt normale liv gir kontinuitet og trygghet i hverdagen. Det gir et signal om at verden, tross alt, går videre. Vi vil gi et klart råd om å forsøke å begrense hva dere leser, hører eller ser i media. Forskning viser tydelig at jo mer en tar inn av mediereportasjer, desto mer kan en plages av etterreaksjoner. Vi mener ikke at en lar være å følge med, men anbefaler at dere begrenser dette for eksempel til en daglig oppdatering mot slutten av ettermiddagen. Om dere har en bistandsadvokat som følger saken, 2

7 kan dere be denne om en slik oppsummering. Det er en del som opplever at de må få med seg alt. Dette kan en få kontroll over ved gradvis å begrense hvor mye en tar inn. Selv om det kan kjennes godt å chatte, være på Facebook med andre i samme situasjon osv., kan mye tid på disse medier gjøre at tankene på det som skjedde og skjer holdes svært nær. Dette kan være med å bestemme både tanker og reaksjoner på det som skjer. Derfor kan det være lurt å begrense denne aktiviteten. Det er bare den enkelte som vil kjenne hva som er best for seg: For noen betyr støtten ved å kunne være i kontakt med andre så mye at det oppveier den positive virkning det kan ha å få pause fra det som skjer under rettsaken. Hovedtemaet i straffesaken Enhver strafferettssak skal ifølge norsk lov ha fokus på gjerningsmannen og hans handlinger for å belyse saken best mulig. Når saken kommer opp for retten vil det avholdes en hovedforhandling. Det er de bevisene og det som fremkommer der, som danner grunnlag for dom i saken. Hovedtemaet for rettssaken er hva tiltalte har gjort og hvorfor. Tiltalte vil få anledning til å forklare seg ut fra sin verdensforståelse og forståelse av situasjonen. På forhånd vet vi at hans forståelse er ekstrem. Det er stor grunn til å anta at den tiltaltes forklaringer vil oppleves meget krenkende og at dere som er berørte i saken vil få langt mindre plass og ivaretakelse enn dere fortjener. Dette kan det være klokt å forsøke å forberede og innstille seg på. For de av dere som har fått oppnevnt bistandsadvokat, er det denne som skal ivareta deres interesser i saken, og gi hjelp og støtte. Muli e utfall av rettssaken Rettssaken har ikke mange utfall. Gjerningsmannen har utført disse handlingene og kan enten bli dømt til fengsel, forvaring, eller han kan bli kjent strafferettslig utilregnelig (syk) og det vil bli avsagt dom for overføring til tvungent psykisk helsevern. Uansett er det grunn til å anta at gjerningsmannen ikke vil slippe ut i samfunnet i overskuelig fremtid. Under fellessamlingen har dere fått konkret informasjon om mulige utfall. Det er også slik at rettens dom kan ankes, slik at det blir en ny rettssak. Saken vil da komme opp i lagmannsretten, og skyldspørsmålet skal avgjøres av en jury, bestående av 10 legmenn/kvinner. Det er vanskelig å si når dette eventuelt kan bli. Hvis saken ankes herfra kommer den til Høyesteretts ankeutvalg som må godkjenne at saken kan fremmes for Høyesterett. Bruk mestrin sstrate ier som virker for de Hva som hjelper den enkelte i å hanskes med påkjenninger og stress er svært forskjellig. Vi tror at det er lurt at dere finner måter å dempe eventuell uro og stressbelastning under den lange rettssaken. Mange har gjennom erfaring funnet ut hva som best roer dem når noe er psykisk slitsomt eller belastende. Bruk det som dere tidligere har merket hjelper dere til å stresse ned, altså de mestringsmekanismer som virker for akkurat deg. Det vi kan si fra erfaring er at følgende råd har hjulpet mange: Ring, snakk med, eller vær sammen med noen. Mange opplever at det å være med andre og gjøre hyggelige ting, eller snakke om situasjonen om en har behov for det, er til god nytte Innhent fakta for å få kiarlagt ting dersom det er noe du tenker mye på. Du kan f.eks. spørre bistandsadvokat eller støtteperson Bruk musikk, hvile, fysisk aktivitet og avslapping for å redusere spenning. Dette er et av de viktigste råd vi kan gi. Slike stressmestringsmetoder sikrer at du beholder overskudd og energi Forsøk i størst mulig grad å opprettholde dine vanlige rutiner Pass på dine søvnrutiner, slik at du får den søvn du trenger. Sover du dårlig finnes det gode søvnråd bl.a. her: htt : helse-ber en.no omoss avdelin er sovno Sider brosrer.as x Gjør gjerne noe hyggelig som tar tankene bort fra rettssaken 3

8 St tten under en rettssak Ta imot st tte som tilb s Vi tror ikke det er grunn til å tro at dere vil få nye, store problemer som følge av at rettssaken kommer opp, spesielt hvis dere følger de forholdsregler som er nevnt tidligere. Den kontaktpersonen som du/dere har fått i kommunen kan likevel være en god støtte under prosessen. De som har kontakt med helsetjenesten vil kunne oppsøke sin behandler eller tematisere rettsprosessen i behandlingskontakten. Slik som tidligere, bør det være lav terskel til å ta kontakt med fastlegen dersom det skulle oppstå behov for det. De som skal vitne vil kunne få tilbud om vitnestøtte. Informasjon om ordningen kan fås gjennom bistandsadvokat (se også domstolno). Det viktigste er likevel å bruke aktivt sitt umiddelbare nettverk, familie og venner. Vi tror at de fleste vil mestre situasjonen bra, selv om det kan være en påkjenning med all den oppmerksomhet som gjerningsmann og hendelsene på ny får. Bistandsadvokatene har en viktig støtterolle fordi de vil formidle informasjon og oppdatere dere fra rettssalen. Helsedirektoratet vil understøtte domstolene rundt i landet med helsefaglige råd. Mange av dere er i en skole/studie-situasjon. Våren er også eksamenstid. Det kan skape utfordringer for dere og det er lurt å snakke med lærere/forelesere om dette. Dette kan innebære at dere får ekstra støtte fra disse, eller det kan være at det er behov for ekstra tid til eksamen. Det er laget egen informasjon omkring skolesituasjonen som kan være nyttig å kikke på (udir.no/laringsmiljo/beredskap-og-krisehandtering/veiledere-i-krisepedagogikk/). Håndterin i familien Le o en familiestrate i Rettssaken vil sannsynligvis påvirke hver enkelt av dere og familien som helhet. Det kan være lurt på forhånd å legge en strategi for hvordan dere samlet kan møte tiden rundt rettssaken. Dere kan f.eks. ta en kort daglig prat den første og siste uken av rettssaken for å oppdatere dere på hvordan dette oppleves og for å dele viktig informasjon som en eller flere av dere har fanget opp. Vi tror, som formidlet tidligere, at det vil være bra å unngå for mye eksponering for rettssaken enten i form av å være til stede eller følge med i media. Her må en være fleksibel fordi familiemedlemmers behov er ulike. Vi anbefaler at familien forsøker å leve så normalt som mulig med fellesmåltider hvor samtalen i størst mulig grad dreier seg om andre ting enn rettssaken. En del overlevende bor ikke i sin opphavsfamilie lenger og kontakt over telefon eller samvær kan være viktig i perioden som rettssaken pågår. Behovet for støtte og nærhet kan kjennes sterkere, slik at telefonsamtaler heller ikke bare behøver å dreie seg om rettssaken. Der noen av dere nå bor utenfor hjemmet f.eks. på et studiested kan daglige eller hyppige telefonsamtaler være nyttige. Det gir trygghet for begge parter. Ikke bare la samtalene handle om rettssaken, men om andre daglige ting i tilværelsen. RÅD TIL DERE SOM HAR BARN I FAMILIEN Vi vil gi noe informasjon til dere som har barn under 16 år i familien. Ofte undervurderer vi hva små barn kan ha fått med seg av alt som foregår, samtidig som deres forståelse kan være mangelfull. Samtidig kan vi overvurdere hva ungdom vet om rettssystemet og undervurdere deres behov for å forstå hva som skjer. Det er viktig å forstå at uten fakta og kunnskap, også om rettssaken, blir forståelsen mangelfull. Overlatt til seg selv eller til samtaler med jevnaldrende barn (og unge) kan misforståelser, rykter, frykt og fantasier ofte råde grunnen alene. 4

9 Derfor er våre råd: Gi barna presis informasjon og gode forklaringer, men det som sies til barn om rettssaken må være tilpasset deres alder og forstand Det er voksnes oppgave med enkle ord å forklare at det som skjer under en rettssak er følgende: o Det er noen som i retten anklager han som har drept påtalemyndigheten ved aktor. Aktors oppgave er å lære bort saken til dommerne o Det er noen som har som oppgave å forsvare gjerningsmannen forsvarer o Det er noen som har som oppgave å passe på interessene til dem som er rammet av gjerningsmannens handlinger bistandsadvokater o Det er fem dommere som avgjør saken. To dommere er fagdommere og tre er ikkejurister. Sammen avgjør de både skyldspørsmålet og reaksjonen, - utmåling av straff eller overføring til tvungen psykisk helsevern. Som foreldre skal dere forene to perspektiver, det som har med ivaretakelse og omsorg å gjøre og det pedagogiske. Den forklaring som gis skal dempe unødig uro og angst for at slike drap skal skje der barna er. Foreldre skal signalisere trygghet og omsorg. Det ivaretakende perspektivet er viktigst for de minste som forstår minst. Generelt opplever ikke små barn at ting blir farligere fordi man snakker om dem. Det andre perspektivet er det pedagogiske. Da tenker vi på at barna også skal kunne forstå/ta inn at et menneske kan gjøre det gjerningsmannen har gjort. Det er ikke enkelt, fordi det er vanskelig å forstå for voksne også. Det kan være naturlig å lansere begreper som feiltanker og «tankeforstyrrelser» som mentale knagger for barnas forståelse. Det vil si at disse feile og forstyrrede tankene har fått utvikle seg fordi han har levd i en egen verden på internett hvor han har hatt kontakt med andre med feiltanker. Etter hvert har han tenkt seg at han er med i en krig. Noen mener at han derfor er syk og ikke kan dømmes til fengsel, mens andre mener at fordi han har planlagt dette så nøye, så kan han ikke være syk. Dere kan også forklare at noen med lang erfaring fra å snakke med mennesker med tankeforstyrrelser har snakket med gjerningsmannen og de har skrevet en rapport hvor de mener han er syk. Disse kalles psykiatere. Andre psykiatere er uenige med disse og nå er det en ny gruppe med psykiatere som skal undersøke han. Men det er dommerne som skal bestemme. Det viktigste budskapet til barna er at slike alvorlige tankeforstyrrelser er veldig sjeldne. Rettssaken vil få stor plass i nyhetsmedia. Det er viktig at dere som foreldre er reflekterte over hva barna får se, når de får se, hvor ofte de ser og hvem som er tilstede når de ser. Med de sterke bildene som igjen vil rulle over skjermen er det all grunn til at foreldre husker hvor av-knappen er slik at barn ikke unødig utsettes for dramatiske bilder. Mange sterke beretninger vil ligge tilgjengelig på internett. Foreldre kan begrense barns kontinuerlige "terroreksponering" ved å velge sine nyhetssendinger og følge med barnas internettbruk. Dere kan legge vekt på å se nyheter sammen med barna dersom barna er opptatt av hva som skjer, og dere kan også aktivt gjøre andre, vanlige, hverdagslige ting med barna når dere merker at barna blir mer urolige over situasjonen. Spør også barna om hva de har sett eller lest når dere ikke var til stede, slik at dette eventuelt kan samtales om og dere kan få en forståelse av hva de har forstått. Vi vil anbefale at dere gir korte oppsummeringer av det som kommer frem under rettssaken til barn som er opptatt av saken og ellers bestreber dere på en åpen samtale med barna. Det vil si at dere hører hvilke tanker barna har, og lar det være styrende for den videre samtalen. Ta initiativ for å snakke med dem når noe er viktig, andre ganger kan dere være lydhøre for hva barna selv tar opp, og svare dem så sannferdig som dere kan på det de spør om. Her som ellers er det viktig å lytte og «ta tur»; dvs, noen ganger gå foran i samtalen og noen ganger å følge etter. 5

10 Det viktige er å berøre de tanker barna gjør seg om en virkelighet som ikke kan stenges ute i det moderne mediesamfunnet. Er de uinteressert i saken, skal de få lov til å slippe stadig å måtte snakke om den. RÅD I FORHOLD TIL KONTAKT MED PRESSEN Mange av dere vil bli kontaktet av media i forbindelse med rettssaken. Vi vil gjerne at dere tenker på at det er svært ulike meninger om mange forhold rundt håndtering av det som skjedde, om gjerningsmannen og om hvordan situasjonen skal håndteres. Det dere sier til pressen leses av mange av de andre som også er berørt av det som skjedde, som etterlatte, overlevende eller pårørende. Det du da sier kan oppleves vondt og vanskelig av en annen og vi henstiller dere til å tenke i gjennom at det du sier kan oppleves urovekkende eller vondt av en annen. Vi ønsker ikke å gi råd om å la være å snakke med media, men være varsom så dere ikke gjør vondt verre for andre. Vi har sammenfattet noen råd til dere basert på erfaringer som andre har gjort i forbindelse med andre alvorlige hendelser. Vi håper disse kan være nyttige: Du kan si nei til å la deg intervjue/snakke med pressen. Du kan også spørre journalisten om hva han/hun vil spørre om før du sier ja, eller få noe betenkningstid før du sier ja. Om du sier ja, behøver du ikke svare på alle spørsmål som stilles, og du kan også avbryte et intervju underveis. Du kan si nei til å fotograferes, eller til hvordan de vil fotografere deg. For å unngå feilsitering og også forberede deg selv på oppslaget, bør du i forkant av intervjuet be om å få se det som skal skrives. Under sitatsjekk kan du be journalist gjenta om du blir usikker på om noe bør være med. La gjerne en annen som kjenner hendelsen, være en ekstra kvalitetskontroll på det som skal trykkes. Tenk igjennom hva du vil si, og om det du sier kan ha noen negativ virkning for deg eller din familie. Hvis det er opptreden på TV, spør deg selv om du ønsker å bli en offentlig person for en kort periode, da mange vil kjenne deg igjen. Vær forsiktig med å være bombastisk. Det er lett at ting forskyver seg i minnet. Om en uttaler seg svært sikkert om ting, som senere viste seg å være ens opplevelse mer enn fakta, kan en kjenne seg "dum" i etterkant. Om du merker at journalisten vil ha deg til å si ting som du ikke føler du kan stå inne for, eller du sier noe som du senere angrer, så si ifra - eventuelt la noen andre kontakte journalisten. Mange journalister er flinke til å lytte, men ikke la deg forføre av setninger som "det vil gjøre deg godt å fortelle historien din", "folk har et behov for å vite". Om du trenger noen å snakke med, skal ikke dette behovet fylles av en journalist. Ikke la dine barn (under 16 år) bli intervjuet. Vær klar over at journalistene ofte ikke har ansvar for overskrifter, størrelse og plassering av bilder. Det er sterkt å få sitt bilde på førstesiden, eller å få en stor overskift som du synes ikke passer til det du sa. Dette kan du si ifra om, selv om du likevel må regne med å løpe en viss risiko. 6

11 For mange er det slitsomt å se visse bilder trykket på nytt og på nytt, som illustrasjon til en hendelse. Be om å få vite om når dette skjer, dersom det er bilder som du er med på eller har gitt til pressen. Bygget på informasjon fra Oslo Tingrett og (Senter for Krisepsykologi) 7

12 lingd~- 1.-it,?direkti:,kratet. Vedlegg 3: Informasjon fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om familievernkontor I den første fasen etter terrorangrepet 22.juli ble det understreket fra myndighetene at ingen offentlige tjenester kunne erstatte støtten og omsorgen fra familie og nære venner. Det ble gitt ut mye informasjon om hvordan familiene kunne finne kunnskap og få støtte til å fungere best mulig i den krevende situasjonen. I tiden som har gått siden 22.juli har det vist seg at de gode nærrelasjoner har betydd mye. Samtidig har hendingene også ofte gitt utfordringer for familie og samliv. Når rettssaken kommer opp i april, vil det være sannsynlig at mange unge og deres familier kan oppleve en reaktivering av opplevelser de har hatt før. I Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har vi rundt om i hele landet 54 familievernkontorer som kan tilby hjelp og støtte til familier. Kontorene er bemannet med psykologer og familieterapeuter som har mye erfaring med kriser, traumer og sorgreaksjoner. Familievernet møter både par, enkeltpersoner, familier og barn i sitt arbeid. Tjenesten tilbyr samtaler når det er behov for å håndtere og bearbeide ulike typer kriser og utfordringer i familien, og gir også råd og veiledning om hvordan man snakker med barn og unge om vanskelige ting som har skjedd. Familievernet er ikke en del av helsevesenet, og setter ikke diagnoser eller driver med utredninger, men prøver å møte folk med de problemstillinger de kommer med. Kontorene kan kontaktes direkte, uten henvisning, og tilbudene er gratis. Ditt nærmeste familievernkontor finner du på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) driver også et eget nettsted rettet spesielt mot ungdom, hvor det er lagt ut informasjon og lenker med råd til ungdom i forbindelse med rettssaken.

13 Informasjon til elever og privatister Her finner du som er elev eller privatist svar på noen spørsmål om reglene for fravær, eksamen og vitnemål i forbindelse med rettssaken. Får jeg fravær når jeg vitner? Du kan kreve at skolen ikke fører fravær de dagene du vitner, inntil 10 skoledager sammenlagt Får jeg fravær om jeg følger rettssaken? Du får fravær når du er borte fra skolen. Hvis du følger rettssaken fordi du er sterkt berørt eller som en del av politisk arbeid, kan du kreve at skolen ikke fører fravær, inntil 10 skoledager sammenlagt. Får jeg fravær om jeg får psykiske problemer av rettssaken? Hvis du har en legeerklæring som sier at du ikke klarer å møte på skolen, kan du kreve at skolen ikke fører fravær, inntil 10 skoledager sammenlagt. Hva om jeg får mer enn 10 dager fravær til sammen? Hvis du er borte mer enn 10 dager til sammen i løpet av et skoleår, kan du kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet. Du må selv dokumentere fraværet, for eksempel med en legeerklæring. Hva skjer om jeg må vitne på eksamensdagen? Om du er satt opp som vitne på eksamensdagen, kan tingretten bestemme at du slipper å vitne eller at du kan vitne på en annen dag. Om tingretten bestemmer at du må vitne på eksamensdagen, har du rett til å ta ny eksamen neste gang den holdes. Må jeg møte opp på eksamen om jeg følger rettssaken? Om du ikke er syk, må du møte opp på eksamen som normalt. Om du har en legeerklæring som sier at du er syk og at du ikke klarer å stille på eksamen, har du rett på en ny eksamen. Har jeg rett på ekstra tid på eksamen? Hvis du trenger tilrettelegging av eksamen skal du få det, for eksempel mer tid. Er du elev, må du sende en søknad til rektor. Er du privatist, må du sende en søknad til fylkeskommunen, sammen med en sakkyndig uttalelse, for eksempel fra lege eller psykolog. Hva skjer om jeg stryker på eksamen? Hvis du stryker på eksamen, har du rett til å gå opp til en ny eksamen neste gang den holdes. Hva skjer om jeg stryker i et fag? Hvis du stryker i et fag og ikke blir trukket til eksamen, har du rett til en særskilt eksamen. Får jeg førstegangsvitnemål? Hvis du består eller forbedrer fag innen normal tid, får du førstegangsvitnemål. Du kan søke om å få utvidet "normal tid" til maks fem år, om du sliter eller har psykiske vansker. Kontakt skolen din om dette. Hvis du har rett til ny eksamen fordi du var syk eller vitnet, har du også rett til førstegangsvitnemål. Da må du gå opp til eksamen ved første mulighet. Hvis du stryker på eksamen, har du ikke rett på førstegangsvitnemål. Vil jeg kunne komme inn på høyere utdanning? Hvis du er elev og av spesielle grunner ikke får tatt eksamen i vårsemesteret, kan du likevel søke om betinget opptak til universiteter og høyskoler. Du må da ha minst 2 som standpunktkarakter. Dersom du får betinget opptak, må du bestå eksamen i løpet av første semester. Privatister kan ikke søke om betinget opptak. Hvis du fullfører videregående opplæring og får vitnemål, men med dårligere karakterer enn du ellers ville ha oppnådd, kan du søke om en særskilt vurdering ved opptak til høyere utdanning. Les mer på nettsidene til Samordna opptak:

14 Hvor kan jeg lese mer? Det ligger mer informasjon på Utdanningsdirektoratets nettsider,