ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Transkript

1 ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012

2 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere i et videre liv: Opplevelser knyttet til sykdomstiden Å miste barnet sitt Bli endel av deres psykobiografiske minne Kognitiv integrering og forsoning Emosjonell integrering og regulering Denne presentasjonen/workshopen: Ulrika: Marianne: Oppfølging etter dødsfall: kliniske erfaringer fra arbeid med familier i Norge

3 Å miste et barn Ekstremt smertefullt verdensorden går under Grunnleggende, gjennomgripende opplevelse kan aldri bli den samme igjen Blir jeg gal? Er det noen bunn? Blir jeg glad igjen? Kan livet gi mening igjen? Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2012

4 De vanskelige ordene når barn dør Akseptere Godta Forsone Innse Erkjenne Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2012

5 Hvilke psykiske utfordringer/utmaningar står foreldre overfor? Sorg etter å ha mistet et barn av cancer har spesielle utfordringer: Lidelsene barna var utsatt for følger dem inn i sorgen: Fysiske smerter, ubehag og endringer Frykt Tap Sosial isolasjon Mulige traumatiske minner Foreldrene er ofte utmattet etter sykdomstiden Omsorgssystemet aktiveres også etter død

6 Hvilke psykiske utfordringer/utmaningar står søsken overfor? Deres plass i familien er utfordret fra søsken ble syk Foreldrenes omsorgssystem Foreldres energi og tilpasning påvirker deres foreldreferdigheter Nye roller i familien Søskens egen sorg og tilpasningsvansker Sorg og savn Skolevansker: konsentrasjonsvansker Sosiale utfordringer over tid

7 Hvilke psykiske utfordringer/utmaningar står familien overfor? Foreldre: Reaksjonsforskjeller Kommunikasjon Samliv/samspill Foreldre barn Ulik relasjon ulik sorg Kommunikasjon og samspill Roller endring av roller (fra sykdomstiden) Familieklima Beskyttelse av hverandre unngåelse av hverandre Sorg er vanskelig å dele i familien

8 Intervensjoner for å støtte familien etter barnets død Individuell intervensjon Familieintervensjon: par og familie Sorggrupper Sorgsamlinger Nettverksstøtte Informasjon skole/fritid Nettverksmøter Samlinger for nettverk

9 Hvem kan gi støtte til foreldre og søsken? Sykehus Helsesøster Lærere Familievern Psykologer Fastlege...

10 Hjelp til søsken MÅLSETNING Støtte og hjelp tilpasses og følger barnets utvikling og modning Sikre at søsken opplever støtte i sine omgivelser Hjelp til å integrere tapet i et videre liv Opprettholde relasjon til mistet søsken Mestre og regulere vanskelige følelser Hjelp til å skape sammenheng i sykdomstiden og opplevelsene knyttet til denne Oppleve sammenheng og kontroll i livet sitt Innsikt og forståelse i sorgreaksjoner og situasjon Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2012

11 Hjelp til søsken Informasjon til foreldre om barn og unges sorg og hvordan støtte dem Informasjon til skole (lærere og elever) og helsesøster Informasjon til fritidsledere/trenere i samråd med den unge Individuelle samtaler Sorggrupper Sorgsamlinger

12 Hjelp til søsken Råd til foreldrene: Være åpen om egne reaksjoner Forutsigbarhet Dempe skyld Dempe bekymring Modell for åpenhet og fortrolighet Bidrar til å gi barna et språk for følelser Beroliger barna i forhold til voksen sorg Barna skal ikke være foreldrenes støtter Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2012

13 Hjelp til søsken Oppfordre foreldre til å søke hjelp og støtte for egen del Trygge barna på at de voksne klarer seg Gi de unge gode opplevelser som er sorgfrie Fokusere på hva familien mestrer Fokusere på hva barnet mestrer og det positive i deres framtid Legge forholdene til rette for samtale, ikke presse dem Felles aktivitet Ritualer Dele minner Konkrete råd om hvordan samtale med dem Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2012

14 Hjelp til søsken Informasjon til skole og fritidsledere i samråd med søsken De voksne har det pedagogiske ansvaret og en tydelig plan trygg og forutsigbar Informasjon fra søsken blir syk og gjennom sykdomstiden I klasserom til elever (søsken er tilstede)og til lærere/administrasjon Skape gode allianser gjennom faktainformasjon og å formidle søskens behov

15 Hjelp til søsken Individuelle samtaler Fokus på å regulere følelser Hjelpe dem med å regulere følelser, distraksjon Samtalen: Defokusere tankelese Normalisere reaksjoner Forsøke å finne deres fokus og utfordringer Mestring av spesifikke vansker (familie, skole, venner ) Hjelp til å uttrykke seg Konkrete hjelpemidler metoder Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2012

16 Hjelp til familien Familieintervensjon Familiesamtalen Søsken i fokus Den unges verdi og betydning i familien Beskrive foreldresorg Hvordan søsken opplever familien nå ønsker og behov Kommunikasjon Dele sorg, familieritualer Sorgfrie soner Parsamtaler Fremme kommunikasjon og forståelse av hverandres sorg Mestring og innsikt i reaksjonsforskjeller Hjelp til samspill og regulering av sorg Tema som i individualsamtale

17 Hjelp til foreldrene Individualsamtale Målsetning: holde ut smerte, fremme regulering og refleksjon, tilpasning Dele minner, sorg og savn Nærhet til barnet Finne toleransevinduet for egen smerte og partners smerte Opprettholdelse av relasjon Hva kan de ta med seg og hva må de gi slipp på Fremme tilpasning Familieliv Sosialt liv Jobb, studier etc Regulering av sorg Konkrete strategier Monitor tilpasning over tid: sorgopprettholdende ritualer, endringer i hverdagen eiendeler, rom, besøk på graven etc. Refleksjon og selvobservasjon Dempe omsorgssystemet barnet trenger dem ikke nå

18 Sorggrupper Homogene eller heterogene grupper Likemannstøtte med faglig ledelse Støtte, normalisering, anerkjennelse, bli sett, lyttet til og forstått kunne være seg selv Støtte til å gå videre, forsoning, gi rom for gode opplevesler, gi hverandre tillatelse Utveksle råd og konkrete erfaringer Hjelp til tilpasning og mestring Barnegrupper: tydeligere ledelse og konkrete metoder

19 Sorgsamlinger Familier samles til intensive samlinger over en helg uke Felles samling alle: Felles plattform, cohesion, familiedynamikk og motivasjon Plenumsundervisning for foreldre Psykoedukasjon Sorg, sorgreaksjoner og sorgforløp Teoretisk forankring Reaksjonsforskjeller, sampsill og familiesorg Selvobs og refleksjon Meningsskaping hva andre har erfart Samtalegrupper for foreldre basert på forelesninger og gruppens behov Barnegrupper Aktiviteter for barna Sosialt og uformelt samvær

20 Nettverksstøtte Nettverksmøter Familien og deres støttespillere: familie og venner. Faglig ledelse Fokus på psykoedukasjon om sorg, familiens behov og konkrete støttetiltak til familien Øke forståelse Planlegge konkrete støttetiltak Evalueringsmøte Nettverkssamling flere familienettverk Undervisning og samtale. Deres rolle utfordres, erfaringer deles Informasjon til arbeidsplass, studie og skole Skriftlig informasjon eller møter

21 Vurderinger Kartlegging av komplisert/forlenget sorg Tilpasningsvansker hos voksne og barn Psykiske tilleggbelastninger som depresjon eller angst Funksjonsnivå Vurdere å henvise til spesifikk behandling

22 Selvhjelpsstrategier (Dyregrov, Straume) Avgrense tiden en bruker til å tenke på den døde Forestillingsmetoder for å dempe påtrengende minner eller fantasier Bruke distraksjon og aktiviteter for å få det bedre Tankestopping, vokte det en sier til seg selv Ta del i sosiale aktiviteter, selv om det er vanskelig Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2012

23 Selvhjelpsstrategier (Dyregrov, Straume) Utføre terapeutiske ritualer for å avgrense sorgen Skrive brev til avdøde Be den døde om råd Gi seg selv lov til å sørge mindre Søke hjelp om en ikke etter hvert får timer og dager da det går bedre Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2012