BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?
|
|
- Torhild Bråthen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Fabrikkgaten 5, 5059 Bergen, atle@krisepsyk.no Materialet er ikke lov å mangfoldiggjøre. Dyregrov 2015
2 ULIKE GRUPPER NYTTES I KRISESITUASJONER Samlinger av mange berørte (storgrupper) Samlinger i grupper med spesiell relasjon til hverandre («i samme båt» = skoleklasse, vaktlag, passasjerer på samme transportmiddel) Systematisk gjennomsnakking i mindre grupper (psykologisk debriefing) Oppfølgingsgrupper for overlevende, etterlatte, tilskuere, hjelpere Sorggrupper Terapeutiske grupper Sorg- eller traumesamlinger
3 ERFARING ETTER ARBEID MED GRUPPER I 35 ÅR Samme feedback på tvers av grupper: «det er så godt å møte andre i samme situasjon» «det var smågruppene som var til mest hjelp» «når jeg hørte de andre fortelle kjente jeg meg ikke så spesiell» «jeg skjønte at jeg var normal» «der forstår de meg umiddelbart»
4 ERFARING (OG FORSKNING) TILSIER AT Å være med andre i samme situasjon er umiddelbart anerkjennende for egen situasjon «Alene- og unikhetsfølelsen» reduseres og egne tanker og reaksjoner anerkjennes Det kjennes mest meningsfullt og validerende å høre fra andre i «samme båt» at deres opplevelse av situasjonen er «lik» ens egen
5 NÅR VERDSETTES GRUPPER HØYT? Når de tilfredsstiller medlemmenes behov for felles støtte og tilhørighet Når de ledes slik at gode prosesser utvikles (struktur og varme) Når de imøtekommer medlemmenes forventninger Når samspillet i gruppen er godt og medlemmene kan gjenkjenne seg selv i andre
6 NOEN RÅD FRA RAMMEDE Gjør det lett å finne frem til grupper og la det fremgå hvem som arrangerer dem Kommuniser målet med gruppen og hvordan den organiseres (struktur) Vær eksplisitt om muligheter og begrensninger Ha kompetent lederskap Lag homogene grupper
7 EN GRUPPESAMTALE TILLATER: Forståelse for hvordan og hvorfor en hendelse skjedde og klargjøring av hendelsesforløpet Forståelse for egne og andres atferd, tanker og reaksjoner At det skapes struktur og sammenheng i opplevelser Organisering av en kompleks hendelse inn i en fortelling Meningskonstruksjon utvikling av alternativ forståelse
8 EN GRUPPESAMTALE TILLATER: At reaksjoner bekreftes av andre i en setting med lav grad av stigmatisering Kontakt med andre i samme situasjon sosial støtte og sammenligning (likemannsstøtte) At gruppedeltakeres erfaring, kunnskap og mestringsmetoder blir tilgjengelige for andre At deltakerne kan lære selvhjelpsmetoder - god mestring og innsikt fremmes
9 GRUPPESTRUKTUR Det er hendelsen som avgjør gruppeopplegg og gruppestruktur Sammensetning Tidspunkt, m.m. Et typisk debrief-format er kanskje ikke anvendbart F.eks. etter en katastrofe når eksponering varierer stort Fortellingen av historien kan potensielt traumatisere andre Intervensjonen kan komme mye senere enn det som foreslås i et debriefingsformat Gruppeformatet må være fleksibelt og baseres på det som er best for deltagerne
10 KARAKTERISTIKA VED GODE GRUPPER I TIDLIG INTERVENSJON Klare, spesifikke mål Etablerte gruppenormer Strukturerte, men ikke rigide Hurtig etablering av et godt gruppeklima Størst mulig homogenitet i gruppen Fokus på gruppetema, ikke individuelle fokus Aktivt, positivt lederskap
11 MULIGE NEGATIVE OPPLEVELSER I GRUPPER Eksponering for traumatiske detaljer sekundærtraumatisering Klandring eller konflikt mellom deltagere i gruppen som ikke håndteres av gruppelederne En eller flere av deltagerne får dominere gruppen Deltagere overveldes eller tar over andres reaksjoner emosjonelle stemninger kan være smittsomme. Deltagere sensitiviseres for reaksjoner Deltagere tror de må ha reaksjoner for å være normale
12 UNNGÅ Å SAMLE I GRUPPE NÅR: Det er sterke konflikter i gruppen forut før møtet Meget autoritære ledere er tilstede Deltakere er alt for trette Timingen blir feil Nøkkelpersoner kan ikke være tilstede Behovet er ikke tilstede i gruppen
13 HØY VERDSETTELSE KOMMER IKKE AV SEG SELV Må utvikles gjennom god planlegging og ledelse Samspillet med andre i samme situasjon gir felles trøst og håp Gruppelederes kunnskap og evne til å skape et godt klima er avgjørende for gruppen
14 FORUTSETNING FOR GODE MØTER Leder må ha kunnskap om: Gruppen Krisereaksjoner Når ekstra hjelp må kalles inn Gruppedynamikk Stresshåndteringsråd Møtet/samtalen må ha gode rammebetingelser Uforstyrret sted Ingen ytre forstyrrelser Viktige personer må delta Tilstrekkelig med tid
15 GRUPPEINTERVENSJON NÅR MANGE SAMLES Enkelthendelser kan ramme lokalsamfunn sterkt og stille store krav til god organisering av tiltak Reaksjoner i store grupper av unge er ofte «smittsomme» God «ryktekontroll» er viktig God «faglig» ledelse helt nødvendig når store grupper unge samles Struktur, innhold og presentasjon må vektlegges
16 GRUPPEINTERVENSJON NÅR MANGE SAMLES Gi en kort beskrivelse av vanlige reaksjoner (normalisering) Gi en enkel, god og sannferdig forklaring på hva som har skjedd Si hva som kommer til å skje fremover Når kommer informasjon neste gang? Ny samling?
17 PSYKOPEDAGOGISKE RÅD TIL Hva kan de selv gjøre? GRUPPER Nytte det som har virket før For de fleste: skaffe god oversikt over fakta Anti-stress råd Selvhjelpsmetoder som kan normalisere situasjonen Gjenoppta vanlige rutiner Nytte omgivelsene for støtte gi signaler om hvilken støtte en ønsker
18 GODT LEDERSKAP I GRUPPER Kvaliteten på gruppen formes i et dynamisk samspill mellom karakteristika ved gruppen og lederskapet Leder(e) må skape tillit, trygghet og motivasjon i gruppen Gode, trygge ledere gir en detaljert oversikt over hva som skal skje, så vel som av seg selv
19 LEDEROPPGAVER Raskt etablere en tillitsfull atmosfære Gi en oversikt over målsetninger og motivere for deltakelse Bygge opp et forhold til gruppen og de enkelte deltakerne Vær en rollemodell for gruppen Velge, ta opp og time viktige tema Hindre destruktive gruppeprosesser Stimulere og finjustere en positiv gruppeprosess
20 EKSEMPEL: GARDERMOENSAMLINGENE ETTER UTØYA-DRAPENE Dyregrov 2015 Fire samlinger over de første 20 månedene Smågruppene mest sentrale Smågruppeledere valgt fra institusjoner med erfaring fra sorg og gruppeledelse Sammensveising av gruppeledere felles fokus og fremgangsmåte Daglige møter for å kalibrere gruppeledere og ta opp problemområder Manual for gjennomføring
21 OPPLEVELSE AV GARDERMOENSAMLINGENE (%) Virket mot sin hensikt Unødvendig Til litt hjelp Til stor hjelp Til meget stor hjelp Dyregrov st 2.nd 3rd 4th 32 61
22 RUTINER FOR GOD EGENOMSORG FOR GRUPPELEDERE Være to Bruke mye tid til forberedelse Ledere må kjenne og stole på hverandre Avtale måter å kommunisere på
23 RUTINER FOR GOD EGENOMSORG FOR LEDERE AV KRISEGRUPPER Sette av tid for gjennomgang etter møte Debrief for gruppe-ledere etter sterke situasjoner Ikke lede for mange møter etter hverandre Bruke personlige mestringsrutiner
PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER
PSYKOPEDAGOGISK INFORMASJON I KRISESITUASJONER MULIGHETER OG FARER Psykolog, Dr. Philos. Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no Materialet er
DetaljerOffer eller kriger i eget liv
Offer eller kriger i eget liv Det nytter ikke å sitte på et tak og gaule Psykolog, Elin Mæhle Senter for Krisepsykologi, Bergen www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet.
DetaljerPÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP
PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Leder, Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen. atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Materialet
DetaljerSorggrupper i Norge - hva sier forskningen?
Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen? Senter for Krisepsykologi Kari Dyregrov (prosjektleder) Iren Johnsen Atle Dyregrov Bakgrunn Studien besto av to delstudier: 1)Gruppelederstudien 2)Deltakerstudien
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerHøring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København. Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen
Perspektiver påp fremtiden Høring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen Senter for Krisepsykologi Bergen Norge www.krisepsyk.no Utviklingsperspektiver
DetaljerBAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer
BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper
Detaljer2. Skolesamling etter Utøya
2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerSORGGRUPPER. Ruth Jorunn Elvegård Glittenberg Senter for Krisepsykologi
VÅR ERFARING MED SORGGRUPPER Ruth Jorunn Elvegård Glittenberg Senter for Krisepsykologi Litt bakgrunn S! har hatt sorggrupper siden ca 1994-95 Har i dag grupper for: barn 8-12 som har mistet søsken eller
DetaljerSORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.
SORG Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post: atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no Det er ikke tillatt å reprodusere materialet. Sorgsenteret - et forskningsprosjekt
DetaljerSAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN
SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med
DetaljerDebriefing av helsepersonell
Skandinavisk Akuttmedisin 18.03.2014 Debriefing av helsepersonell Foredragsholder Trond Pedersen Psykiatrisk sykepleier / Klinisk spesialist Sykehuset Innlandet HF avd,. Sanderud sykehus Vidr.utd. HCR-20
DetaljerLast ned Psykologisk debriefing - Atle Dyregrov. Last ned
Last ned Psykologisk debriefing - Atle Dyregrov Last ned Forfatter: Atle Dyregrov ISBN: 9788276748291 Antall sider: 133 Format: PDF Filstørrelse: 18.60 Mb Bruk av psykologisk debriefing som metode er blitt
DetaljerLast ned Katastrofepsykologi - Atle Dyregrov. Last ned
Last ned Katastrofepsykologi - Atle Dyregrov Last ned Forfatter: Atle Dyregrov ISBN: 9788276748192 Antall sider: 329 Format: PDF Filstørrelse:27.93 Mb Hva er en katastrofe, og hvordan reagerer de som overlever
DetaljerLast ned Katastrofepsykologi - Atle Dyregrov. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Katastrofepsykologi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Katastrofepsykologi - Atle Dyregrov Last ned Forfatter: Atle Dyregrov ISBN: 9788276748192 Antall sider: 329 Format: PDF Filstørrelse: 27.21 Mb Hva er en katastrofe, og hvordan reagerer de som
DetaljerPsykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15
Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste
DetaljerEvaluering etter Utøya-samling
Evaluering etter Utøya-samling Sørmarka, 30.9. 2.10.2016 Nils Petter Reinholdt, spesialrådgiver Evalueringen etter samlingen på Sørmarka 30.9.-2.10.2016 viser stor overvekt av fornøyde deltagere. Det som
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerReaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer
Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige
Detaljersnakke Hvordan med barn om ulykker og kriser
Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerReaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak
1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder
DetaljerKrisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media
Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.
DetaljerKisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon
Krisekommunikasjon Kisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Utfordrende Overvåkning
DetaljerFagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt
Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022 Ledelse
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerHÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN
Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Gruppeprosesser - studium i interpersonlig læring og gruppesamhold (2010) Deltakerne skal etter fullført opplæringsprogram ha styrket sin personlige og faglige kompetanse i lederskapet
DetaljerUtvikle personligheten med persolog
Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan
DetaljerFellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,
Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerMestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.
Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt
DetaljerBarn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?
Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig
DetaljerModul 5- Roller, krav og ansvar
Modul 5- Roller, krav og ansvar Her er det lederen som skal arbeide med seg selv og sitt eget arbeid som leder. Det blir fokusert på egenrefleksjon over ulike roller enhver kan ta som leder i en studentforening,
DetaljerMÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger:
8 MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger: Hvilke verdier bygger arbeidet vårt på? 1. HVEM ER
DetaljerSer du meg? Liker du meg?
Ser du meg? Liker du meg? Arbeid med relasjoner på Sælen oppveksttun. Bruk av samspillsmetoden Dialog. (shk-kommunikasjon.no) Lisbet Morland 05/11/2013 Samspillsmetoden Dialog Hensikt: å sensitivere og
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerOppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest
Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest Oppdragets egenart og særlige utfordringer Å jobbe i et kriseteam byr på utfordringer som
DetaljerÅpent foredrag i lokalsamfunnet
Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerKap. 1 Innledning... 19
Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag
DetaljerÅ arbeide med grupper
Å arbeide med grupper Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Gruppas betydning Erfaringsdeling, vise muligheter, få støtte, råd og tips Bety noe for andre Lære av hverandre
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
DetaljerSkolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen
Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering
DetaljerVelg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN
F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN
DetaljerLEDERUTVIKLINGSPROGRAM
Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerIvaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord
Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord Verdensdagen for selvmordsforebygging Bergen - 10.09.07 Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi / Nasjonalt folkehelseinstitutt www.krisepsyk.no
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
Detaljer021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP"
021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP" Originalversjon Nr.: 021 Etablert: 07.04.92 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side RETNINGSLINJE "PÅRØRENDE-BEREDSKAP"
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerTalentutviklingsprogrammet
Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk
DetaljerLederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no
Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerVerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer
VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner
DetaljerSLUTTRAPPORT - Veileder for sorggruppeledere
SLUTTRAPPORT - Veileder for sorggruppeledere Prosjektnummer: 2011/3/0271 Virksomhetsområder: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Landsforeningen uventet barnedød Forord Våren 2012 fikk Senter for Krisepsykologi
DetaljerKrisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger
Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerKonflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12
Konflikthåndtering i arbeidslivet Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Conflictus (lat.)= Sammenstøt Hva er en konflikt? 1. En konflikt er en kollisjon mellom interesser, vurderinger,
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerKRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerEmpatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som verktøy for samtale Praktiske oppgaver innenfor Empatisk kommunikasjon.
DetaljerKollegastøtteordningen ved SUS? Hvem hjelper hjelperne?
Kollegastøtteordningen ved SUS? Hvem hjelper hjelperne? Ståle Aabø HMS / Kvalitetskoordinator Operasjonsavdelingen I Helse Stavanger er det 128 medlemmer i KSO Operasjonsavdelingen har 1 kollegastøttekontakt
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerProfesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo
Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som
DetaljerMÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?
MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no
DetaljerKollegabasert veiledning en ressurs for skolen!
Til lokallagsleder Rundskriv L 05-2015 Oslo 12. mars 2015 Kollegabasert veiledning en ressurs for skolen! NKF vil med dette rundskrivet peke på muligheten kollegabasert veiledning kan innebære for kompetanseheving
DetaljerUtøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole
Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole En helt alminnelig dag i juli.. Ferietid (Jeg var i Trøndelag 600km fra Hole skulle starte ferie 25juli). Vikarer og minimumsbemanning Mange nøkkelpersoner bortreist
DetaljerOslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12
Språkbading bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen Oslo kommune Kartleggingsverktøy for ett- og flerspråklige barn På norsk og på morsmål Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen
Detaljer2.Temakurs organisasjon - påbyggingsmodul psykososial førstehjelp
Kursbeskrivelser KURSHELG 3-4.NOVEMBER 2018 1.Kurs i ledelse og organisering av lokalt Røde Kors Hensikten med kurset er å bidra til at alle som tar en ledelsesfunksjon i Røde Kors, gjennom, oppgaver,
DetaljerPsykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som
Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerUtvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe
Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver
DetaljerKoordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke
Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering
DetaljerGode ledere! Om lederrolle, omsorg og profesjonalitet. Illustrasjon: Mureren skulptur på vestfronten av Nidarosdomen
John Grimsby Gode ledere! Om lederrolle, omsorg og profesjonalitet Illustrasjon: Mureren skulptur på vestfronten av Nidarosdomen Gode ledere! Hvordan vi tenker om hverandre og tiltaler hverandre på vil
DetaljerProsjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer
Prosjekt H.E.L.S.E Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer Diakonhjemmet stiftelse Diakonhjemmet Omsorg Avdeling Dialog Visjon Den gode samtalen
DetaljerDet magiske samspillet
Det magiske samspillet Kommunikasjon og ulikheter Arild Tørstad AS - Prestasjonsutvikling - HR 1 «Forskjelligheten» I møte med andre på ulike arenaer: Møter Arbeidsoppgaver Team Kjemi Salg Privatlivet
DetaljerLivskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje
Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza
DetaljerMøter. Vår største arena for endringsarbeid
Møter Vår største arena for endringsarbeid OBS Denne presentasjonen tok kun for seg små deler av faktorene som beskrives mer nøye i heftet dere fikk på samlingen: God Samhandling barn og unge. Møter vår
DetaljerLast ned Barn og traumer - Atle Dyregrov. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Barn og traumer Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Barn og traumer - Atle Dyregrov Last ned Forfatter: Atle Dyregrov ISBN: 9788245009521 Antall sider: 252 Format: PDF Filstørrelse:28.32 Mb Denne boken er ment som hjelpemiddel for voksne, så vel
DetaljerDRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5
DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er
DetaljerNikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.
Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerSTRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE
STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE
DetaljerMobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET
Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET Felles mål vi klarer det!! Å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser er en umåtelig viktig samfunnsoppgave alt for mange
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerHvordan lede og jobbe i team?
Hvordan lede og jobbe i team? Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Stadier i gruppedannelse Orienteringsfasen
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
Detaljer