Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer"

Birgitte Engen
6 år siden
Visninger:

1 Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen &

2 Dagsplan Vanlige reaksjoner og behov etter kritiske hendelser, Ivaretagelse av direkte rammede Ivaretagelse av berørte familiemedlemmer Organisering av og innhold i mottakssenter for berørte av kritiske hendelser (direkte rammede, familier til eventuelt omkomne og familier til savnede) Hjelp på lengre sikt, hva kan arbeidsgiver/ leder bidra med, og hva kan kollegaer gjøre

3 Kilder til alvorlig traumatisering Store ulykker Terrorhandlinger/ gisselsituasjoner Alvorlige voldshandlinger Selvmord Alvorlige ulykker Store katastrofer med mange døde/ skadede og/ eller ødelagt infrastruktur Alvorlige hendelser i privatlivet til ansatte

4 Akutte reaksjoner: Sjokk, nummenhet, opplevelse av uvirkelighet Sterke følelsesmessige reaksjoner Forskjøvet tidsopplevelse Forstyrret persepsjon Generelt nedsatt oppmerksomhet og hukommelse i kombinasjon med knivskarp hukommelse for enkelt detaljer Somatiske reaksjoner

5 HJERNEANATOMI Psykologspesialist Unni Heltne, Senter for Krisepsykologi

6 Akutthjelp Omsorg og nærvær Gjentatt informasjon og hjelp til å få oversikt Unngå fokus på de verste detaljene og emosjonelle reaksjoner de første timene Praktisk hjelp

7 Reaksjoner på lengre sikt: Angst og uro, sterkt behov for trygghet Påtrengende sanseinntrykk Søvnvansker og mareritt Sinne og irritabilitet Nedstemthet, selvmordstanker Skyldfølelse Tilbaketrekning Vansker i sosial kontakt

8 Hva er god hjelp på lengre sikt Oppsøkende hjelp, at noen fortsetter å ta kontakt Anledning til å snakke om hendelsen eller tapet, måten dette skjer på er viktig Praktiske råd og veiledning Fortsatt praktisk hjelp og hjelp til å få nettverket på banen (f eks nettverksmøter) Hjelp til å komme i kontakt med spesialisthelsetjenesten for de som trenger det

9 Støttesamtaler Lytte og gi rom for å reagere Gjennomgang av hendelsesforløpet Hjelp til å beholde, eller få tilbake kontroll Hjelp til å takle hverdagen Hjelp til å gjennomføre enkle praktiske gjøremål Hjelp til å orientere seg i hjelpe- og støtteapparatet, info. om støtteordninger og hjelpetilbud

10 Støttesamtaler: Aktuelle tema Den eksistensielle krisen, hva er meningen? Hjelp til å takle merkedager Ulikehet i reaksjoner innad i familien Planlegging av begravelse og syning Gjensyn med ulykkested, gjenoppta aktiviteter relatert til hendelsen Reaksjoner på kort og lang sikt Reaksjoner fra nettverket Endring i synet på eksistensielle spørsmål (trygghet, rettferdighet, mening) Betydningen av å spare på kreftene og veiledning i hvordan dette kan gjøres

11 Avlastningssamtale/ Gjennomsnakking Gjennomgang i gruppe av hva som skjedde Foregår rett etter en traumatisk hendelse Har til hensikt å redusere følelsesmessig kaos og uro Mest brukt for hjelpere, men kan også hjelpe de som er direkte rammet Deltagerne forteller etter tur Konkrete råd om hvordan den enkelte kan takle situasjonen

12 Spesielle utfordringer ved store ulykker Mange involverte, både direkte, som pårørende og som tilskuere Stort informasjonsbehov, ulike grupper kan ha ulike behov Behov for praktisk hjelp og ivaretakelse Mange aktører, behov for samordning og koordinering av tilbud Å nå alle involverte

13 Prioriter tiltak etter grad av involvering Egne (og atskilte) tiltak for etterlatte og overlevende La så langt mulig faste personer stå for informasjonen Informer regelmessig, til faste tider, og hold på tidene selv om det ikke er nye ting å melde Tilby gjerne samlingspunkt for lokalbefolkningen som ikke er direkte involvert, men vær tydelig på hva dette tilbudet inneholder (informasjon, et sted å samles og snakke sammen)

14 Tiltak ved store ulykker: overordnet informasjonsstrategi Hvem er ansvarlig for å gi informasjon og for å innhente informasjon fra andre (politi, redingsmannskap og lignende) Hvordan og av hvem skal pårørende og publikum informeres? Vurder om det er spesielle informasjonsbehov i lokalsamfunnet Hvem skal ta vare på de som informerer (telefonvakter og lignende)?

15 Tiltak for direkte berørte Registrering Praktisk hjelp og omsorg Hjelp til å komme i kontakt med pårørende Mulighet til å snakke om det som har hendt og få informasjon Informasjon om hendelsen, redningsarbeidet og om hva som skal skje videre Sikre at ingen går hjem alene

16 Tiltak for direkte berørte Tilbud om debriefing etter ca 2 dager Registrering av hvem som trenger mer oppfølging Oppfølgings debriefing Informasjon om eventuelle minnemarkeringer og sermonier

17 Mottakssenter Gode rutiner for registrering/ mottagelse Ha praktisk lokalisering og nok materielle ressurser, obs samarbeid med andre kommuner Skille overlevende fra familiene til savnede/ døde Ha en tydelig og gjennomtenkt informasjonsplan Ha en bemanning som kan «mingle» Ha en bemanning som skjønner prinsippene for å roe ned krisereaksjoner

18 Erfaring fra brukerne av mottakssenteret etter terroren i In Amenas Spesielt positivt: Tilgang på pålitelig informasjon Hjelp til distraksjon Konkrete råd til søvn, påtrengende tanker o.l. Skjerming fra media Støtte og omsorg

19 Eksempel på selvhjelpsråd: Mestring av stress, anspenning Distraksjonsmetoder Tankestopp Mestring av påtrengende bilder om minner Mestring av mareritt

20 Teknikker som reduserer invaderende sanseinntrykk Inngår gjerne som en del av et helhetlig behandlingsopplegg EMDR TFT Skriv om det Andre kognitive teknikker

21 Dødsfall De fleste opplever å miste en av sine nærmeste Det er en stor påkjenning for den det gjelder Det vil påvirke de som er rundt og også arbeidssituasjonen Arbeidsplassen er for mange en viktig del av nettverket

22 Dødsfall i familien Tap av barn eller ektefelle vil ofte være så krevende at det medfører en sykemeldingsperiode Det å miste et barn oppfattes som den største belastningen, halvparten vil trenge profesjonell hjelp

23 Hva påvirker reaksjonene Hvordan dødsfallet skjedde Alder og relasjon til den døde Tidligere erfaringer Personlighetstrekk hos etterlatte Sosial støtte i nettverket

24 Reaksjoner som vedvarer Angst, utrygghet Redd for at andre skal dø eller egen død Depressive symptomer Livet kan oppleves meningsløst Savn og lengsel Hvordan skal jeg kunne leve videre med smerten?

25 Reaksjoner som vedvarer Grubling, skyldfølelse Straff, holder fast Kroppslige plager Muskelsmerter, hodepine, mageproblem Irritasjon og sinne Søvnforstyrrelser Konsentrasjonsvansker, hukommelse

26 Komplisert sorgreaksjon 7-10 % av de som mister en nærstående utvikler en komplisert sorgreaksjon Intensitet og varighet (min. 6 mnd) Vansker med å omorganisere livet Svekket fungering sosialt og på andre områder Unngåelse < > Overopptatt Tapet blir ikke integrert i dagliglivet

Like dokumenter

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder