PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP

Transkript

1 PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Leder, Senter for Krisepsykologi, Fortunen 7, 5013 Bergen. Materialet er ikke lov å mangfoldiggjøre 1

2 DØDSBUDSKAP Situasjonen rundt formidling av dødsbudskap markerer ofte et skarpt skille i en person og families liv Aktiverer alle hjernens alarmsystemer Sansene åpnes for å ta inn informasjon Mottak av dødsbudskapet kan «blokkere» annen informasjon fordi oppmerksomhet snevres inn Tidsopplevelse endres og mange opplever en form for endret bevissthetstilstand 2

3 DØDSBUDSKAP Mange vil i ettertid endre tidsregning organiserer livet i før og etter Familiens indre liv kan brutalt og umiddelbart bli endret Familiehemmeligheter oppstår En del overraskes av egne reaksjoner; spesielt over den følelsesfrakobling som ofte skjer (hensiktsmessig beskyttelse) 3

4 HVORDAN OPPLEVER ETTERLATTE SITUASJONEN? Usikkerhet og uvisshet Fantasier om hvordan de siste sekundene var - Hva tenkte min kjære på? Var det smertefullt? Veksling mellom intense følelser og nummenhet Stort, nesten umettelig informasjonsbehov 4

5 HVORDAN OPPLEVER ETTERLATTE SITUASJONEN? Mye informasjon fester seg ikke Reaksjonene er svært forskjellige, finnes ingen mal Noen blir helt rolig, andre kan angripe budbringer Mange myter om hvordan mennesker reagerer i ettertid, blant annet: Sorgfaser Alle får reaksjoner og alle må få ut reaksjonene - sorgarbeid 5

6 HVA ER VIKTIG? Rammen rundt overbringelse av budskapet Ordene som benyttes Hva som ble gjort for å redde personens liv (om mulig) Forklaring av årsaken til dødsfallet det kan være nødvendig å dosere informasjon Ivaretakelsen etter at budskapet er gitt Fordel at den som overbringer budskapet har god kunnskap om det som hendte At den som gir budskapet har gode menneskelige egenskaper evne til empatisk kommunikasjon 6

7 Ønsker umiddelbar beskjed samme hvor sent det er (%) Strongly agree Agree Disagree Strongly disagree Leash (1994) 7

8 Ønsker ikke å bli fortalt om familiemedlems død før ankomst på sykehuset (%) Strongly agree Agree Disagree Strongly disagree Leash (1994) 8

9 9

10 FREMGANGSMÅTE Sørge for at rammen rundt informasjonen er så god som mulig Kort vurdere situasjon og personer tilstede Sjekk om det er andre som bør være tilstede La det hurtig bli klart hvem budskapet gjelder Hva vet de allerede? Gi noe tid til mental forberedelse Være sannferdig men begrense omfanget av informasjon Være omsorgsfull og ivaretakende Snakke med enkle ord Bruke utvetydig språk Bruke tid på å følge opp og få feedback på hva som er forstått gjentagelse av budskap kan være nødvendig Forklar hva som nå kommer til å skje forbered dem på media om det er en aktuell problemstilling Tilby senere møte noen må ha ansvar for å følge opp Telefonsamtale i ettertid for å høre hvordan det går 10

11 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP Vær omtenksom i håndteringen av den døde Hyppig kontakt i eventuell ventetid Unngå tomme fraser La rammede ta initiativ, ikke ta over kontroll Sikre tidlig gjenforening med og støtte fra familie og venner 11

12 HÅNDTERING AV STERKE REAKSJONER: Sterke reaksjoner er vanligvis ufarlige og kan forventes Ta i mot de uttrykk reaksjonene måtte få Hvis mulig, mobiliser gjensidig støtte Fysisk kontakt kan dempe reaksjoner Reaksjoner kan ofte styres gjennom hjelpers atferd Hva med fravær av reaksjoner og fornektelse? 12

13 HVORDAN HJELPE FAMILIEN? Sikre at det som har hendt kan snakkes om på en åpen og direkte måte i familien Være gode rollemodeller for å samtale om det som er vanskelig Fremme felles forståelse og fleksibilitet innen familien tillate at familiemedlemmer reagerer forskjellig Gi voksne god forståelse for barns reaksjoner og råd for håndtering Når barn vokser til, kan de returnere til hendelse for å forstå den bedre 13

14 VANSKELIGE TEMA HVA HVIS ETTERLATTE SPØR OM: Å se den døde? Å ta barn med på dette? Å få ha den døde lengre hos seg? Å få noe beroligende eller noe å sove på? Hva annet de kunne ha gjort? Hadde han/hun mye smerter? HVA OM VI SELV REAGERER? 14

15 DØDSBUDSKAP TIL BARN Barn bør ikke automatisk ekskluderes Utføres med voksen omsorgsgiver til stede Gå ned i øyenhøyde når informasjon skal gis Være åpen, sannferdig og direkte, men bruke enkelt og kortfattet språk. Ikke nødvendig å gi all informasjon Forklare på enkel, konsis og konkret måte hva død er Må sikre at det som sies er forstått Kanskje du lurer på: hva skjer med den døde nå? hva skjer når vi er død? hvem som skal ta vare på deg nå? Om barnet har vært eksponert for dødsfallet bør videre oppfølging anbefales og sikres 15

16 OPPGAVER FOR BARNAS FORESATTE STØTTET AV KRISETEAM Sikre at barna involveres i det som skjer etter dødsfallet Kommunisere informasjon om fakta (hva som hendte, årsaker) følge opp med ny informasjon når den foreligger Opprettholde stabile rutiner og et stabilt miljø Skaffe hjelp til barnet om nødvendig Ha følsomhet for barnets behov i relasjon til hendelsen Bistå barnet i meningsskaping Hjelpe barna med å beholde (endre) relasjonen til den døde 16