Tromsø. Oktober 2014

Transkript

1 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1

2 Hva er et barn? ulrika håkansson 2

3 Hva kan en nyfødt gjøre? /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson

4 There is no such thing as a baby Winnicott A fundamental need of every infant is to find his/her own mind, or intentional state, in the mind of the caregiver (Fonagy, 2002) ulrika håkansson 4

5 Å ikke vaske yndlingsbuksene mentalisering Side 5

6 Side 6

7 Relasjon for å overleve Det lille barnets (og senere større barnet) liv er totalt avhengig av en relasjon - fysisk og psykisk omsorg Signaler og feilsignaler Barnet søker å tilpasse seg det miljøet de er kommet inn i nødvendig for overlevelse Hvordan må jeg være for å bli sett, få passe nærhet, omsorg, anerkjennelse osv.?

8 Vi vokser aldri fra våres relasjoner Vi forstår verden ut fra hvordan vi har blitt sett, møtt og undret over fra våres omsorgsgiver implisitt hukommelse vanskelig å endre Indre arbeidsmodell hvordan skal vi oppføre oss for å få nærhet? Abstrahert relasjon med viktige omsorgspersoner, spesielt primær-tk men også andre Vi har alle erfaringer fra våres fortid og nåtid som påvirker måten vi forholder oss til andre på Hvor akseptabel og kompetent er jeg - agens? Hvor mye er jeg elsket? Hvor tilgjengelig og støttende er omsorgspersonen Side 8

9 Tidlig erfaring og senere utvikling Indre Arbeidsmodell kan fungere som selvoppfyllende profeti Barn som har en forventning om at verden er trygg vil oppføre seg på en måte som gjør at det er lett å være psykologisk tilgjengelig for andre Barn med utrygg modell innbyr ofte til avvisning eller inkonsekvent omsorgsutøvelse hos andre Hva vekker det i oss som fagpersoner Egne greier Avvisning Sinne Klenging Å møte et barn som sender ut motsatte signaler av egne indre behov Side

10 Vi tilskriver intensjoner i alt vi ser vi leser mening for å kunne forstå Noen ganger gjør vi det bra og andre dårlig - hvorfor det? Noen mennesker gjør det ofte dårlig hvorfor det? EMOSJONSREGULERING (x: utroskap) Side

11 Toleransevindu og relasjontraumatisering den tredelte hjernen Smi mens jernet er lunka Side

12 Ingen mulighet for sårbare barn? X; som et sår De to viktigste ytre faktorene som fører til resiliens når livet er strevsomt for et barn 1. Hjelpe barnet med sosial kompetanse mestre barnehage, skole, venner andre voksne 2. Økt omsorgskompetanse hos de som ivaretar barnet Korrigerende viktige personer i barndommen - korrigerende omsorgserfaringer senere i livet Ervervet trygghet senere i livet Relasjoner til omsorgspersoner kan forandres - Økt refleksiv funksjon/mentalisering beskyttelse i sårbare familier Side 12 Side 12

13 Barn trenger ikke spesialister, men summen av oss Barn trenger korrigerende levde erfaringer, reguleringsstøtte på de arenaene hvor de lever Utviklingstraumatiserte barn trenger først og fremst vanlig omsorg.bare en overdose av det

14 Hvordan hjelpe der barnet er utsatt for omsorgssvikt og traumer? Hvis man er skadet i relasjon må man heles i relasjon Vet hvordan barnet har lært seg kjærlighet tilknytning preger måten barnet sender signaler på Omsorgsatferden må være sensitiv ift Barnets uttrykte behov Barnets skjulte emosjonelle behov Gjenkjenne mentalt funksjonsnivå og møte på samme nivå Aktivere følelsesapparatet, gjøre det motsatte og reparere Å lage nye narrativ nye historier om seg selv, sin historie og sitt liv få en egen forståelse Side 14 Side 14

15 Mentaliseringshuskeliste* VIKTIGST: empatisk holdning, men ved emosjonell dysregulering kan det være lurt å ha en huskeliste Stopp opp! (nå må jeg stoppe opp alarmen går Tommy viser sinne) Nå må jeg stoppe opp barnet trenger Time out? ( trenger jeg en time-out for meg selv for å klare å støtte Tommy, eller er jeg rolig nok for å være med han) Vi kan bli overmannet av egne følelser avvisning/sinne/tristhet autopiloten tar over Trenger jeg en pustepause for å kunne, eller er jeg rolig nok for å (rom for å kjenne etter inne i seg selv hva som skjer og akseptere situasjonen) Deretter er det lettere å være tilstede her og nå for barnet Tanke og følelsesleser mentalisere barent (gjette seg til hvordan Tommy har det inni seg hva føler han?) Gjette hva barnet/forelderen har inni seg hva føler hun/han Advokat mentalisere eksplisitt si ting høyt (sette ord på det jeg tror han føler og si det høyt) Sette ord på det jeg trur at han/hun føler og si det høyt Holde ut og være med (vise at jeg er sammen med Tommy og tåler hans uttrykk) Vise at jeg er sammen med og tåler hans/hennes uttrykk Side 15 Hildonen, 2011 Side 15

16 Hva trenger barnet IKKE fra deg Å ta for gitt at du VET sannheten Å ha enkle løsninger på vanskelige situasjoner Å se atferd som atferd og ikke signal på hva som skjer i det indre hos barnet (hemmer mentalisering) Frys ikke ut barna Hemme emosjonsregulering og mentalisering (time-out) (den voksne kan ev ta en time-out) Ignorering av atferd De man liker minst skal man streve etter å like best Side

17 Forandre omsorgsgivers opplevelse av barnet Ta utgangspunkt i hvordan foreldrene oppfatter barnet, barnets intensjoner og foreldrenes opplevelse av egen betydning Øke sensitivitet gjennom å vise på barnets behov og uttrykk snakke med foreldre og vise hvordan barnet viser initiativ, interesse og behov Omtale barnet positivt Peke på likheter mellom trekk hos barnet og hos omsorgsgiver Vise interesse for barnets utvikling Vise hvordan barnet reagerer på omsorgsgiver. Tydeliggjøre hvor viktige foreldre er for barns utvikling Få foreldre å delta i samtaler om hvordan de selv bidrar til å forme barns utvikling Bekrefte positive ting foreldre allerede gjør

18 Side 18

19 Takk for meg Ta gjerne kontakt; Ulrika Håkansson t Side