Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014"

Inge Torgersen
8 år siden
Visninger:

1 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

2 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner

3 Økologisk overgang Å begynne i barnehage mulighet eller ytterligere belastning for barn i risiko? Barnehagekvaliteten avgjør God kvalitet for barn i risiko først og fremst gode relasjoner til personalet (For eksempel Dalli et al, 2010; Hagström, 2010) Grunnlag for utvikling andre områder

Barnehagekvaliteten avgjør God kvalitet for barn i risiko først og

4 Nære relasjoner en etisk fordring (Goldstein, 1999) Etisk omsorg for barn i barnehagen - innebærer at den voksne utviser sensitivitet, empati, gjensdighet og ansvar i samspill med barnet uten å forvente noe tilbake Alle barn har rett til omsorg i barnehagen (KD, 2006) Spørsmålet er om alle får den omsorgen de trenger

og ansvar i samspill med barnet uten å forvente noe tilbake Alle barn har rett

5 Behov for trygghet Barn i risiko Ofte utrygge og stressede barn Utviklingsgrunnlaget svikter Greier barnehagen å tilføre tilstrekkelig trygghet? Krever kvalitet, forutsigbarhet og stabilitet i nære relasjoner Utrygghet - hemmer barns utvikling på alle områder

6 Trygghet og kompetanse Nære relasjoner og trygghet fremmer barns kompetanse emosjonelt, sosialt og kognitivt (for eksempel Belsky & Fearon, 2002; Bowlby, 2007) Trygge barn - mer selvstendige, regulerer negative følelser bedre, mindre negativ atferd, bedre relasjoner til jevnaldrende, mer utforskende Barna vet at den voksne er der ved behov Trygg base og trygg havn Kan flytte energi over på utforskning og mestring

negative følelser bedre, mindre negativ atferd, bedre relasjoner til jevnaldrende, mer utforskende

7 Hypoteser om barnehagens effekt for barn i risiko Flere hypoteser om effekt av å være i barnehage Ulike funn støtter ulike hypoteser Hypotesen om «Kompenserende effekt» Barnehagen fungerer som en beskyttelsesfaktor for barn i risiko demmer opp for effekter av risiko i hjemmemiljøet (eks Burchinal et al., 2006) Stiller krav til barnehagekvaliteten Flere studier god barnehagekvalitet smh med positiv effekt i voksen alder mht utdanning, økonomi og helse for barn i risiko (Belsky et al., 2007; Duncan et al, 2007)

effekter av risiko i hjemmemiljøet (eks Burchinal et al.

8 Hypoteser, forts Hypotesen om «Dobbel risiko» Risiko både hjemme og i barnehagen øker sjansen for negativ utvikling (eks Watamura et al., 2011) Dårlig barnehagekvalitet svært negativt for barn i risiko Denne gruppen barn får ikke alltid det barnehagetilbudet de trenger (Campbell et al., 2001) Også en hypotese om tap av ressurser

, 2011) Dårlig barnehagekvalitet svært negativt for barn i risiko Denne gruppen

9 Sårbare barn (Broberg, Hagström & Broberg, 2014; Hagström, 2010) Noen barn trenger nære relasjoner til personalet enda mer enn andre Omsorgssvikt hjemme særlig viktig gruppe Må unngå dobbel risiko Ofte vanskelig å forstå disse barna i barnehagen Uforutsigbare fordi de vant til uforutsigbare voksne Misforstås lett økt risiko for negativt samspill

gruppe Må unngå dobbel risiko Ofte vanskelig å forstå disse barna i barnehagen

10 Sårbare barn, forts Nære relasjoner og trygg tilknytning i barnehagen helt nødvendig Vanskelig å etablere tar lang tid Stabilitet sentralt Primærkontaktmodellen kan være til hjelp Har større ansvar enn andre for å blir kjent med barnet Sikrer hyppigere kontakt Krever god kompetanse hos personalet Tilknytning, relasjoner, egen rolle, foreldresamarbeid Bevissthet om egen betydning og egen væremåte Refleksjon Veiledning Disse indikatorene er ikke alltid på plass

barnet Sikrer hyppigere kontakt Krever god kompetanse hos personalet Tilknytning, relasjoner, egen rolle,

11 Hva kjennetegner nære relasjoner i barnehagen (Ahnert et a., 2006; Pianta et al., 2012) Positivt klima Generelt uttrykk for mye varme og glede Lite sinne, kjefting, avvisning Sensitivitet Personalet fanger både opp signaler på individnivå og har fokus på gruppen Kompleks ferdighet Rask og tilpasset respons Barnas perspektiv blir respektert i daglig samspill Støtte til emosjons-og atferdsregulering Adekvat grensesetting Stimulering, mestring og læring

Personalet fanger både opp signaler på individnivå og har fokus på gruppen Kompleks ferdighet Rask og tilpasset

12 Hva skal til for å etablere gode relasjoner? (for eksempel Broberg et al., 2014; Smith, 2002) Gode rammebetingelser Et politisk ansvar Hyppig positiv kontakt Gjensidig tilpasning i samspillet «Danse rimelig i takt» Den voksne har alltid ansvar for kvalitet Assymetrisk maktforhold «Godt nok» er godt nok Må ikke være perfekt Tilstrekkelig tid, engasjement og kontinuitet

Gjensidig tilpasning i samspillet «Danse rimelig i takt» Den voksne har alltid ansvar for

13 Hvor mange nære relasjoner? De fleste barn knytter seg til 1-5 personer i løpet av de første to årene (van IJzendoorn & Sagi, 1999) Bla undersøkt blant Kibbutz barn i Israel mange omsorgsgivere Tilknytning krever tid og engasjement barn knytter seg ikke til alle voksne i nettverket MEN: barn kan ha flere nære relasjoner enn tilknytningsrelasjoner

IJzendoorn & Sagi, 1999) Bla undersøkt blant Kibbutz barn i Israel mange omsorgsgivere

14 Tilknytning i barnehagen Under halvparten av barna trygg tilknytning (Ahnert et al., 2006) Hjemme: % Betyr at over halvparten IKKE har slike relasjoner Hvem er disse barna?

15 Hvem er i økt risiko for utrygg tilknytning i barnehagen? (Ahnert et al, 2006, de Schipper et al., 2006) Barn med utrygg/desorganisert tilknytning til foreldre Dette er ofte barn i risiko Barn med vanskelig eller tilbaketrukket temperament Ofte barn med psykiske vansker noen pga omsorgssvikt Gutter Fare for «dobbel risiko» for mange barn Barnehagen må ta et stort ansvar for disse barna

med vanskelig eller tilbaketrukket temperament Ofte barn med psykiske vansker noen pga

16 Hvilke konsekvenser har mangel på nære relasjoner i barnehagen? Sårbare barn kan bli aggressive eller passive (Howes & Hamilton, 1993) Viser at de ikke har det bra Økt risiko for utvikling av psykiske vansker Forhøyet stressnivå (eks Dalli et al., 2011) Kan påvirke atferd, hukommelse, læring Barnet blir utenfor fellesskapet blir usynlige for alle (Kalliala, 2014)

det bra Økt risiko for utvikling av psykiske vansker Forhøyet stressnivå (eks Dalli et al.

17 Hvilke konsekvenser, forts Utrygghet (eks Broberg et al, 2014) Noen barn blir påfallende selvstendige Søker ikke hjelp og vil ikke motta trøst Mer opptatt av leker og det fysiske miljøet enn av kontakt og relasjoner Ensomme utforskere Noen barn blir klengete/masete Mer opptatt av relasjonen enn andre barn og utforskning Negativ avhengighet Både utvikling og livskvalitet her og nå hemmes for utrygge barn

og relasjoner Ensomme utforskere Noen barn blir klengete/masete Mer opptatt av relasjonen enn andre

18 Hva hemmer utvikling av nære relasjoner i barnehagen? Personal-barn relasjonene er ikke alltid gode nok Mangel på sensitivitet Sensitivitet varierer på personnivå (Kalliala, 2011, NICHD, 1996; Bratterud et al., 2012) 19 % insensitive og lite tilgjengelig i samspill Mange barn sier de ikke får hjelp når de trenger det Sårbare barn trenger spesielt sensitive voksne i barnehagen (Hagström, 2010) Kommunikasjonen mellom barn og voksen fungerer ikke - relasjonen hemmes (Quan-McGimpsey et al, 2011) Mangel på glede, trivsel, nærhet og opplevelse av fellesskap i daglige samspillssituasjoner Barn med mye negativ atferd utsatt

, 2012) 19 % insensitive og lite tilgjengelig i samspill Mange barn sier de ikke får hjelp når de trenger det Sårbare barn trenger spesielt sensitive

19 Hva hemmer., forts Store barnegrupper blir ikke nok nær kontakt (Ahnert et al., 2006) Ustabilitet og/eller mistrivsel i personalgruppen (Clarke-Steward & Allhusen, 2006; Grossman, 2012) Dårlig samarbeid, høy turnover, mye sykefravær, ukjente vikarer Rammer sårbare barn mest Vil gå tilbake i utvikling Vil kunne vegre seg for å gå inn i nye relasjoner Dårlig samarbeid med foreldre (Webster-Stratton, 2006) Ofte familier i risiko Dårlig samarbeid med barnevernet personalet i barnehagen vet ikke hvor dårlig omsorgssituasjonen hjemme faktisk er barnevernet ikke nok opptatt av kvalieten i barnehagen

sykefravær, ukjente vikarer Rammer sårbare barn mest Vil gå tilbake i utvikling Vil kunne vegre seg for å gå inn i nye relasjoner Dårlig samarbeid

20 Ulik effekt Barnehagen ulik effekt for ulike barn (Phillips et al, 2011) Trenger mer kunnskap om hvordan og hvorfor Kan ikke ta for gitt at barnehagen fungerer for barn i risiko Krever generelt høy kvalitet og skreddersøm Barnets individuelle behov må møtes Mye tyder på dobbel risiko for noen barn

barnehagen fungerer for barn i risiko Krever generelt høy kvalitet og

21 Barnehagen som ressurs for barn i risiko? Barnehagen KAN være en ressurs Krever god barnehagekvalitet Dårlig kvalitet ytterligere økt risiko Gode relasjoner med rom for både tilknytning og selvstendiget kjernefaktor Grunnleggende trygghet Fremmer emosjonell kompetanse Etablerer nye og hensiktsmessige indre arbeidsmodeller Fremmer sosial kompetanse Reduserer stress i barnets liv Viktig for hjernens utvikling Tilfører barnet mestrings og læringsmuligheter Fremmer positiv selvopplevelse og kognitiv utvikling Fremmer gode relasjoner til andre barn svært viktig

22 Hvor mange kan et barnehjerte romme? Barn tåler at mange voksne er glad i barnet og yter omsorg Men trenger tid for å etablere nære relasjoner - bli kjent, etablere felles samspillskoder, bli trygg Mange opplevelser av brudd trenger enda mer stabilitet, tilpasset omsorg og tid Utrolig viktig at barnehagen ikke belaster barn ytterligere Ustabile og/eller negative relasjoner - viktig risikofaktor Da kan barnehjertet måtte stenge av

23 Tusen takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre