HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN?

Transkript

1 HVORDAN HA DET GODT SOM LITEN I BARNEHAGEN? May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Toddler-konferansen Bergen, 2013

2

3 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Må på plass først Basis for positiv utvikling på andre områder Forutsigbarhet Rutiner strukturerer tiden for små barn Hverdagslivet viktig for de yngste Stabilitet Stabile relasjoner Små og stabile grupper Fremmer tilhørighet

4 Forståelse av utvikling (Sameroff, 2009) Barn og miljø påvirker hverandre gjensidig over tid Foreldrene legger det første grunnlaget for barns utvikling Hvordan møtes barnets behov? Risiko, beskyttelse, resilience Å begynne i barnehagen en økologisk overgang Mulighet vs risiko Utviklingen kan endre kurs mange ganger Mange muligheter for reparasjon ved skjevutvikling (utviklingsoptimisme) Viktig å ha fokus på ressurser både i barnet og miljøet Sosial kompetanse viktig beskyttelsesfaktor Noen barn er sårbare (medfødt eller påført) trenger mer optimale utviklingsbetingelser tilpasset sine behov Selv robuste barn tåler ikke alt Belastninger i miljøet tapper barnets robusthet

5 Barnehagen økt betydning Å være i barnehage en normal del av barns oppvekst Personalet viktige omsorgspersoner Hva vet vi om effekter? Trenger større studier som følger barn over tid Mye internasjonal forskning Blant annet USA, UK, Canada, Australia, Tyskland Noe ny norsk forskning fra store studier Kommer mer

6 Internasjonal barnehageforskning ganske kort oppsummert (Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011) Å være i barnehage kan ha både positive og negative effekter for barn Virker ulikt for ulike barn Trenger mer kunnskap om individuelle forskjeller Samspill mellom mange faktorer Barnet Temperament synes særlig viktig Plastistitet positivt og negativt Hjemmet Barnehagen Samfunnsforhold

7 Internasjonal barnehageforskning ganske kort oppsummert (Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011) Prosessuell kvalitet barnets erfaringer i barnehagen Voksen-barn relasjonen Barn-barn relasjonen Strukturell kvalitet - rammebetingelser Barn-voksen ratio Max 3 barn pr voksen Gruppestørrelse Utdanningsnivå, kompetanse, faglig utvikling Arbeidsmiljø Stabilitet, fravær, vikarer Minst middels til høy kvalitet nødvendig for positive effekter

8 Internasjonal barnehageforskning ganske kort oppsummert (Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011) Effekter Å begynne i barnehage virker ikke negativt på foreldre-barn forholdet Positiv effekt på motorisk utvikling for barn i risiko Mer sykdom (bla diare, ørebetennelser) Moderat positiv langtidseffekt på språklig og kognitiv utvikling Størst positiv effekt for barn i risiko Økte atferdsvansker Ikke alvorlige atferdsvansker Mye tid i barnehage + store barnegrupper Negativt temperament og dårlig barnehagekvalitet Barn i risiko redusert nivå av atferdsvansker Blandede funn med hensyn til sosial utvikling Positiv effekt og ingen effekt Spesielle programmer positiv sosial utvikling for barn i risiko

9 Internasjonal barnehageforskning ganske kort oppsummert (Berry et al, 2013; Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011) Stressregulering Noen små barn forhøyet cortisolnivå i barnehagen vs hjemme Cortisolnivået en respons på barnets opplevde stress (frykt, angst, krevende situasjoner) Forhøyet stressnivå over tid andre typer studier Påvirker immunforsvar, samt hjernefunksjoner knyttet til hukommelse, atferdsregulering Trolig størst effekt 0-2 år (hjernen utvikles raskt) Vet ikke om stress i barnehage har negative effekter ikke undersøkt

10 Internasjonal barnehageforskning ganske kort oppsummert (Berry et al, 2013; Phillips & Lowenstein, 2011; Phillips et al. 2011) Hva øker barnas stressnivå Alder (de yngste barna) Temperament (tilbaketrukket eller mye negative emosjoner får ofte vansker i samspill med andre barn) f Full tid i barnehagen Dårlig generell barnehagekvalitet Relasjoner til voksne som er over-kontrollerende og påtrengende Høy andel av voksenstyrte og strukturerte aktiviteter i løpet av barnehagedagen Mye tid i stor gruppe Lav risiko i hjemmemiljøet (motsatt for barn med høy risiko hjemme)

11 Ny norsk barnehageforskning Tidlig trygg studien (Solheim et al, 2013) Undersøkte barn ved 4 år Mye tid i barnehage ikke økte atferdsvansker ved 4 år Men: heller ikke økt sosial kompetanse Mor barn studien (Zachrisson et al, 2013) Undersøkte barn ved 18 og 36 mnd Mye tid i barnehage - liten tendens til noe høyre nivå av atferdsvansker Men: disse effektene forsvant ved mer grundige analyser

12 DRØFT KAN barnehageopphold være negativt for noen små barn? Hvorfor hvorfor ikke?

13 Barnehage og små barns utvikling Bør trolig ha større fokus på barns sosio-emosjonelle utvikling i barnehagen Har vært et forsømt område Langt større fokus på språk og læring Emosjonell trygghet helt sentralt for små barn Utrygge barn Fungerer dårlig i relasjoner til voksne og i lek med andre barn Har vansker med å flytte energi over på utforskning og læring

14 Når barna blir eldre Nærhet og varme ikke nok Men alltid en sentral del av samspill mellom voksne og barn Støtte og hjelp til utforskning og mestring på ulike utviklingsområder Struktur og ledelse bl.a. hensiktsmessig grensesetting Støtte til sosialt samspill med andre barn Å fungere i lek er svært viktig Noen barn trenger trolig mer systematisk oppfølging

15 Omsorg mer i fokus? NOU 2010: 8: For lite fokus på hva omsorg betyr i praksis Dette er noe alle som jobber med små barn bør snakke saman om Omsorg handler om hvem man ER Væremåte og følelser i samspill med små barn Omsorg for små barn betyr blant annet å møte barnas behov for nære relasjoner og tiknytning Den voksne må være emosjonelt tilgjengelig for barna Er alle voksne som jobber med små barn det?

16 Omsorg, forts Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste (Thyssen, 1991) En omsorgsfull relasjon mellom voksen og barn er preget av Lydhørhet Nærhet Ømhet Hengivenhet Innlevelse Evne og vilje til samspill Den voksne må være personlig, følelsesmessig påkoblet og ha vilje til å la seg berøre av barnet Blant annet legge til rette for tilknytning

17 Omsorg, forts Omsorg må forstås ut fra både den voksnes og barnets perspektiv (Tholin, 2013) Den voksne tar initativ til å utøve omsorg Barnet må oppleve den voksnes handling som omsorg Fokus på hvordan responderer barnet på den voksnes handling? Profesjonell omsorg handler om å være åpen, tilgjengelig, empatisk, responsiv og bekreftende (Tholin, 2013)

18 Høypotente omsorgssituasjoner Utnyttes situasjoner med få barn pr voksen godt nok i løpet av dagen? Stell, måltid, påkleding, smågrupper osv Mulighet for å gi hvert barn tilpasset oppmerksomhet Forskning viser at disse situasjonene kan ha for dårlig kvalitet (Degotardi, 2010)

19 DRØFT Hva legger dere i begrepet omsorg i arbeidet med de yngste barna?

20 Tilknytning hva og hvilken betydning? Små barn har behov for beskyttelse, trøst og trygghet i situasjoner som oppleves som farlige eller krevende Tilknytningspersoner tilfører barnet denne tryggheten «Den som er liten søker trygghet og beskyttelse hos en som er større og sterkere enn barnet» Tilknytning et psykologisk bånd som utvikler seg gradvis i sosialt samspill mellom barn og nære omsorgspersoner

21 Tilknytning Barnets tilknytning til ulike personer kan være forskjellig basert på kvaliteten av samspill og den voksnes evne til å se barnets behov Tilknytning omfatter både Nærhet, beskyttelse og omsorg Selvstendighet, utforskning, egen styrke Balanse mellom nærhet og autonomi Tilknytningsrelasjon Barnet søker trygghet, trøst og beskyttelse hos tilknytningspersonen ved behov Små barn kan knytte seg til 4-5 voksne Gjelder i alle kulturer Fremmer god psykisk helse Minst en av disse bør være en ansatt i barnehagen

22 Trygg base Det viktigste begrepet i tilknytningsteorien Rommer to aspekter Trygg base for barnets utforskning Trygg havn som barnet kan oppsøke når hun/han opplever vansker eller fare For å støtte barnets trygghet må den voksne Alltid være: større, sterkere, klokere og snill Når det er mulig: følge barnets behov Når det trengs: ta ansvar og bestemme

23 Ulik tilknytningskvalitet Hvis barnet opplever trygghet og beskyttelse når hun/han søker den voksnes nærhet TRYGG tilknytning Hvis barnet ikke opplever følelse av trygghet og beskyttelse ved nærhet til den voksne, eller hvis barnet opplever at de voksne er uforutsigbare UTRYGG tilknytning Utrygg unnvikende: greier seg selv, søker ikke trøst eller hjelp Utrygg ambivalent: masete/klengete/smiskete eller passiv Hvis barnet opplever frykt i samspillet utrygg desorganisert tilknytning Sterk samanheng med negativ utvikling Høy forekomst ved alvorlig omsorgssvikt

24 Tilknytning, forts Betyr aller mest de to første leveårene Økt kognitiv fungering - flere muligheter til å håndtere møtet med nye mennesker og separasjon fra tilkytningspersoner tilknytningsatferden blir mindre viktig MEN: betyr også mye for større barn som IKKE har trygg tilknytning til noen Tilknytningsforstyrrelse - store emosjonelle og sosiale problemer

25 Tilknytning i barnehagen Små barn vil forsøke å knytte seg til voksne i barnehagen Mange begynner i barnehage før de er ferdig tilknyttet sine foreldre En sentral utviklingsoppgave 0-2 år Dette krever Gode rutiner for tilvenning Tilknytningssytsemet mest aktivert denne perioden Nær, regelmessig og intensiv kontakt mellom personal og barn Sensitivitet, tid, engasjement og kontinuitet Den voksne trøster og hjelper barnet relativt ofte Under halvparten av barn i barnehage har trygg tilknytning til personalet (Anhert et al., 2004) Flere trygge tilknytningsrelasjoner i tidlige studier sml med nyere studier Noen mener dette har smh med stor vekt på læring i barnehagene de siste ti-årene

26 Å kjenne igjen trygg tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Barnet søker trøst hos den voksne Barnet tar i mot trøst av den voksne Barnet hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når vedk tar barnet inntil seg/løfter opp barnet Barnet gir den voksne klem, vil sitte i fanget ol Fungerer som ladestasjon for barnet Barnet vet hvor den voksne befinner seg Ber den vokse om hjelp Er glad og fornøyd sammen med den voksne Barnet samarbeider som oftest med den voksne Responderer raskt på adekvat grensesetting fra den voksne Viser den voksne positive reaksjoner om morgenen

27 Å kjenne igjen unnvikende tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Forsøker å greie seg best mulig selv Kan fremstå som svært selvstendig Søker ikke trøst hos voksne Viker ofte unna ved forsøk på trøst og ros Kan søke praktisk hjelp, men ikke hjelp i forhold til å takle følelsesmessige reaksjoner Mer opptatt av leker og det fysiske miljøet enn kontakt og relasjoner Dette er barn det er lett å overse i hverdagen i barnehagen

28 Å kjenne igjen ambivalent tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Søker trøst og støtte hos voksne, men dette hjelper ikke Kan for eksempel gli ned av fanget for så å gråte høyt for å bli løftet opp igjen Barnet kan mase mye på voksne Kan ofte være irritert uten synlig grunn Følger ofte ikke opp rutiner i hverdagen Dette er barn som lett vekker personalets irritasjon og avvisning

29 DRØFT Kjenner dere igjen barns ulike tilknytningsstiler fra eget arbeid i barnehagen? Hvordan bør man møte barn med utrygg tilknytningsstil?

30 Personal - barn relasjonen (Phillips & Lowenstein, 2011) Den aller viktigste faktoren for at små barn skal ha det bra i barnehagen Samspill mellom personal og barn som gir barnehagen konkret innhold og kvalitet for de yngste barna Sensitiv og stimulerende omsorg på barnets premisser= helt sentralt

31 Relasjonskompetanse i arbeid med barn (Juul og Jensen, 2002) Evne til å se det enkelte barn på dets egne premisser og tilpasse sin egen atferd til barnet, uten å legge fra seg lederskapet i relasjonen - samt evne til å være autentisk i kontakten med barnet

32 Positive relasjoner (Paro, Hamre & Pianta, 2012) Positivt klima i gruppen Varme, respekt, glede Høy grad av sensitivitet hos personalet Barns individuelle signaler og behov fanges opp Trygg base og trygg havn Gode og adekvate responser Barnets perspektiv tas på alvor i daglige situasjoner Barnet får hjelp til å regulere følelser og atferd Stimulering, mestringsopplevelser, læring

33 Noen faktorer som påvirker relasjonskvalitet i barnehagen Barnehagens rammebetingelser Atmosfære, samarbeid mellom de voksne, regler, rutiner, arbeidsmiljø, utdanning, opplæring/veiledning, ledelse, verdisyn Kjennetegn ved den voksne Relasjonskompetanse Tro på at man mestrer jobben Livsstress Psykisk helse Foreldresamarbeid Samspill og tilknytning foreldre og barn Kjennetegn ved barnet Blant annet kjønn, temperament, atferd

34 Hva vet vi om kvalitet på relasjonen mellom personal og barn? Internasjonale studier - kvaliteten varierer En studie viser at barn på 15 mnd får langt mindre emosjonell støtte fra personalet enn fra foreldrene mens eldre barn får nesten like mye fra personal som foreldre (Deynoot-Schaub et al., 2008) Dårligst samspillskvalitet for de yngste barna (Degotardi, 2010) Kvaliteten varierer innen en barnehage (Kalliala, 201; NICHD, 1996) Må ned på individnivå 26 % av personalet moderat eller meget godt samspill 25 % moderat insensitive 19 % insensitive og lite tilgjengelig i samspill

35 Hva vet vi., forts Norsk studie (Bratterud, Sandseter & Seland, 2012) Observerte samspill mellom personal og de yngste barna Ulik kvalitet på samspill Mye positivt samspill Men: også små barn som ikke ble sett, ikke fikk oppmerksomhet, vandrer lenge alene (ute og inne), som ble misforstått fordi den voksne var for travel Noen voksne hadde tydelig dårlig relasjonskompetanse En voksen og åtte små barn i enkelte perioder av dagen Egen studie (Drugli & Undheim, 2012): personalet overvurderer relasjonskvaliteten? Vi vet ennå ikke nok om kvalitet på samspill mellom små barn og personal i norske barnehager Nye store studier i er i gang

36 DRØFT Hvordan kan vi kvalitetssikre relasjonen mellom personalet og de yngste barna?

37 Å være liten og begynne i barnehagen

38 Å begynne i barnehagen for ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre Opphold på et nytt sted Å måtte forholde seg til nye rutiner og nye mennesker Ha mindre tilgang enn før på en-til-en interaksjoner Kan være krevende for små barn Særlig for barn som trenger mye støtte til å regulere følelser Trenger hele tiden en nær og tilgjengelig voksen Separasjon fra foreldrene aktiverer nedarvede reaksjoner hos barnet Oppleves spontant som en grunnleggende trussel Små barn kan føle utrygghet, savn og til og med frykt når de begynner i barnehagen

39 Å begynne i barnehagen, forts Både foreldre og personal må ta på alvor at tilvenningsperioden er vanskelig for mange små barn og at den kan ta tid Bør evaluere egne rutiner, holdninger og samarbeid vedrørende tilvenning Er disse egnet til generelt å ivareta små barns behov Er de fleksible nok til å møte ulike barns ulike behov? Foreldrenes rolle også viktig bla sikre at de setter av tid til tilvenning, sørge for gode ettermiddager osv Bør snakke mye med foreldrene til de yngste barna før barnet begynner og underveis i tilvenningsperioden

40 Å begynne i barnehagen, forts Noen få nyere studier har undersøkt reaksjon på barnehagestart hos små barn Utrygghet og tilbaketrekking fra sosialt samspill kan vare i ca. 4 mnd (Bailey, 2008; Datler et al., 2010) Spesielt høyt cortisolnivå de første 2 ukene % høyere enn hjemme (Ahnert et al., 2004) Fortsatt noe forhøyet inntil 5 mnd Mer negativ atferd hjemme (Cryer et al., 2005)

41 Å begynne i barnehagen, forts Barn som protesterer mest på separasjonen fra foreldrene lavest stressnivå (Ahnert et al, 2004) Barn som ikke viser reaksjoner kan være svært stresset De fleste barn tilpasser seg barnehagen etter en tid (Deynoot-Scahub & Riken-Walraven, 2006) De yngste barna trenger lenger tid enn eldre barn Barns positive utforskning av barnehagen avhenger av at de blir trygge på personalet og de andre barna Må først oppleve trygghet

42 Å begynne i barnehagen, forts Letter tilvenningen (Ebbeck & Yim, 2009; Drugli & Undheim, 2012; Rauh et al., 2000) Kontaktperson Fleksibel start med fokus på barnets behov evt. foreldre til stede flere dager Stor individuell variasjon i endring av barnas atferd og fungering de første månedene må ha fokus på det enkelte barnet i denne perioden

43 Avslutning Norske småbarn begynner i barnehagen mens tilknytning er en sentral utviklingsoppgave Personalet må være villig til å inngå i nære relasjoner med rom for tilknytning Sensitivitet, omsorg, trøst og stimulering er sentralt Gode rammebetingelser er viktig Ikke for store grupper Ikke mer enn 3 barn pr voksen En god tilvenning og godt foreldresamarbeid Kunnskap om små barns utvikling Særlig emosjonell utvikling Trygge barn et viktig mål i arbeidet med de yngste

44 Tusen takk for oppmerksomheten