Liten og trygg i barnehagen

Transkript

1 Liten og trygg i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU/NTNU Bergen, 7/5-2013

2 Referanser finnes i OG: Broberg, Hagström & Broberg (2012): Anknytning i förskolan

3 Utgangspunkt Når barn ikke fungerer i lek kan det noen ganger handle om emosjonell utrygghet Hvordan sikre god barnehagekvalitet på de yngste barnas premisser handler mye om trygghet som grunnlag for videre utvikling

4 Barnehagen - ulik påvirkning Ikke enten bra eller farlig å være i barnehage For enkel tilnærming Ulik effekt for ulike barn Komplekst samspill mellom kjennetegn ved barn, familie, barnehage og samfunnsfaktorer Må være et mål at barnehagen ikke skal ha negativ effekt for noen små barn!

5 Barnehageforskningen kort oppsummert For noen barn er barnehage en viktig ressurs For noen barn kan barnehagen være en risikofaktor Dårlig kvalitet det enkelte barns behov blir ikke møtt Slår særlig ut når annen risiko også er tilstede i barnets liv (sårbart barn + belastninger i miljø) For mange barn spiller barnehagen en mindre rolle for deres senere utvikling Nulleffekt (Solheim med flere, 2013) God foreldreomsorg er viktigst MEN: livskvalitet her og nå i barnehagen er uansett viktig

6 Positive effekter (bla. Phillips & Lowenstein, 2011, Belsky, 2009; Bradley & Vandell, 2007; Sylva et al., 2011) Bare gode barnehager er bra for amå barn God barnehagekvalitet for små barn betyr først og fremst gode relasjoner mellom personal og barn Fremmer trygghet, trivsel, lek og læring

7 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon Nødvendig basis for generell positiv utvikling Hjelp til å regulere følelser Skjer i trygge relasjoner til voksne Forutsetning for sosial utvikling og lek Forutsigbarhet Rutiner og hverdagsliv Rutiner fremmer trygghet OG strukturerer tiden for små barn Hverdagen = det viktigste Stabilitet i relasjoner Skaper tilhørighet og trygghet Stabile relasjoner til voksne Smågrupper

8 Barnehage og små barns utvikling Bør trolig ha større fokus på barns sosio-emosjonelle utvikling Emosjonell utvikling legger grunnlaget for sosial utvikling Noen barn må først trygges emosjonelt Emosjonell trygghet helt sentralt for små barn og for utrygge store barn Utrygge barn Fungerer dårlig i relasjoner til voksne og i lek med andre barn Har vansker med å flytte energi over på lek, utforskning og læring

9 DRØFT KAN barnehageopphold være negativt for små barn? Hvorfor hvorfor ikke?

10 Omsorg mer i fokus? NOU 2010: 8 beskriver Fra mer fokus på fagområdene For lite fokus på hva omsorg betyr i praksis Dette er noe alle som jobber med små barn bør snakke sammen om Hva betyr å gi omsorg til små barn på deres premisser Hvilken pedagogisk praksis trengs for å gi god omsorg til små barn?

11 Omsorg, forts Omsorg for et barn kjennetegnes ved en relasjon der den voksne retter sin oppmerksomhet mot barnet og handler på en måte som tjener barnets velbefinnende (NOU 2010:8) Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste (Thyssen, 1991)

12 Omsorg, forts Omsorg handler mye om hvem man ER Væremåte og følelser i samspill med små barn Omsorg for små barn betyr blant annet å møte barnas behov for nære relasjoner og tiknytning Den voksne må være emosjonelt tilgjengelig for barna dette gjelder også større barn En omsorgsfull relasjon mellom voksen og barn er preget av Lydhørhet, nærhet, ømhet, hengivenhet, innlevelse Evne og vilje til samspill fra den voksnes side

13 Når barna blir eldre Omsorg, nærhet og varme er ikke nok Men alltid en sentral del av samspill mellom voksne og barn Støtte til sosialt samspill med andre barn Å fungere i lek er svært viktig fom. 2-3 årsalder Mange barn trenger mye voksenstøtte Støtte og hjelp til utforskning og mestring på ulike utviklingsområder Struktur og ledelse bl.a. hensiktsmessig grensesetting

14 DRØFT Hva legger dere i begrepet omsorg i arbeidet med små barn i barnehagen? Hva betyr det i praksis?

15 Tilknytning, trygghet og sosial fungering

16 Tilknytning hva og hvilken betydning? Små barn har behov for beskyttelse, trøst og trygghet i situasjoner som oppleves som farlige eller krevende Tilknytningspersoner tilfører barnet denne tryggheten Små barn greier seg ikke alene har et sterkt behov for tilknytning Tilknytning et psykologisk bånd som utvikler seg gradvis i sosialt samspill mellom nære omsorgspersoner og små barn Tilknytning en viktig utviklingsoppgave de første to årene

17 Tilknytning, forts Barnets tilknytning til ulike personer kan være forskjellig basert på kvaliteten av samspill og den voksnes evne til å se barnets behov Tilknytning omfatter både Nærhet, beskyttelse og omsorg Selvstendighet, utforskning, finne egen styrke Trygge barn blir kompetente barn

18 Tilknytning, forts Tilknytning er et spesialtilfelle av nære relasjoner Nære relasjoner Er rimelig stabile over tid Er særlig viktig, kan ikke uten videre erstattes Har stor følelsesmessig betydning Partene søker hverandres nærhet Adskillelse oppleves som ubehagelig Tilknytningsrelasjon Barnet søker trygghet, trøst og beskyttelse hos tilknytningspersonen Kommer mest til uttrykk når vansker oppstår

19 Ulik tilknytningskvalitet Tidlig foreldre-barn samspill Hvis barnet opplever trygghet og beskyttelse når hun/han søker den voksnes nærhet TRYGG tilknytning Hvis barnet ikke opplever følelse av trygghet og beskyttelse ved nærhet til den voksne UTRYGG tilknytning

20 Tilknytning, forts Det er barnet som tilknyttes den voksne (ikke motsatt) Barnet knytter seg til voksne for å få trygghet og beskyttelse Den som er liten søker trygghet og beskyttelse hos en som er større og sterkere enn barnet Tilknytning er ikke sterk eller svak den er trygg eller utrygg utfra den voksnes svar på barnets behov

21 Tilknytning, fort Små barn kan knytte seg til 4-5 voksne Gjelder i alle kulturer Minst en av disse bør være en ansatt i barnehagen Til yngre og nyere et barn er i barnehagen til viktigere er det å ha en tilknytningsperson der Det er da tilkytingssystemet er mest aktivert I tillegg bør barnet ha en nær relasjon til de andre ansatte slik at barnet også kan vise tilknytningsatferd mot disse (når det trengs)

22 Trygg base Det viktigste begrepet i tilknytningsteorien Rommer to aspekter Trygg base for barnets utforskning Trygg havn som barnet kan oppsøke når hun/han opplever vansker eller fare For å støtte barnets trygghet må den voksne Alltid være: større, sterkere, klokere og snill Når det er mulig: følge barnets behov Når det trengs: ta ansvar og bestemme

23 Trygg tilknytning Barnet har stort sett tilknytningssystemet slått av pga opplevd trygghet Trenger ikke å klenge eller mase om oppmerksomhet Har erfart at voksne forstår og vil hjelpe barnet Alle følelser er tillatt vant til å få hjelp til regulering av negative følelser Fører til en trygg og fleksibel relasjon mellom barn og voksen Indre visshet om at trygg havn kan oppsøkes ved behov gir trygghet Barnet kan bruke mye av sin energi på lek og utforskning 60-70% har trygg tilkytning til sine foreldre

24 Utrygg tilknytning Unnvikende tilknytning Bruker ikke voksne som trygg base Søker ikke trøst eller omsorg er ikke vant til å motta dette Kan fremstå som svært selvstendige og selvhjulpne Barnets følelsesmessige behov er ikke forstått eller tatt i mot Barnet blir vant til å takle sine vansker og frustrasjoner selv også situasjoner de ikke er modne nok til å takle Ca. 20 % har utrygg unnvikende tilknytning til forelder

25 Utrygg ambivalent tilknytning Utvikles når samspillet er uforutsigbart Noen ganger blir barnets behov møtt, andre ganger ikke Avhenger av den voksnes behov eller motivasjon ikke barnets Barnet erfarer ikke at det selv, basert på sine behov kan regulere samspillet Kan bli passive barn, tror ikke de selv kan påvirke voksne Andre slår tilknytningstermostaten på for fullt i håp om at det skal virke på den voksne Maser, klenger, er negativt avhengig, gjør alt for å oppnå fysisk nærhet til den voksne 10% har utrygg unnvikende tilknytning til en forelder

26 Desorganisert tilknytning Redsel en del av samspillet Barnet får ikke til å etablere et tydelig tilknytningsmønster Foreldrene er fysisk eller psykisk utilgjengelige, eller utøver grov omsorgssvikt (mishandling) Barnets emosjonelle utvikling tar skade Barnet må søke nærhet til den som skremmer barnet Indre kaos Strever med sosiale relasjoner Overrepresentert i det tunge barnevernet

27 Tilknytning i barnehagen Små barn vil aktivt forsøke å knytte seg til voksne i barnehagen De voksne må ha en omsorgsfull handlingskompetanse (regjeringen.no) Trygg tilknytning krever gode barn-voksen relasjoner Nær, regelmessig og intensiv kontakt Sensitivitet, tid, engasjement og kontinuitet fra den voksne Anerkjennende væremåte Trøst og hjelp relativt ofte

28 Noen relasjoner viktigere enn andre Små barn har et hierarki i sine tilknytningsrelasjoner Det er gjerne en person barnet HELST går til når det trenger trøst/støtte Dette er biologisk betinget barnet har en indre visshet om hvem som virkelig kan beskytte barnet mot farer (ikke tid til å velge) Når nr 1 er i nærheten vil ikke barnet la seg trøste av andre Når nr 1 ikke er der, er de andre gode nok Viktig at personalet respekterer dette

29 Trøst Trøst er viktig i tilknytningsprosessen også i barnehagen Betyr: Å gi styrke Å gi følelsesmessig lindring ved smerte, sorg, fortvilelse Barnet må føle tillit til sine omsorgspersoner Bygges opp bla gjennom positive trøsteerfaringer

30 Når samspillet utfordres Barn med utrygg eller desorganisert tilknytning vil utfordre samspillet med barnehagepersonalet Krever at personalet er forberedt og har fokus på å fremme gode relasjoner til alle barn Krever av og til hardt og målrettet arbeid over tid Dette ansvaret ligger i rollen som profesjonell Personalet må blant annet Jobbe for å like alle barna Kunne snakke om egne følelser Se at egne tanker og egen væremåte påvirker barna Ha strategier for å jobbe med samspill Søke veiledning ved behov

31 DRØFT Hva kan man gjøre hvis en i personalet føler at hun/han ikke liker et barn?

32 Tilknytning i barnehagen (Ahnert et al., 2006) Små barn trenger minst en trygg tilknytningsrelasjon i barnehagen Reduserer stress (cortisolnivå) Utenlandske studier: under 50% trygge tilknytningsrelasjoner i barnehagen Ofte de med trygg tilknytning til foreldre Høyere andel i eldre studier sml med nyere Viktig å legge til rette for trygg tilknytning Til større grupper og flere barn pr voksen til mindre andel trygge tilknytningsrelasjoner Jenter

33 Å kjenne igjen trygg tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Barnet søker trøst hos den voksne Barnet tar i mot trøst av den voksne Barnet hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når vedk tar barnet inntil seg/løfter opp barnet Barnet gir den voksne klem, vil sitte i fanget ol Fungerer som ladestasjon for barnet Barnet vet hvor den voksne befinner seg Ber den vokse om hjelp Er glad og fornøyd sammen med den voksne Barnet samarbeider som oftest med den voksne Responderer raskt på adekvat grensesetting fra den voksne Viser den voksne positive reaksjoner om morgenen

34 Å kjenne igjen unnvikende tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Forsøker å greie seg best mulig selv Kan fremstå som svært selvstendig Søker ikke trøst hos voksne Viker ofte unna ved forsøk på trøst og ros Kan søke praktisk hjelp, men ikke hjelp i forhold til å takle følelsesmessige reaksjoner Mer opptatt av leker og det fysiske miljøet enn kontakt og relasjoner Dette er barn det er lett å overse i hverdagen i barnehagen

35 Å kjenne igjen ambivalent tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Søker trøst og støtte hos voksne, men dette hjelper ikke Kan for eksempel gli ned av fanget for så å gråte høyt for å bli løftet opp igjen Barnet kan mase mye på voksne Kan ofte være irritert uten synlig grunn Følger ofte ikke opp rutiner i hverdagen Dette er barn som lett vekker personalets irritasjon og avvisning

36 DRØFT Kjenner dere igjen barns ulike tilknytningsstiler fra eget arbeid i barnehagen? Hvordan bør man møte barn med utrygg tilknytningsstil? Bruk gjerne eksempler fra egen praksis

37 Avdelingen også en trygg base Personalet yter omsorg sammen Barnet kan oppleve alle som del av den trygge basen, selv om hun/han ikke er tilknyttet alle Dette krever at personalet Har et godt klima seg i mellom, samarbeider og støtter hverandre Har omtrent samme holdninger og meninger om oppdragelse og omsorgsoppgaven Deler omsorgsansvaret for barna på hensiktsmessige måter

38 Tilvenningen viktig for trygget Separasjon fra foreldre i utgangspunktet truende for små barn Vekker nedarvede reaksjoner Ubehag, frykt, stress Barnet må få bli kjent med en ny voksen mens foreldrene er tilstede Fleksibel oppstart og kontaktperson Hjelp til å kjede trygghet fra en relasjon til en annen Andre voksne + andre barn Høyt stressnivå de to første ukene alene Varer i moderat grad i 4-5 mnd Bringesituasjonen en miniseparasjon

39 Hvordan legge til rette for tilknytning Struktur, kontinuitet og rutiner i hverdagen Gode rammer som i selv fremmer trygghet Særlig viktig for sårbare barn Bruke tid på å få barnets tillit Noen barn trenger lang tid Må utvikle nye selv-andre bilder Hjelp til å fungere sammen med de andre barna Trygghet og tilhørighet i barnegruppen

40 Avslutning Norske småbarn begynner i barnehagen mens tilknytning er en sentral utviklingsoppgave Personalet må være bevisst på dette Personalet må være villig til å inngå i nære relasjoner med rom for tilknytning Sensitivitet, omsorg og trøst er sentralt Tilknytning - et viktig utviklingsgrunnlag Får blant annet konsekvenser for barnets samspill med andre barn Trygge barn et viktig mål i arbeidet med de yngste Legger grunnlaget for sosial utvikling og læring

41 Tusen takk for oppmerksomheten