BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

Transkript

1 BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

2 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage og barn i risiko effekter Drøfte funn fra forskning

3 Sårbare barns grunnleggende behov i barnehagen (Grossman, 2012) Trygghet grunnlag for positiv utvikling Å være forankret i nære og utviklings-støttende relasjoner til voksne Rom for tilknytning Basis for utforskning Forutsigbarhet fremmer trygghet og mestring Stabilitet Stabile relasjoner Tilhørighet i små og stabile grupper Emosjonell, sosial og kognitiv utvikling Ofte for lite vekt på emosjonell utvikling særlig større barn i barnehagen

4 Motstandskraft (bla. Masten, 2007; Rutter, 2012) Barn som har sårbarheter/vansker økt risiko for senere vansker Men: mange barn greier seg godt på tross av belastninger Først trodde man dette var superkids Nyere forskning: har avdekket hva som fremmer positiv utvikling på tross av vansker Større fokus på beskyttelsesfaktorer og motstandskraft

5 Motstandskraft, forts Omhandler ulike fenomener Individet utvikler seg positivt selv om vedkommende er eksponert for flere risikofaktorer ( mot alle odds ) Individet fungerer godt i en situasjon som er svært krevende (utviser stressmotstand, evne til coping ) Individet kommer seg tilbake til normal fungering etter store påkjenninger (normalisering)

6 Felles ansvar Kunnskap om beskyttelsesfaktorer = nøkkelen til at enda flere barn skal kunne greie seg bra Mye kan gjøres, særlig når profesjonelle jobber sammen Ulike personer/enheter ulike bidrag Bør se sin rolle i en helhet

7 Beskyttelsesfaktorer (bla. Broberg mfl, 2006; Masten, 2007) Noen kjennetegn ved barn som greier seg bra på tross av belastninger Gode problemløsningsferdigheter God sosial kompetanse Positiv selvfølelse føler seg verdt noe for noen Har tro på egen handlekraft Generell optimistisk innstilling Utvikles ikke i et vakuum, men i samspill med betydningsfulle voksne Barnehagen kan i stor grad bidra

8 Beskyttelsesfaktorer, forts Ingen er viktigere enn foreldrene når de fungerer «godt nok» Gjelder også for barn som er mye i barnehage Hjelp og støtte til foreldre viktig samfunnsansvar Mestre oppdragerrollen Hjelp med egne problemer/livsstress Indirekte positiv effekt på barnet

9 Beskyttelsesfaktorer, forts Når foreldrene ikke strekker til Barnet må ha minst en annen trygg voksenrelasjon For eksempel slektning, personal i barnehage, weekend-foreldre

10 Andre viktige voksne En annen voksen må gi barnet noe av det foreldrene ikke makter Den totale kvaliteten i barnets liv må sikres Foreldre må ikke nødvendigvis gjøre alt men barnet må få dekket sine behov

11 Barnehagen Barnehagen - svært viktig utviklingsarena De fleste barn går i barnehage Mange timer og mange daglige utviklingsmuligheter Barns behov må bli møtt også de sosioemosjonelle Barn/unge tåler ikke både dårlige hjemmeforhold og vansker i barnehage Forebyggende/kompenserende arena kun ved god kvalitet Dårlig kvalitet ytterligere risiko Relasjonen mellom voksne og sårbare barn en nøkkelfaktor Fremmer tilhørighet, trygghet og trivsel Legger grunnlag for utforskning, mestring og læring

12 Tilføre ressurser Tilfører nødvendige ressurser i barnets liv Formidler aksept og forståelse, bekreftelse, positiv oppmerksomhet = ser barnet Respekterer barnet som den hun eller han er ut fra sine forutsetninger Viser engasjement Gir barnet hjelp og støtte ved behov Tilfører barnet positive opplevelser

13 Regulerer stress (Rutter, 2012) Ved å forstå og hjelpe barnet reduseres barnets stress Viktig for hjernens utvikling Stress hemmer trivsel og læring Barn som strever hjemme har mange bekymringer En annen viktig voksen kan dempe noen av disse

14 DRØFT Hva er barnehagens viktigste bidrag til å fremme risikoutsatte barns motstandskraft?

15 Personal-barn relasjonen Samhandling partene i mellom skaper relasjonen Relasjonen hviler på samhandling som skaper trygghet, tillit, opplevelse av troverdighet og tilknytning Fører til en bærende relasjon som fremmer utvikling Handlinger som viser at den voksne forstår barnet virker særlig positivt inn på relasjonen Positive relasjoner fører til at man tåler mer av hverandre, er ikke på vakt overfor den andre, hviler på grunnleggende tillit til at den andre vil en vel

16 Relasjonskompetanse - generelt (Røkenes og Hanssen, 2012) Dreier seg om å forstå og å samhandle med de man møter i yrkessammenheng på en god og hensiktsmessig måte Den profesjonelle må ivareta den andre partens interesser i samhandlingen Skape kontakt = etablere relasjonen Vedlikeholde relasjonen Avslutte relasjonen på en god måte Viktig for barn i risiko Krever blant annet situasjonsforståelse, selvinnsikt, empatisk holdning

17 Relasjonskompetanse i arbeid med barn (Juul og Jensen, 2002) Evne til å se det enkelte barn på dets egne premisser og tilpasse sin egen atferd til barnet, uten å legge fra seg lederskapet i relasjonen - samt evne til å være autentisk i kontakten med barnet Relasjonskompetanse varierer hos barnehageansatte Er man i barnehagen nok opptatt av dette?

18 DRØFT Hvorfor blir relasjoner mellom personal og barn i risiko ofte negative?

19 Hva viser barnehageforskningen når barn lever med risiko hjemme Større internasjonale studier - god barnehagekvalitet kan Fremme fysisk og motorisk utvikling (for eksempel Clarke- Steward & Allhusen, 2006) Fremme språklig og kognitiv utvikling (for eksempel Sylva et al., 2004) Fungerer bedre på skolen - langtidseffekter Redusere risiko for atferdsvansker (Borge et al., 2004) Redusere daglig nivå av cortisol (Berry et al., 2013) Svensk kvalitativ studie Fremme trygghet gjennom kompletterende tilknytningsperson (Hagström, 2010)

20 DRØFT Hva tenker dere om disse forskningsfunnene?

21 Kompenserer for desorganisert tilknytning til foreldre? Studie fra Tidlig trygg studien (Solheim et al., 2013) Ca barn rekruttert ved 4 år Undersøkte sammenhengen mellom kvalitet på relasjonen mellom personal og barn (4 år) og sosial kompetanse (6 år) når barn har desorganisert tilknytning til sine foreldre Generelt smh mellom positiv personal barn relasjon og sosial kompetanse i 1. klasse MEN ikke for barn med desorganisert tilknytning til foreldrene

22 Kompenserer., forts Barn med høy skåre på desorganisert tilknytning til foreldrene nyttiggjorde seg ikke nærhet i personal-barn relasjonen på samme måte som de med lavere skåre DRØFT Hva tenker dere om dette funnet?

23 Det kompetente barnet I de senere årene mye vekt på det kompetente barnet i barnehagene Kalliala (2014): I barnehagen er det både kompetente og mindre kompetente barn Kan fokus på det kompetente barnet hindre at sårbare barn fanges opp og blir sett som den de er?

24 Kompletterende tilknytningsperson for barn i risiko (Hagström, 2010) Kvalitativ studie basert på et 3-årig prosjekt i Malmø Tverrfaglig samarbeid innsats også mot foreldrene Bruk av tilknytningspedagog for barn i risiko pga hjemmesituasjonen Ikke tilførsel av ekstra ressurser i personalgruppen Kun kompetanseheving og veiledning Utangspunkt hvordan kan samfunnet gjennom barnehagen gi støtte til barn i en vanskelig omsorgssituasjon Fant at personalet generelt hadde lite kunnskap om utviklingsteori og tilknytning

25 Kompletterende, forts Barna viste store vansker med tillit til og samspill med voksne ved prosjektstart Ulike aldre Hvert barn en tilknytningspersonal Hadde særlig ansvar for å utvikle en nær relasjon til «sitt» barn» Først: fokus på ytre struktur På grunn av utrygge barn jobbet mye med rutiner på avdelingen og struktur på dagen Barna ikke vant til stabilitet og forutsigbarhet

26 Kompletterende., forts Sensitivitet for barnas signaler Fokus for veiledningen gjennom hele perioden Omsorg i praksis Trene på positiv kontakt og positivt samspill Trekke andre barn inn i samspillet etter hvert Jobbe målrettet med foreldresamarbeid Skeptiske og sårbare foreldre

27 Kompletterende., forts Barna trengte lang tid for å bygge opp tillit til sin tilknytningspersonal Eks ved start: «Kalle vandret omkring, tok ikke kontakt med noen, urolig, uttrykte ingen behov», «Anna var mimikkfattig, gråt mye, vanskelig å trøste, vanskelig å få blikk-kontakt med», «Anja var opptatt av leker og ting, ikke mennesker», «Per hadde meget forsinket utvikling, store konsentrasjonsvansker»

28 Kompletterende, forts Fokus på kontinuitet gjennom dagen Faste rutiner ved for eksempel bringing, måltid, hvile, henting Barna fikk nye og positive erfaringer Barna begynte etter hvert å vise forventninger Grunnlag for relasjonsutvikling også for eldre barn Støtter barnets selvutvikling Barnet slipper å skaffe seg kontroll Brudd på rutinene negativ effekt på barna For eksempel sykdom, bytte av lokaler med mer Personalet måtte jobbe bevisst med «reparasjon

29 Kompletterende., forts Indre trygghet Oppnås gjennom personalets omsorg og sensitivitet i hverdagen Hvilke behov har barnet hvordan møte disse Emosjonelle signaler særlig viktig For eksempel fange opp og møte barnas uro (trolig utløst av hendelser hjemme) Svært krevende å være i samspill med barn som er vanskelige å forstå Oppfølging av personalet er viktig

30 Kompletterende., forts Vendepunkter Tok lang tid for personalet så noe resultat av sin innsats særlig for et par av barna Fortsatte på samme måte Veiledning og støtte viktig Ble opptatt av å avdekke vendepunkter «magic moments» (Stern, 2004) Når barnet for første gang kom og ville ha trøst Første gang barnet strakk hendene mot tilknytningspedagogen om morgenen Når barnet ropte på den voksne fordi et annet barn tok leken hans Når barnet ga den voksne en god klem

31 Vendepunkter, forts Barna ble mer opptatt av andre barn etter hvert som samspillet med tilknytningspedagogen ble bedre Avtok igjen i urolige perioder Trygg base ble mer viktig Viktig at foreldrene snakket om tilknytningspedagogen hjemme Legitimerer relasjonen

32 Kompletterende., forts Separasjoner For eksempel ved ferier, permisjoner, sykemeldinger, sykdom hos barnet Barna reagerte negativt på separasjoner særlig ikkeplanlagte Gikk først mer eller mindre tilbake til tidligere væremåter i samspill På slutten av prosjektperioden Relativt rask «reparasjon» Barna henvendte seg også til andre voksne Indre arbeidsmodeller for samspill trolig endret Samarbeidet med foreldrene om overgang til skole

33 DRØFT Hva kan vi lære av et prosjekt som dette?

34 Avslutning (Phillips & Adams, 2000 ) Barnehagen kan påføre barn risiko og belastning særlig i form av negative relasjoner MEN - barnehagen kan også fremme barns utvikling og øke deres livskvalitet Krever god kvalitet generelt og for det enkelte barn