Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Transkript

1 Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen, Hell april 2008

2 Presentasjonens innhold Tilknytningsteori Stress og mestring Hva er spesielt med fosterbarn? Hvordan kan helsesøstre observere og hjelpe?

3 Fosterforeldres unike erfaringer Opplevd å ha omsorg for et ukjent barn Gleder og bekymringer Gjør jeg det riktige? Jeg kan som fagperson komme med ny kunnskap Dere har erfaringer som kan illustrere teori

4 Hva er et fosterbarn? Et fosterbarn er som andre barn, men de har med seg ekstra bagasje De er like unike som andre barn og ikke en enhetlig gruppe Fosterbarn har flere foreldre/familier - hvordan mestre en slik utfordring?

5 Film En skjev start dansk film om et ruseksponert barn som flytter inn i et velfungerende fosterhjem Gleder og utfordringer

6 Prenatal psykolog utfordringer for fosterbarn og fosterforeldre Hvilket svangerskap opplever fosterforeldre? Graviditeten er en øvelse en psykologisk forberedelse til morsrollen Barnet som en prenatal representasjon Påvirkes av fysiske, sosiale og biologiske faktorer (Daniel Stern, 1995) Viktig her har fosterforeldre ingen påvirkningsmulighet

7 Hva er tilknytning? Biologisk basert atferdssystem utløses ved potensiell fare/stress og fravær av en tilgjengelig omsorgsperson Nødvendig for fysisk/psykisk overlevelse Tilknytningsatferd: - gråt - klynking - følge etter en tilknytningsperson - smil Barnet kan ha flere tilknytningspersoner Utvikles i løpet av barnets første leveår Relasjonsspesifikk Livsløpsperspektiv

8 Tilknytningsatferd Opprettholdelse av nærhet og dermed en trygg base gjensidig forhandling basert på forelderens og barnets tidlige erfaringer Tilknytningskvalitet reflekter forelderens evne til å respondere på de signalene barnet gir for oppnå nærhet og kontakt Forhandler om respons Mål for tilknytningsatferd: Nærhet og kontakt

9 Tilknytningsteori biologi og evolusjon Nesten alle barn knytter seg til sine omsorgspersoner uansett type omsorg Nødvendig for fysisk og spesielt psykisk overlevelse I tidlige kulturer og i dag i nomadesamfunn er det mor som har hovedomsorgen for barna I dagens Norge er det en annen situasjon og begge foreldre ønsker ofte å ha omsorg for barnet

10 Definisjon av tilknytning Tilknytning kan defineres som: - Et emosjonelt bånd som dannes mellom barnet og en spesifikk annen person. Dette båndet binder dem sammen og varer over tid, og kommer til uttrykk i forskjellige former for tilknytningsatferd (Ainsworth, Bell & Stayton, 1991)

11 Tilknytningen er ikke sterk eller svak, men. Barnets tilknytningsatferd kommer til uttrykk som et mønster eller kvalitet Fokus på barnets atferd i stressende situasjoner Barnet kan ha én hovedtilknytningsperson eller flere? - hvem søker barnet når det slår seg eller blir skremt Kan foreldre ha ulike funksjoner i forhold til barnets utvikling? Andre viktige tilknytningspersoner: besteforeldre, senere venner, ektefeller etc.

12 Hvorfor er tilknytning viktig for fosterbarn? En følelse av tilhørighet Hjelp til å regulere følelser Utvikling av en følelse av egenverd jeg er verdifull Evne til å danne relasjoner til andre Ta i bruk eget potensial - hjernens utvikling

13 Faser i tilknytning 3 første leveår (Bowlby) Fase 1: Barnets orientering og signaler er ikke rettet mot en spesifikk person (0 opp til 8-12 uker) - Gjenkjenner mors lukt og stemme roes av andre Fase 2: Barnets orientering og signaler er rettet mot en eller et par spesifikke personer (8-12 uker og opp til 6-9 måneder) Fase 3: Barnet opprettholder fysisk nærhet til en eller et par spesifikke andre personer prototypisk tilknytning (6-9 måneder og opp til ca 3 års alder) Fase 4: Fra 3 års alder opprettholdelse av målkorrigert partnerskap

14 Tilknytningsmønstre Trygge barn opplever mor som tilgjengelig søker mor for trøst og lar seg lett trøste (65 %) Unnvikende barn opplever ikke mor som tilgjengelig søker ikke mor for trøst trekker seg tilbake (20 25 %) Ambivalente barn opplever mor/far både som tilgjengelig og ikke tilgjengelig vil ha trøst av mor - samtidig som barnet viser sinne og lar seg vanskelig trøste (10 15 %) Desorganiserte barn mangel strategi for å mestre stress omsorgspersonen er den som skal trøste men er også den som er truende (15 % - 85 %) Tilknytningsmønstre kan endres

15 Indre arbeidsmodeller På bakgrunn av tidlige erfaringer danner barnet seg forestillinger eller indre arbeidsmodeller om seg selv og andre Indre arbeidsmodeller henger sammen med barnets tilknytningskvalitet Barnet kan oppfatte verden som forutsigbar og et trygt sted, seg selv som en verdifull person som kan påvirke omgivelsene og andre som personer med gode intensjoner Arbeidsmodeller kan som tilknytningskvalitet endres, avhengig av erfaringer og omsorgskvalitet (Bowlby, 1988)

16 Betydningen av omsorgspersonens sensitivitet Små barn er sosiale individer Utvikling foregår i et samspill med nære omsorgspersoner Trygge barn i trygge omsorgsrelasjoner reagerer mindre på stressende hendelser (økt kortisolnivå) enn utrygge barn i utrygge omsorgsomgivelser (Gunnar & Donzella, 2002)

17 Hjernens utvikling De to første årene har stor betydning for hjernens utvikling Det tidlige samspillet med omsorgspersonen/e har betydning for oppkopling av forbindelser mellom nervecellene og videre utvikling av hjernen Det dannes nevrale nettverk De forbinderser som ikke aktiveres dør En stadig aktivering av stressresponssystemet kan føre til fysiske og mentale forstyrrelser, spesielt i barnets utviklingsfase (Gunnar & Quevedo, 2007)

18 Kortisol - døgnrytme HPA systemet har to funksjoner: 1. Opprettholde en døgnrytme av hormonet kortisol 2. Sette i gang en stressrespons ved behov Høye verdier ved oppvåkning om morgenen Topp etter 30 minutter Deretter rask reduksjon i nivået av kortisol de neste 1 2 timene Nivået avtar deretter langsommere til laveste nivå ved leggetid

19 Stresshormoner hos fosterbarn Dozier et al., (2006) første studie av fosterbarn og kortisol 55 fosterbarn 104 kontrollbarn Barnas alder: måneder Vært i fosterhjemmet fra 4 45 måneder Flyttet gjennomsnittlig 1.5 gang Hovedårsak til flytting: Neglect (86%) Kortisolprøver ble tatt 3 ganger per dag i 2 dager Resultat: Fosterbarn viste atypisk mønster - 38% (14%) høyere og 18%(11%) lavere nivå Forskjell mellom spedbarn og førskolebarn? Første gruppe høyere døgnnivå og andre gruppe lavere

20 Det nytter med tidlig innsats til fosterbarn/foreldre Dozier et al., (2006) 10 hjemmebesøk Attachment Behavior Catch-up (ABC) Utvalg: barn Alder: måneder Målte døgnutskillelse av stresshormon Fosterbarn i ABC gruppen normaliserte nivå av stresshormoner Færre atferdsproblemer hos eldre fosterbarn vs. yngre i ABC gruppen Foreløpig resultater

21 Tilknytning og mestring Spedbarnet tilpasser seg den omsorgen det får Utrygge tilknytningsmønstre er mestringsstrategier tilpasset det unike omsorgsmiljøet Når barnet flytter til et nytt hjem tar det med seg strategiene som tidligere var hensiktsmessige for å sikre nærhet

22 Trygge barn - mestring av tap og endring Styrker: Har opplevd tillit til omsorgspersoner Fleksible i sitt tankemønster Har strategier for å søke trøst og utfordring Vansker: Sorgreaksjoner Tap av tillit Hendelser har ingen mening Sinne/depresjon (Schofield, 2007)

23 Trygg tilknytning som en beskyttende faktor Kan fosterbarn med tap og traumer oppnå en trygg tilknytning til sine fosterforeldre? Stovall-McClough & Dozier (2004) fant at dersom barnet flyttet i fosterhjem før 12 måneders alder og hadde en fostermor som selv hadde et trygt forhold til sin egen tilknytningshistorie viste tidlig trygg tilknytningsatferd og koherent atferd målt ved hjelp av tilknytningsdagboken

24 Film Ulike former for tilknytningsatferd Små barns uttrykk Kort atskillelse

25 Hva kan helsesøstre gjøre? Samtale rundt det å være fosterforeldre utfordringer og gleder Hva betyr tilknytning ha god nok kunnskap Observere barnet i hjemmesituasjon og på helsestasjonen Hvordan observere tilknytningsatferd? Hva er helsesøsters oppgave og hva er barnevernets oppgave?

26 Hvordan observere? (1) Foreldres tilknytningsdagbok som et eksempel på observasjon/rapportering av tilknytningsatferd hos barnet (Mary Dozier) Strukturert dagbok Barnet har slått seg Barnet har blitt skremt Barnet har vært atskilt fra omsorgspersonen

27 Bruk av dagboken Hjelpemiddel til å forstå følge fosterbarnet over tid Hjelpemiddel til å formidle kunnskap til fosterforeldre Hjelpemiddel i samtale med fosterforeldre Bidra til empowerment Fosterforeldrene kan føle seg betydningsfulle

28 Hva kan dagboken ikke brukes til? Vurdere omsorgskvalitet Få objektive observasjoner av fosterbarn Fosterforeldres egen rapportering De observerer barna med bakgrunn i egne arbeidsmodeller Egne arbeidsmodeller vil farge deres observasjoner Eks. En fostermor som selv har en unnvikende strategi ser unnvikende atferd hos fosterbarnet som trygt

29 Anne ble skremt Anne har flyttet i fosterhjem på en bondegård. En dag vi var ute og lekte startet bestefar traktoren. Anne skvatt og startet å hyle og ropte på meg. Hun kom løpende og jeg prøvde å løfte henne opp. Anne fortsatte og hyle og vil ikke være hos meg. Anne roet seg når traktoren stoppet.

30 Marius slår seg Marius leker på lekeplassen. Han snubler i sandkassen og slår seg. Marius begynner å gråte og ser på meg. Jeg smiler, går bort til ham og stryker ham på hodet. Han blir fort rolig og fortsetter å leke.

31 Paralleller til helsesøstres observasjon I tilknytningsrelevante situasjoner kan du observere tilknytningsatferd Eksempel: På helsestasjonen når toåringen slår seg og gråter hva gjør og sier fostermor/far? Fostermors/fars reaksjon: Uff, det så vondt ut, jeg skal blåse på Uff, det så vondt ut, men dette klarer du selv!

32 Helsesøsters observasjon Eksempel: Hjemme når ettåringen blir skremt av en fremmed person? Hvordan forklarer og rommer fostermor/far barnets engstelse? Det er jo bare Kari? Det er ikke noe å være redd for eller Nå ser jeg at du ble skremt, det er Kari som kommer for å se hvordan vi har det. Kom til meg, så kan vi hilse på Kari sammen, hvis du har lyst

33 COS Omsorgspersonen som en trygg base og trygg havn En illustrasjon på hvordan sette tilknytningsteori i en sammenheng Først og fremst til bruk i BUP

34 Film fosterforeldres reaksjoner En skjev start fostermors tanker om barnets avvisning

35 Oppsummering Tidlig innsats og tidlig identifisering av tilknytningsvansker er svært viktig Hva kan helsestasjonen bidra med er en sentral diskusjon