Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Transkript

1 Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger og utvikling. Barn kan øve på å bli en god venn for seg selv, en venn som støtter og trøster når livet er vanskelig, og gleder seg når mye går bra. De kan øve på å tenke om seg selv og andre med vennlighet og respekt. Det man lærer når man er liten, danner fundamentet for trivsel, læring og helse. Å utvikle omsorg for seg selv og andre, gjør gode dager bedre og vanskelige dager litt lettere å takle. Grønne tanker - glade barn kan brukes både i barnehagen og hjemme. Barn trenger hjelp av voksne for å utvikle sin bevissthet rundt tanker og følelser og hjelp til litt etter litt å klare seg godt selv. Foreldre er vanligvis barnas viktigste omsorgspersoner, rollemodeller og lærere. De voksne i barnehagen kan også bety mye for barnas utvikling. I tillegg til å være en del av det digitale læremiddelet salaby.no, inneholder Grønne tanker-glade barn: en rød og en grønn bamse en bok med tre historier og foreldreveiledning en flippover til bruk i samlingsstunder en veileder for barnehagepersonell og fagfolk i hjelpetjenestene 1

2 Sentrale begreper Tenkebamsene Rød og Grønn skal hjelpe barn til å lære å forholde seg konstruktivt til sine egne tanker. Rød symboliserer rødtanker, og Grønn symboliserer grønntanker. Tanker som skaper vansker, kalles rødtanker. Tanker som skaper glede, trivsel og trygghet, kalles grønntanker. Rød og Grønn kan lekes med, brukes som påminnere og være konkrete hjelpemidler. Tenkebamsene kan hjelpe barnet til å snakke om vanskelige eller rare tanker som hører sammen med følelser som redsel, tristhet, sinne, skyld og skam. Hva er Grønne tanker glade barn i Salaby? I Grønne tanker - glade barn blir vi kjent med Roald, Trine og Emil i Maurtua barnehage. Gjennom fortellinger, øvelser og spill lærer vi hvordan de tenker, føler og handler. Emil er en racer som har lett for å gjøre dumme ting i sinne. Roald elsker å skli men er redd for å være alene. Trine liker å tegne. Hun er redd for ikke å bli likt, og trekker seg fra lek med andre barn. Hovedpersonene får hjelp av Erna, en voksen i barnehagen, til å tenke litt annerledes, og de begynner å lytte til tenkebamsen Grønn. Så øver hovedpersonene på å handle i tråd med det Grønn sier. Da krymper Rød, og våre helter får det bedre! Erna Det er litt ulikt hvor hurtig endringene skjer. Noen problemer slipper taket fort, mens andre varer lengre. Men det hjelper å øve seg! TIPS FOR Å STYRKE GRØNNTANKER Lag grønntanker til «slagord» og gjenta dem ofte. Finn en tegning/et bilde som kan minne barnet om grønntanker, og heng det på et sted barnet ser ofte eller har spesiell nytte av å bli minnet på grønntanken. Støtt barnet til å tørre å stole på grønntankene. Spør barnet om det vil ha med seg tenkebamsen Grønn. Grønn kan kanskje ligge i sekken eller stå på nattbordet? 2

3 Materialet er organisert i seks moduler som består av følelsene glad, redd, sint, trist flau og stolt. Innenfor hver av disse kan barna leke og lære. Modul 1 Glad Modul 2 Redsel Å være redd er en følelse alle har iblant. Redsel varsler om fare og motiverer til unngåelse. Redsel som dukker opp som respons på noe farlig, er beskyttende for barnet. Barn vil instinktivt prøve å unngå situasjoner som gjør dem veldig redde. Redselsreaksjoner kan også dukke opp som «falsk alarm», der frykten er ute av proporsjon med den reelle faren i situasjonen. Om fryktreaksjoner begrenser barnets mulighet til å delta i lek, trivsel og læring, trenger barn hjelp av de voksne rundt seg til å bli mindre redd. For å bli mindre redd Om du skal prøve å hjelpe barn ditt til å bli mindre redd, vil det være lurt å tenke gjennom i hvilke situasjoner redselen kommer, og hvilken funksjon redselen kan ha. Barn trenger voksne de kan være trygge på, og praktisk omsorg i form av gode rammer for søvn, mat, hvile, lek og passelig stimulering til utvikling. Og barn trenger voksne som beskytter barnet mot mobbing og andre krenkelser. Redselsreaksjoner som dukker opp i situasjoner som egentlig ikke er så farlige, kan defineres som engstelse. Om man ofte er engstelig og unngår mye som ikke er farlig, går man glipp av mye som er gøy og lærerikt. Om Rød har mye makt og barnet tør lite, trenger barnet oppmuntring og støtte til å utfolde seg mer. Ofte vil rødtankene til engstelige barn være visuelle: indre bilder eller filmer som viser det fryktede en kort stund. Tankene kommer automatisk. Barnet vil kanskje ikke snakke om hva det tenker, for det gjør så vondt å tenke på og snakke om. 3

4 TIPS FOR HVERDDAGSBRUK AV GRØNNE TANKER GLADE BARN Hjelp barna til å bli kjent med materiellet. Se filmer, syng, lek og gjør spill sammen Vis interesse når barna sier hva de tenker og føler. Sett ord på følelser som viser seg i hverdagen (barnets, dine og andres følelser). Hjelp barna å gjenkjenne og beskrive hva de kjenner i kroppen, og sett navn på følelsene. Bruk begrepene rødtanker og grønntanker ofte nok til at de blir en del av barnas hverdagsspråk. Bruk tenkebamsene Rød og Grønn aktivt og lekent. Lek inn læring. Om det blir for alvorlig eller krevende, trekker barna seg. Vis barna hvordan du snakker støttende, vennlig opp oppmuntrende til deg selv. Engstelige barn gir typisk seg selv instruksen «Ikke tenk på det». Om man bruker mye energi på å holde noe skummelt unna, vil det ofte dukke opp i hodet igjen og igjen. Slik kan engstelse opprettholdes av unngåelse. Når du prøver å hjelpe barn til å bli mindre engstelige, er det nyttig å sammen med barnet oppdage hvilke rødtanker som er på ferde. Anerkjenn rødtankene dere finner, og forklar redsel som en naturlig reaksjon på skremmende tanker! Når barnet kjenner seg forstått, kan dere lettere utfordre redselen sammen. Voksne kan bli usikre når barn viser engstelse. Man kan bli usikker på om barnet takler situasjonen, og man kan få lyst til å skåne barnet fra situasjoner som kan vekke ubehag og redsel. Den vanligste feilen man gjør som voksen, er å vike unna og lar være å oppmuntre engstelige barn til å utfordre seg selv. Gi barnet anerkjennelse og kanskje en belønning for å tørre litt mer enn det pleier, og i litt flere situasjoner enn det pleier. Å utvikle trygghet tar tid. En vanlig «trygghetsstrategi» for små barn er å støtt be om forsikringer fra de voksne rundt seg. «Kan den falle ned? Er den farlig? Er du med meg hele tiden? Ser du på meg nå?» er eksempel på slike «forsikringsspørsmål» barn stiller. På kort sikt er det å gi forsikringer om trygghet en strategi som roer barnet. Som en overgang når barnet skal oppsøke en situasjon det ikke har erfaringer med, kan det være lurt å forsikre. Men for å utvikle sikkerhet på egen dømmekraft trenger barnet erfaringer med at det går bra også når det ikke har fått forsikringer fra andre. Barn trenger å lære å tørre å ta noen sjanser. Barn som faller litt, lærer seg at det ikke er så farlig. Uten toleranse for usikkerhet og for å gjøre litt feil får engstelsen fritt rom til å vokse. Passe toleranse for usikkerhet gir god mulighet for lek, læring og utvikling. Modul 3 Sint Modul 4 Trist Modul 5 Flau Modul 6 Stolt 4

5 TIPS TIL VOKSNE SOM VIL HJELPE ENGSTELIGE BARN Vær tålmodig, støttende og oppmuntrende når barnet gjør noe hun eller han frykter. Se etter små fremskritt og sett ord på det du ser går i riktig retning! Vis barnet at du gjør noe (ufarlig) som du er litt redd for eller syns er ubehagelig, og hvordan du da snakker til deg selv. Bruk Rød og Grønn aktivt og lekent Finn barnets rødtanker. Dyrk og styrk barnets grønntanker. Hjelp barnet til gradvis å utsette seg for det hun eller han frykter. Lag en øvingsplan der dere øver på lette ting først, deretter mer krevende ting. Øv ofte, helst hver dag, da hjelper øvingen bedre! Let etter øvelser som er lystbetonte og lek-pregede! Gi anerkjennelse og ros for treningsinnsats og mot! Gode belønninger for småbarn er gjerne å gjøre noe gøy sammen. Hjelp barnet til å se på seg selv som modig i de situasjonene hun eller han utfordrer seg selv. Våg å oppsøke hjelp når det trengs Barn skal ha det godt og utvikle trygghet og tillit til seg selv, andre og verden. Barn trenger trygge, snille, sterke og kloke voksne som kan legge til rette for dem og hjelpe til når det trengs. Slik blir barn gode til å støtte seg selv og til å søke støtte når det trengs. Å hjelpe seg selv og barnet sitt når redsel, tristhet og sinne kommer ofte og intenst, er viktig, men kan være vanskelig. Ta kontakt med andre du stoler på for å få hjelp til å vurdere situasjonen hvis du er i tvil rundt din egen evne til å hjelpe barnet med det hun eller han trenger nå. Kontakt helsestasjon, fastlege, kommunepsykolog eller barneverntjeneste for å få hjelp om du trenger det. Å oppsøke hjelp for sine barn er en god langtidsinvestering. At barn eller voksne utvikler psykiske vansker, er aldri selvvalgt. Og det fins god hjelp. Lykke til med å hjelpe barnet og familien din! *Alt materiell er tilgjengelig fra mai 2014, Gyldendal Akademisk 5

6 Hvem har laget Grønne tanker glade barn i Salaby? Solfrid Raknes Psykologspesialist Solfrid Raknes har hatt hovedansvar for utvikling av Grønne tanker glade barn, og samarbeidet med Salabyredaksjonen i Gyldendal Undervisning ved Fride Bergem om utviklingen av nettstedet. Åge Peterson fra Designbyrået Karlsens har laget illustrasjonene. Grønne tanker - glade barn er utviklet i samarbeid med en referansegruppe av sentrale fagpersoner fra helsesøstertjenesten, psykisk helse-, barne- og familievern: Torkil Berge, Atle Dyregrov, Hilde Egge, Lene Sommerseth Hansen, Toril Havik, Åshild Tellefsen Håland, Leif Edward Ottesen Kennair, Kristin Oeding, Magne Raundalen, Arne Repål, Britt Randi Hartnes Schjødt og Steinar Sunde. Fagpersoner fra barnehagefeltet: Ellen Kjøstvedt, Gunn Monsen, Heidi Olsen Nedkvitne, Torill Elen Rønnekleiv og Eli-Karin Yndestad. I tillegg har en rekke barn og foreldre som er barnehagebrukere og organisasjonen Voksne for Barn kommet med innspill. 6