Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Transkript

1 Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1

2 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2

3 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk For barnet er foreldrenes diagnose (eller fravær av diagnose) underordnet Hvordan forelderen klarer å være sensitiv overfor barnets behov er avgjørende Det er usikkert å predikere hvordan barnet påvirkes av forelderens psykiske lidelse. Det som er vesentlig er at forelderen klarer å utøve god nok omsorg til tross for egne vansker Sensitiviteten er svekket hos noen foreldre med psykisk problematikk, rusmiddelmisbruk og/eller voldsproblematikk. Dette får dramatiske konsekvenser for barnet Dag 5 side 3

4 Kunnskapsgrunnlag for tidlig innsats Kunnskap om barns utvikling Kognitiv og nevrobiologisk utvikling (bl.a. stressrelaterte erfaringer som kan påvirke utvikling) Kunnskap om tidlig samspill Kunnskap om tilknytning Dag 5 side 4

5 Spedbarn er født sosialt kompetent Youtube: tidlig samspill You Tube: Neonate imitation; Dag 5 side 5

6 Barns utvikling Spedbarn engasjerte sosiale individer fra fødselen Spedbarns hjerne er umoden og de er totalt avhengige av omsorgspersonen. Det første leveår er spesielt viktig i utvikling av nervestystem og hjerne. Bl.a. stress- respons systemet etableres første leveår. Våkenhet og søvnrytme (kortisolnivå) Utvikling skjer i stor grad gjennom relasjon spedbarn og omsorgsgiver. Dag 5 side 6

7 Samspill og tilknytning Spedbarn er helt avhengige av voksne for å overleve Alle barn er programmert til å søke nærhet og knytte seg til omsorgspersonen Barnet utvikles i et samspill med sine omsorgspersoner Spedbarn tilpasser seg tidlig foreldrene ved at de utvikler strategier som bidrar til at foreldre gir dem omsorg og beskyttelse. Strategiene barnet utvikler er svært forskjellige avhengig av om den sosiale konteksten er trygg og fredelig, eller om den er intens og voldelig. Det å bli utsatt for fare organiserer adferd, og påvirker hjernens utvikling. Dag 5 side 7

8 Ulike typer samspill Når foreldre har egne problemer så kan det gi seg utslag i ulike mønstre i samhandlingen med barnet. Hvis foreldrene ikke er sensitive ovenfor barnet kan mønsteret være; invaderende/kontrollerende ikke-responderende ikke-responderende på en aktiv måte (kan se ut som forelderen gjør de riktige tingene, men det er usynkront med barnets behov/signaler.) Eller en kombinasjon av disse mønstrene på ulike områder. Dag 5 side 8

9 Still face Oppgave; Drøft hvilke strategier barnet bruker for å gjenvinne mors oppmerksomhet Dag 5 side 9 9

10 Tilknytning Utvikling av sterke følelsesmessig bånd som finner sted i løpet av barnets første leveår (0-3). Denne utviklingen er viktig for hvordan barnet forholdet til familie, venner, kjæreste og kollegaer videre i livet. Også for hvordan barnet senere selv blir som mor og far. Særlig studert av: John Bowlby. Beskrev gråt, klenging, trygghetssøkning som deler av større biologisk betinget system som bidrar til å opprettholde nærhet mellom foreldre og barn. Mary Ainsworth. Beskrev tilknytningsobjekter som «sikker base» for barnets utforskning av sin verden. De fire tilknytningsstiler. Utformet metoden som tester tilknytning hos barn «the strange situastion». Dag 5 side 10

11 Tilknytningsmønstre Trygg tilknytning opplever omsorgspersonen som tilgjengelig søker omsorgspersonen for trøst og lar seg lett trøste (65 %) Barna er redd for det som er farlig Utrygg unnvikende opplever ikke omsorgspersonen som tilgjengelig søker ikke omsorgspersonen for trøst trekker seg tilbake (20 25 %) Barna er redd for nærhet Utrygg ambivalent opplever omsorgspersonen både som tilgjengelig og ikke tilgjengelig vil ha trøst, men viser samtidig sinne og lar seg vanskelig trøste (10 15 %) Barna er redde for separasjon Desorganisert tilknytning mangel strategi for å mestre stress omsorgspersonen er den som skal trøste men er også den som er truende (15 % - 85 %) Barna er redde for omsorgspersonen Dag 5 side 11

12 Mentalisering Sterk forbindelse mellom foreldrenes evne til å mentalisere og utvikling av trygg tilknytning hos barnet. Mentalisering: Å se seg selv utenfra og andre innenfra, og trekke slutninger om det, men alltid med usikkerhet. Forutsetning for mentalisering: Foreldre er i stand til å utforske egne indre mentale tilstander Nysgjerrig på å og evne og vilje til å utforske hva som foregår i barnet. Se barnet som separat individ Dag 5 side 12

13 Viktige vurderinger «gode nok» samspill «risikosamspill» «omsorgssviktsamspill» Referanse Kari Killén: "Forebyggende arbeid i barnehagen - samspill og tilknytning«, 2012 Dag 5 side 13 13

14 Summing Er det noe du har hørt i denne innledningen som du kan ta med deg videre i arbeidet ditt? Dag 5 side 14

15 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? D A G 5 Dag 5 side 15

16 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre med situasjonsavhengige, forbigående psykiske vansker til foreldre med alvorlig psykisk lidelse Bruk av rusmidler Fra foreldre med situasjonsavhengig kortvarig rusmiddelbruk til vedvarende rusmiddelmisbruk og avhengighet. Alkohol, medikamenter og/eller illegale stoffer Voldsproblematikk Foreldre med voldsproblematikk eller foreldre som er voldsofre Foreldre i behandling i spesialisthelsetjenesten og foreldre utenfor behandlingsapparatet Dag 4 side 16 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat

17 Hvem er barna og hva strever de med? Tilknytningsvansker Ukritiske barn Engstelige barn Urolige barn Innesluttede barn Skyld og skam Dag 4 side 17 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat

18 Formålet med Lov om barneverntjenester er: - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid - å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår For at barneverntjenesten skal kunne utøve sin jobb jf lovverket må de få meldinger/bekymringer fra andre. Med andre ord, SAMARBEID ER VIKTIG! Barnevern, er vern av barn, og er et samfunnsansvar! Dag 4 side 18 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat

19 Lite nettverk Mor Deprimert Dårlig økonomi Arbeidsledig Drikker i helgene Dårlig helse Ruser seg Far dårlig økonomi Dårlig samspill med barnet Problemer med parforhold Arbeidsledig Deprimert Lite blikkkontakt Barnet Vokser dårlig /feil Spiser dårlig / uregelmessig Dag 5 side 19 Forknytt / stivhet 19

20 Dag 5 side 20 20

21 Mor Far Barnet Dag 5 side 21 21

22 «Hjemme verst» Diskuter med sidemannen og reflekter rundt spørsmålet: Hva var det med filmen som opptok deg/dere mest? Dag 5 side 22

23 Å tenke på risiko Omsorg Autoritet Dag 5 side 23

24 Å vurdere risiko For å gjøre en god vurdering av risiko knyttet til et lite barn kreves Sammenheng se situasjonen helhetlig Klarhet holde hodet klart Forståelighet flerdimensjonalt perspektiv Dag 5 side 24

25 Hva kan være vanskelig barrierer hos den enkelte Å kjenne seg maktesløs / hjelpeløs / ikke vite hva man skal gjøre Redd for å gjøre noe galt Redd for å ta feil Redde for å sette i gang noe man ikke har kontroll over Redde for at vi overdriver Redde for reaksjoner hos foreldrene Redde for å gjøre vondt verre Disse faktorene kan gjøre oss mindre rede til å se, handle og samarbeide Dag 5 side 25

26 Hva skaper handlingsbarrierer? Faglige/teoretiske barrierer/tabuer Å ikke stole på egen bekymring Å ikke oppleve å ha nok faglig kunnskap Allianse med den voksne eller barnet ikke systemet Samfunnsmessige barrierer/tabuer Skyld og skam knyttet til problematikken, særlig i denne fasen av livet hos foreldre og hos fagpersoner Tematikken tilhører privatlivets fred Dag 5 side 26

27 Hva skaper handlingsbarrierer? Forts. Personlige barrierer/tabuer Folk flest har erfaringer med psykiske vansker, rus eller vold Egen historie fra egen oppvekst Fordommer og moral Redd for negative reaksjoner fra foreldrene (hva hvis han/hun blir sint / lei seg / avvisende?) Tverrfaglige barrierer/tabuer Overføre ansvar på andre etater/tjenester (er det mitt ansvar?) Manglende samhandling Forestillinger om andre yrkesgrupper, deres rolle og deres kvalifikasjoner Dag 5 side 27

28 Gruppeoppgave Dag 5 side 28

29 Familieverntjenesten, barneverntjenesten og de andre D A G 5 Dag 5 side 29

30 Hvilke tiltak har barneverntjenesten? Jean-Luc Cochonneau Dag 5 side 30

31 Samarbeid og samhandling Når vi er bekymret for et barns omsorgssituasjon hva gjør vi med det og sammen med hvem? Banana Stock Ltd Dag 5 side 31

32 Når vi møter barn og foreldre vi er bekymret for må vi: Analyser din egen bekymring/magefølelse Systematisere informasjon du har Noe som har foregått over tid, eller enkelt hendelse? Hva har du observert. I hvilke situasjoner oppstår bekymringen? Er det noe i samspillet mellom foreldre og barn du har reagert på? Ved behov drøft bekymring med kollega/leder Snakke med forelderen(e) Ved behov, involver andre instanser Oppsummer/konkluder om det er grunnlag for melding til barneverntjenesten. Dag 5 side 32

33 Taushetsplikt Dag 5 side 33

34 Taushetsplikten står sterkt i norsk lovgivning den enkelte borger skal ha kontroll med hvem som får tilgang til sensitive personlige opplysninger. Men taushetsplikten kan også misbrukes ved at offentlige etater gjemmer seg bak taushetsplikten ved ikke å bruke unntaksbestemmelsene, selv når det åpenbart er til klientens beste. Viktige unntaksbestemmelser Anonymisering situasjoner kan drøftes så lenge det ikke går an å utlese hvem det dreier seg om Samtykke opplysninger kan bringes videre hvis klienten blir informert og gir frivillig samtykke. Slikt samtykke bør være skriftlig og konkretisert. Dag 5 side 34

35 Ny veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn, ungdom familier Dag 5 side 35

36 Det juridiske rammeverket Hovedprinsipper Offentlig ansatte, som i kraft av sin stilling får kjennskap til forhold som kan tyde på at barn lever under omsorgssvikt eller blir utsatt for overgrep har et personlig ansvar for å melde til barnevernet (Meldeplikten) Når barnevernet ber om det, har de samme plikt til å gi fra seg opplysninger uten hinder av taushetsplikten (Opplysningsplikten) Bestemmelsene dekkes av flere lover, som barnevernloven, forvaltningsloven, helsepersonell oven og diverse profesjonslover Helsepersonell har den samme opplysnings- og meldeplikt overfor kommunens helse- og omsorgstjeneste når en gravid misbruker rusmidler slik at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. Dag 5 side 36

37 Prinsipper om samarbeid Vi skal alltid søke å oppnå et samarbeid med foreldrene For barnet er det som regel alltid best at viktige voksne samarbeider. Viktige voksne i konflikt rammer som regel barnet, enten ved at det ikke får den hjelpen det har behov for, eller at det havner i en lojalitetskonflikt. Åpenhet og samarbeid omkring bekymringer for barnet legger grunnlag for tillit på lengre sikt Et viktig unntak Dersom det er alvorlig mistanke om at barnet blir utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep, skal det meldes direkte til barnevern/politi Dag 5 side 37

38 Forutsetninger for godt tverrfaglig samarbeid Må være ønsket av berørte parter og sterkt forankret i ledelsen Målsettingen med samarbeidet må være avklart og konkretisert Det må settes av tilstrekkelig tid og annen praktisk tilrettelegging Tydelige roller og ansvarsforhold Tillit gjennom godt kjennskap til hverandres muligheter og begrensninger Respekt og åpenhet Evaluering Erfaring og kompetanse Dag 5 side 38

39 Rutiner og prosedyrer Utvikles i hver kommune Dag 5 side 39

40 Tverretatlig samarbeid og samhandling Gruppeoppgave Hvordan har vi det i vår kommune, og hvordan ønsker vi å ha det? Hva kan vi gjøre for å få et bedre samarbeid rundt de mest utsatte barna? Leder presenterer gruppearbeidet og planer for prosessen videre Dag 5 side 40

41 Kontaktinformasjon Rådgiver Sonja Aspmo tlf Seniorrådgiver Ronny Wærnes tlf Dag 5 side 41