Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Transkript

1

2 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

3 Vitne = Utsatt

4 Trygg tilknytning

5 Trygg utforskning

6 Trygg havn

7

8

9 Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger (Main & Hesse, 1990)

10 Disorganisert tilknytning Det er ikke noe system i hvordan barnet forholder seg til omsorgspersoner. Nettopp fordi samhandlingen i relasjonen er uforutsigbar. Barnet har ikke fått anledning til å lære hva som fungerer for å skaffe og holde på omsorg. Mangelen på en meningsfull tilknytningsstrategi vises av motsetningsfylte og forvirrede handlinger, som å nærme seg omsorgsperson, men med plutselige utrop, med ryggen vendt til eller med uttrykksløst ansikt for eksempel.

11 Vanlige symptomer hos barn utsatt for omsorgssvikt (vold, overgrep, rus, neglekt og/eller betydelig psykisk lidelse) Adferd Fysiologisk Emosjonelt Kognitivt Sosialt Aggresjon Utagering Søvnvansker Sengevæting Angst Sår Drama Skoleresultater Læring Språkutvikling Fiendtlig Sårbar Mistillit Tilbaketrukket Passiv Hormonelle endringer Depresjon Avflatet Simultankapasitet Skjebnefellesskap Impulsiv Hyperaktiv Sykdom Immunforsvar Tilknytning Klenging Desorganisert Konsentrasjon Hukommelse Avhengig Ensom Destruktiv Egenskade Psykosomatikk Utmattelse Smerter Sinne Affektlabil Regulering Mentalisering Dissosiasjon PTSD Klomsete Mobbing Appell Stress Aktivering Selvfølelse Skam/Skyld Problemløsning Uheldige relasjoner

12 Vanlige symptomer hos barn utsatt for omsorgssvikt (vold, overgrep, rus, neglekt og/eller betydelig psykisk lidelse) Atferd Fysiologisk Emosjonelt Kognitivt Sosialt Stille og innesluttet Stress Angst Ukonsentrert Sårbar Rastløs Smerter Depresjon Mindre mental kapasitet Uheldige relasjoner Utagerende Vanskelig med fordøyelse Sinne Dårlige skoleresultater Redusert mentalisering

13 Nervøs aktivering

14 Abuse Index

15

16

17

18

19

20 Det er anbefalt at barnehager skal ha foreldresamtaler to ganger i året. Erfaringer viser at de vi trenger mest å snakke med, møter sjeldnest til foreldresamtaler. Derfor er det viktig at barnehager gjør en aktiv innsats for å få foreldre til å møte til slike samtaler. Erfaringer viser også at når foreldre kommer til samtale, så kvier pedagogiske ledere seg for å ta opp vanskelige og bekymringsverdige forhold ved barnets utvikling og sannsynlig omsorgssituasjon i hjemmet.

21 Denne intervjuguiden er ment å avhjelpe de utfordringene. Avgjørende for en god samtale er din inntoning, respekt, varme og ydmykhet i møte med foreldre som forsøker å skape et liv for seg og sine barn. Under følger en rekke spørsmål som kan være til hjelp i samtalen. Husk, det er hvordan du gjør spørsmålene til dine egne og bruker deg selv i samtalen, som gjør stemningen trygg og samtalen levende. Målsettingen din er todelt: Hjelpe foreldre til å bli enda mer oppmerksomme på sine barns behov. Hjelpe foreldre til å se betydningen av egen involvering i deres barns liv. Det er viktig at du tør ta opp det du er bekymret for. Vær så ærlig, konkret, direkte og respektfull som du kan. Still gjerne åpne spørsmål og oppfølgende spørsmål basert på svarene.

22 Jeg har lagt merke til noe ved barnet deres som gjør meg bekymret. (Beskriv konkret hvilke endringer ved barnet eller hva slags utvikling som som gjør deg bekymret. Gi eksempler). Har dere lagt merke til noe av det samme hjemme, eller er barnet annerledes der? Hvordan har dere det i familien for tiden? Har du sett noen forandringer hos barnet ditt? Har det skjedd noe i familien i det siste som vi trenger å vite om? Står dere ovenfor viktige forandringer i tiden fremover? Tenker du noen ganger at familien din trenger hjelp? Hva fungerer best i familien deres? Hva er mest utfordrende? Hva er det flotteste ved deres barn? Hva er det vanskeligste? Hvorfor tror du barnet ditt er slik nå?

23 Er det noen sammenheng mellom utfordringer i familien og det som er bekymringsverdig ved barnet? Er det noe du kan gjøre mer av som kan hjelpe barnet ditt? Er det noe du kan gjøre mindre av som kan hjelpe barnet ditt? Er det noe vi i barnehagen kan gjøre annerledes for å hjelpe barnet ditt? Hvis du skulle snakke med barnet ditt om dette, hva ville barnet ditt trenge å høre?

24 Hva tenker dere at barnet deres trenger? Barn har godt av rutiner og forutsigbarhet. Kan du fortelle om rutinene hjemme hos dere? Hvordan var dagen i går? Hvordan ser en typisk morgen/ettermiddag/kveld ut hjemme hos dere? Er det noen i familien som har vært syke i det siste og mottatt helsehjelp? Har dette påvirket barnet deres på noen måte? Tror du barnet deres trenger å få høre hva som skjer? Hvordan uttrykker barnet deres sine tanker / følelser? Foreldre flest opplever konflikter nå og da. Har det vært flere konflikter hjemme i det siste enn vanlig? Hvordan virker konflikter mellom dere inn på barna? Det finnes gratis hjelp fra bydelen som kan avlaste og støtte familier som opplever motgang. Kan jeg fortelle deg om slike tilbud? (Skaff info fra nettet om tilbud fra Helsestasjon, Familiesentral, Fagsenter, Barnevern, Hvordan finne ny fastlege, info om henvisning til BUP for barn, DPS for voksne for psykologisk oppfølging, støttesamtaler fra psykologisk helsearbeider i bydelen og lignende)

25 Jeg syns vi skal snakke om dette flere ganger og ønsker å invitere deg tilbake til oppfølgingssamtaler. Kjenn deg fri til å gi råd og informasjon om omsorg, omsorgssvikt, barneoppdragelse, grensesetting, ernæring, rutiner for legging, pedagogikk og lignende. Råd og informasjon fra erfarne voksne som skjønner at familier og barn trenger hjelp, trenger absolutt ikke være krenkende. Vær også åpen om hva slags hjelp du syns familien eventuelt trenger. Vær, i så tilfelle, sjenerøs med informasjon om hjelpeinstanser som beskrevet i spørsmål 21.