Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Transkript

1 Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking av vold i nære relasjoner All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å påse at kommunens innbyggere ivaretas og kan leve i et samfunn uten vold, overgrep eller frykt for dette. Mistanke om vold og overgrep mot barn og unge oppstår gjerne i offentlige tjenester som møter alle barn, unge og familier. Eksempler på dette er helsestasjoner, tannhelsetjeneste, barnehager og skoler. Andre virksomheter og tjenester som sosialtjenesten, pleie og omsorg og andre deler av helsetjenesten representerer også fagområder som gjennom møteplasser med sine brukere kan få en rolle som oppdager. Barnevernet og politiet har en spesiell rolle i forhold til slike saker. Det kan oppstå mistanke om at et barn er utsatt for vold eller vitne til vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt. Da skal barneverntjenesten kobles inn og styre den videre håndtering. Barnevernet bringer saken videre til politiet for eventuell etterforskning. Foto: Inger Bolstad

2 VOLD I NÆRE RELASJONER HVA GJØR VI?... 1 Formelle bestemmelser av betydning for samarbeid:... 3 Taushetsplikt... 3 Avvergelsesplikt:... 3 Meldeplikt / opplysningsplikt... 3 Opplysningsplikten til barneverntjenesten... 3 Opplysningsrett... 3 Informasjon om at melding gis til barneverntjenesten;... 3 Anonymitet;... 3 Samtykke... 3 Anmeldelse... 3 Informasjon til foreldrene / foresatte om at melding gis til barnevernet... 4 SYMPTOMER PÅ AT BARN OG UNGE KAN VÆRE UTSATT FOR ELLER ER VITNE TIL VOLD

3 Formelle bestemmelser av betydning for samarbeid: Taushetsplikt er en plikt til å hindre at opplysninger om noens personlige forhold blir kjent for uvedkommende. Taushetsplikten er i utgangspunktet et forbud mot å videreformidle opplysninger. Avvergelsesplikt: Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og legemsbeskadigelse. Denne plikten går foran lovbestemt taushetsplikt Meldeplikt / opplysningsplikt er en plikt til å gi opplysninger. Alle offentlige instanser/fagpersoner har plikt til å melde til barneverntjenesten om barn som utsettes for, eller er vitne til vold. Enkelte instanser og tjenester har særlige lover som regulerer virksomhetens bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett Opplysningsplikten til barneverntjenesten omfatter både en plikt til å melde fra på eget initiativ og til å gi opplysninger ved pålegg fra barneverntjenesten. Opplysningsrett betyr at den som sitter med opplysninger har adgang, men ikke plikt til å videreformidle opplysninger. Informasjon om at melding gis til barneverntjenesten; I saker hvor det foreligger mistanke om at barn er utsatt for eller er vitne til vold i familien, er det barneverntjenesten eller eventuelt politiet som vurderer om og når omsorgspersoner skal informeres. Anonymitet; Den som gir opplysninger til barneverntjenesten er ikke sikret anonymitet. Om barnet er utsatt for hendelser som kan utløse opplysningsplikten, for eksempel vold i hjemmet, skal melder gi seg til kjenne. Samtykke. Taushetsplikten skal i utgangspunktet ivareta den enkeltes krav på taushet om sin kontakt med hjelpeapparatet eller andre personlige forhold. Om denne personen gir sitt samtykke, kan likevel taushetsplikten oppheves og virksomheter kan utveksle relevante opplysninger. Anmeldelse. Vold i nære relasjoner er undergitt ubetinget offentlig påtale, og politiet bør i størst mulig grad ta ansvaret for at anmeldelse blir skrevet. Det er i slike saker ikke nødvendig for en fornærmet å anmelde det straffbare forholdet selv. Politiet kan på selvstendig grunnlag iverksette etterforskning. Det er viktig at det på forhånd foreligger nødvendig informasjon / dokumentasjon som danner grunnlag for videre straffesaksbehandling. 3

4 Informasjon til foreldrene / foresatte om at melding gis til barnevernet De fleste kommunale tjenester har et behov for å ivareta sitt tillitsforhold til barnet og barnets omsorgspersoner/ foresatte. I de fleste tilfeller er åpenhet og dialog viktig. Tjenestene har derimot ingen plikt til å informere foresatte om at melding sendes til barnevernet, og i voldssaker kan det være et selvstendig og vesentlig poeng at det er barnevernet evt. politiet som skal vurdere om og når foreldrene informeres. Hovedregelen er at foreldrene ikke informeres om at melding sendes med mindre annet er avtalt med barnevernet i en drøfting før meldingen sendes. På samme måte avklarer barnevernet med politiet i saker som oversendes dit Hovedregel: 1. Dersom en ansatt i Skjervøy kommune eller i et av kommunens foretak får mistanke om eller kjennskap til at et barn / foreldre vedkommende har kontakt med gjennom sitt arbeid kan ha/har vært utsatt for vold i nære relasjoner, skal den ansatte umiddelbart informere sin nærmeste leder 2. Denne informerer virksomhetsleder (daglig leder) som etter dette er ansvarlig for videre saksgang. 3. Ledelsen skal enten drøfte saken anonymt med barnevernet eller sende skriftlig bekymringsmelding 4. Dette skal skje så raskt som mulig etter at informasjonen er mottatt, eller mistanken har oppstått. 5. Dersom den nærmeste overordnede som blir informert ikke deler den ansattes bekymring eller vurdering av barnets situasjon, og dermed ikke bringer saken videre, er det likevel den ansattes plikt å følge opp og bringe bekymringen videre til barneverntjenesten. Lovregulering Offentlige instanser har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Denne bestemmelsen er også spesielt angitt i andre særlover, for eksempel i opplæringsloven, barnehageloven, Lov om psykisk helsevern, Lov om sykehus, Lov om sosial og helsetjeneste i kommunene og straffeprosessloven. Kommunenes ansatte har som alle andre også plikt til å anmelde eller avverge visse alvorlige forbrytelser, jfr. straffeloven. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse. Faser Offentlige instanser har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til barn som kan være eller er utsatt for eller er vitne til vold i familien. Rollene kan variere ut i fra hvilken fase saken er i. Oppdagelsesfasen: Instansen får mistanke eller visshet om at barn er utsatt for, eller vitne til, vold i familien. I denne fasen kan det være behov for å drøfte saken anonymt med andre instanser. Man kan for eksempel innkalle til barnehage skolehelseteam.( jfr.retningslinjer) eller kontakte Konsultasjonsteamet ved Barnehuset. Målet med diskusjonen er å avklare om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten eller grunnlag for å videreformidle opplysninger til politiet. 4

5 Utredningsfasen: I denne fasen kan det være aktuelt for barneverntjenesten å innhente informasjon om saken fra andre instanser. Det kan også være behov for nærmere samarbeid for å finne tjenester eller tiltak som vil gi barnet og familien nødvendig støtte. Tiltaksfasen: Barnet og familien følges opp ved at tiltak velges og iverksettes. I denne fasen kan det være behov for å informere andre instanser om de tiltak som iverksettes. SYMPTOMER PÅ AT BARN OG UNGE KAN VÆRE UTSATT FOR ELLER ER VITNE TIL VOLD Husk at barn kan være utsatt for vold eller vitne til vold uten at de har symptomer Emosjonelt Kognitivt Adferdsmessig 0-1år: angst spenning hyperaktivering traumatisering 0-1år: manglende respons forsinkelser i utviklingen 0-1år: gråt skader seg lett forstyrrelser i søvnrytme fordøyelsesproblemer 1-5år: frykt angst lett frustrert sint frykt for utøver tvilende føler seg splittet mellom foreldre føler seg maktesløs sårbar lav selvtillit 1-5år: lett distrahert vanskelig å fokusere lav impulskontroll forsinket utvikling 1-5år: slår seg vrang kopierer utøvers adferd eneurese/enkoprese (uten kontroll på blære og tarm) utagering beskyttende overfor yngre søsken beskyttende overfor mor, vil være hjemme knuser leker nervøse vaner manglende respekt for kvinner 5-12 år: gråter lett disorganiserte følelser 5-12år: spesifikke lærevansker selvmordstanker manglende struktur og 5-12år: prøver å være i kontroll hærverk voldsommere 5

6 problemer med tillit desperasjon håpløshet, hjelpeløshet manglende empati sinne mot mor sinne mot seg selv fokus prøver å være mer voksen oftere overdrevent ansvarlig manglende ansvar utageringer rømme hjemmefra perfeksjonisme mangler grenser vold mot utøver selvskading slåss Emosjonelt Kognitivt Adferdsmessig Unge (jenter): problemer med tillit hater eller legger skylden på mor sterkt ønske om å bli beskyttet føler spenninger og rastløshet føler seg hjelpesløs og uten håp forvirret kjønnsrolle føler skyld og skam i forhold til volden blir emosjonelt nummen deprimert Unge (gutter): følelse av hjelpeløshet og skyld tilbaketrekning skamfull og flau har ikke venner deprimert trenger kontroll Unge (jenter): problemer med oppmerksomhet dropper ut av skolen manglende selvforståelse grenseløs personlighetsproblemer Unge (gutter): problemer med å holde fokus problemer med å flytte fokus dropper ut av skolen tenker at vold er ok i parforhold tradisjonelle maskuline verdier selvmordstanker Unge (jenter) ikke i stand til å fungere hjemme ikke i stand til å fungere i relasjoner rømmer hjemmefra rusmisbruk tidlig graviditet spiseproblemer ser etter sterk beskytter blant menn selvskading Unge (gutter): bruker vold som mestring rusmidbruk antisosial adferd utagering problemer med relasjoner vold mot utøver seksuelle problemer selvskading Kilde: Drammen kommunes verktøy for samarbeid utarbeidet av ATV, politi, barnehager, og skoler. 6