Opplysningsplikt til barnevernet

Transkript

1 Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En IR godkjennes og revideres av UNEs direktør etter forberedelse av avdeling for faglig støtte og analyse (fagavdelingen). Saksnr. (360º) : 15/00563 Dato : Versjon : 01 Ansvarlig : Direktøren Saksbehandler : JBA Nummer : IR-05 Opplysningsplikt til barnevernet Formål Sikre at UNEs ansatte gir barnevernstjenesten nødvendige opplysninger i medhold av barneloven (bvl) 6-4 annet ledd og utlendingsforskriften 17-6

2 Innhold 1 Innledning Opplysningsplikt til barnevernet Utlendingsforskriften Når foreligger det opplysningsplikt? Pålegg fra barnevernet Prioritet Forholdet mellom opplysningsplikt og taushetsplikt Utlevering av opplysninger til barnevernet Beslutningen Utarbeidelse, undertegning, registrering og oversendelse Innhold Nærmere om registrering... 5 Side 2 av 6

3 1 Innledning Dersom UNEs ansatte ved behandlingen av en utlendingssak mottar opplysninger om at et barn blir eller kan bli utsatt for omsorgssvikt, kan det foreligge en plikt til å oversende nødvendige opplysninger vedrørende barnets omsorgssituasjon til den kommunale barnevernstjenesten, jf. pkt Dette skjer ved at det sendes en bekymringsmelding. Opplysningsplikt kan også foreligge der barnevernet gir UNE pålegg om å utlevere bestemte opplysninger, jf. pkt Opplysningsplikten er knyttet til den enkelte ansatte i UNE. Det er et selvstendig og personlig ansvar som den ansatte ikke kan velge bort dersom vilkårene er oppfylt. Dersom det foreligger tvil om det foreligger slik opplysningsplikt, kan saksbehandler og/eller nemndleder kontakte seksjon for generelle juridiske saker (GJS) for å få råd. 2 Opplysningsplikt til barnevernet Barnevernstjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, jf. bvl 1-1. Barnevernet har rett og plikt til å undersøke barnets omsorgssituasjon når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven, jf. bvl 4-3. Det skal legges vekt på å finne tiltak som er til det beste for det enkelte barn, jf. bvl 4-1. Der det f.eks. foreligger risiko for kjønnslemlestelse kan barnevernet beslutte at barnet skal bringes til sykehus eller lignende for medisinsk undersøkelse, jf. bvl 4-3. For at barnevernstjenesten skal kunne ivareta sine oppgaver, er de avhengig av opplysninger fra andre som gjennom sitt arbeid får kjennskap til opplysninger om barn som er i alvorlige omsorgs- og livssituasjoner. Barnevernloven gjelder for alle barn uavhengig av barnets nasjonalitet eller oppholdsstatus i Norge. Utlendingsforskriften 17-6 Dersom det ved behandlingen av saker som vedrører barn, fremkommer opplysninger som gir grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, har utlendingsmyndighetene, og ansatte i asylmottak, plikt til å gi opplysninger til kommunens barnevernstjeneste uten hinder av taushetsplikt, jf. barnevernloven 6-4 annet ledd. Når foreligger det opplysningsplikt? Opplysningsplikten til barnevernet inntrer i alvorlig tilfeller. Der det i en sak foreligger opplysninger som gir grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, skal UNE varsle barnevernet. Kravet grunn til å tro innebærer at det må foreligge en begrunnet bekymring for at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt, dvs. at barnet kan ta vesentlig skade av å bli værende i eksisterende omsorgssituasjon. Det må foreligge mer enn en vag mistanke, men det gjelder ikke noe krav om sikker kunnskap. Det stilles ikke krav om at en positivt vet eller kan dokumentere at ev. mishandling er planlagt eller fremstår som mest sannsynlig. Hvorvidt det foreligger en begrunnet bekymring vil bero på en konkret og skjønnsmessig vurdering av en rekke forhold. Kjønnslemlestelse og menneskehandel er eksempler på slik mishandling/alvorlig Side 3 av 6

4 omsorgssvikt. Ved vurderingen av hvorvidt et barn risikerer kjønnslemlestelse, kan bl.a. følgende forhold være av betydning: Foreldrenes holdning til kjønnslemlestelse Om barnet har søsken som er kjønnslemlestet Om moren/andre kvinnelige slektninger er kjønnslemlestet Opplysninger om forestående utenlandsreise/hjemreise Det vises til Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse gitt av Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Fare for utnyttelse av barn til menneskehandel er nevnt særskilt i bvl 6-4 annet ledd. Det vises til faglig veileder FV-05 Identifisering og oppfølging av ofre for menneskehandel og rundskriv Q-11/2006 B Barnevernets ansvar for mindreårige som er utsatt for menneskehandel og samarbeid med andre etater gitt av Barne- og likestillingsdepartementet. Pålegg fra barnevernet I medhold av bvl 6-4 annet ledd foreligger det også opplysningsplikt der UNEs ansatte mottar pålegg fra barnevernet om å gi bestemte opplysninger. Barnevernsmyndighetene kan gi slikt pålegg i to hovedsituasjoner: 1) Når den kommunale barnevernstjenesten mener at det foreligger grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt 2) Når fylkesnemnda skal avgjøre en sak etter bvl 4-19, 4-20 og Ved pålegg er det i utgangspunktet barnevernsmyndighetene som selv vurderer og definerer om opplysningsplikten foreligger og hvilke opplysninger som er relevante. Barnevernstjenesten må imidlertid til en viss grad konkretisere hvilke opplysninger de har behov for og begrunne hvorfor. Utleveringsplikten gjelder opplysninger, og ikke dokumenter. Dette gir adgang til å gjengi opplysninger fra dokumenter, gjerne som en oppsummering. Det er imidlertid viktig å sikre at de utdragene og oppsummeringene som gis har en form og et uttrykk som gjengir informasjonen korrekt og ikke blir en fortolket utgave av saken. Noen ganger kan det derfor være mer riktig å gi ut hele dokumentet dersom det gir en mer korrekt beskrivelse av den informasjonen som barnevernet/fylkesnemnda har bedt om. Det er også et krav til relevans før opplysningene utleveres. Kravet innebærer at innhentingen ikke må omfatte unødvendige eller overflødige personopplysninger. UNEs ansatte kan bare pålegges å gi opplysninger som UNE har, og kan ikke pålegges å innhente nye opplysninger på vegne av barnevernstjenesten. Prioritet Når opplysningsplikten inntrer, skal opplysningene så raskt som mulig oversendes til barnevernet. Side 4 av 6

5 3 Forholdet mellom opplysningsplikt og taushetsplikt. Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten etter andre lover, jf. utlendingsforskriften Dersom det, etter at barnevernstjenesten har undersøkt saken, skulle vise seg at barnets situasjon er mindre alvorlig enn antatt, har den som ga opplysningene til barnevernstjenesten likevel ikke brutt sin taushetsplikt. Så lenge det på det tidspunktet opplysningene ble gitt var grunn til å tro at barnet ble mishandlet eller at det forelå andre former for alvorlig omsorgssvikt, har den som ga opplysningene til barnevernstjenesten gjort det som var vedkommendes plikt. 4 Utlevering av opplysninger til barnevernet Beslutningen Den ansvarlige nemndleder avgjør hvorvidt det foreligger opplysningsplikt i medhold av utf 17-6 og bvl 6-4 annet ledd. I de tilfellene der UNE mottar de aktuelle opplysningene før saken er oversendt nemndleder, er det ansvarlig seksjonssjef som tar beslutningen. Vedkommende sørger for at den vurderingen som foretas nedtegnes skriftlig og legges på den generelle saken sammen med bekymringsmeldingen/brevet, jf. pkt Utarbeidelse, undertegning, registrering og oversendelse Den som har avgjort at UNE har opplysningsplikt enten av eget tiltak (bekymringsmelding) eller etter pålegg - skal sørge for at informasjonen så raskt som mulig blir utlevert til barnevernstjenesten i den kommunen barnet bor. Han/hun undertegner brevet og registrer det. Etterfølgende kontakt Vedkommende har dessuten ansvaret for eventuell etterfølgende kontakt med barnevernstjenesten vedrørende bekymringsmeldingen eller pålegget om å utlevere opplysninger, for eksempel om barnevernstjenesten har spørsmål i tilknytning til de opplysningene som er utlevert. Innhold Der det er aktuelt å utlevere opplysninger til barnevernet, skal det utarbeides et brev med utgangspunkt i de opplysningene UNE har mottatt. En bekymringsmelding bør i alle fall inneholde opplysninger om: - navn og adresse på barnet og foreldrene - barnets/foreldrenes oppholdsstatus - en nærmere beskrivelse av opplysningene som danner grunnlaget for bekymringsmeldingen - en begrunnelse for hvorfor det foreligger en begrunnet bekymring for alvorlig omsorgssvikt Nærmere om registrering Ved registrering av bekymringsmelding eller for øvrig ved utlevering av opplysninger til barnevernet må taushetsplikten etter forvaltningsloven 13 ivaretas, jf. offentlighetsloven 13. Side 5 av 6

6 Bekymringsmeldingen/brevet skal registreres som en egen sak for barnet i 360 slik: fornavn etternavn f dd.mm.åååå eller fornavn etternavn f dd.mm.åååå Søsken kan registreres på samme sak. Ingunn-Sofie Aursnes (sign) direktør Side 6 av 6