Handlingsplan om Vold i nære relasjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan om Vold i nære relasjoner"

Transkript

1 HURUM KOMMUNE Handlingsplan om Vold i nære relasjoner I Hurum Kommune har vi erklært nulltoleranse mot vold. Det betyr at alle ansatte, så langt det står i deres makt, skal gjøre sitt til å forhindre at noen utsettes for vold. Februar 2015

2 2

3 Innhold 1. INTRODUKSJON Innledning Definisjoner Avgrensninger Nasjonale føringer Rullering av plan FORMELLE BESTEMMELSER FOR SAMARBEID Opplysningsrett muligheter for samarbeid mellom instanser og tjenester Hvem har hvilket ansvar SAMHANDLING OG SAMHANDLINGSARENAER Ressursgruppe for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep Oppvekstteam Strategimøter politi/barnevern SYMPTOMER HOS BARN OG UNGE SOM ER UTSATT FOR VOLD HVORDAN MØTE BARN OG UNGE SOM ER UTSATT? Samtale med barn og voksne om vold i nære relasjoner Skjematisk saksflyt i volds- og overgrepssaker IMPLEMENTERING Ressursgruppe for vold og seksuelle overgrep Opplæring alle ansatte som møter barn og familier i sin hverdag Tema i oppvekstteam Utrede en samarbeidsavtale med ATV AVSLUTNING KONTAKTINFORMASJON

4 1. INTRODUKSJON 1.1. Innledning I juni 2013 ble det opprettet en ressursgruppe i Hurum Kommune for å arbeide mot vold og overgrep mot barn og unge. Dette var en videreføring av den gamle tverrfaglige gruppen mot seksuelle overgrep. Målet med ressursgruppen er at den skal være med å forbygge, koordinere, støtte og håndtere saker med vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og unge i Hurum kommune. Det ble vedtatt i tjenesteutvalget i januar 2014 at det skulle utarbeides en handlingsplan for vold i nære relasjoner i Hurum kommune. Dette på bakgrunn av at Justis- og politidepartementet utarbeidet «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vendepunkt» Arbeidet med å utarbeide handlingsplan for Hurum Kommune ble delegert til ressursgruppen, som har hatt dette som fokus område i hele Handlingsplanen er lagt opp som en praktisk veileder for kommunens innbyggere, og de som arbeider med barn og unge Definisjoner «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, skremmer, smerter, eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre noe den vil.» (Per Isdal Meningen med volden) Med vold i nære relasjoner menes at man utsettes for vold fra en man er, eller har hatt en et nært forhold til, og der det er gjensidige forpliktelser og eller sterk tilknytning. 4

5 Volden kan arte seg i mange former og er ofte ikke isolert som bare en type. Vold kan deles inn som følger: o Fysisk vold: bruk av fysisk makt som å dytte, sprake, lugge, slå o Seksuell vold: bli presset til seksuelle handlinger, voldtekter eller andre seksuelle overgrep o Materiell vold: ødeleggelse av inventar, gjenstander, økonomisk utnyttelse o Psykisk vold: bruk av psykisk makt som direkte eller indirekte trusler, trakassering, kontroll, neglisjering, forfølgelse o Latent vold: den utsatte går på nåler, er på vakt og venter på volden. o Æresrelatert vold: utøvelse av vold der ære er motivet for handlingen f.eks tvangsgifte, omskjæring, sterk kontroll. o Barn som opplever at de voksne utøver vold mellom seg har blitt omtalt som barn som vitne til vold. Det har senere tid blitt mer vanlig å referere til barn som lever med vold Avgrensninger Denne handlingsplanen gjelder der det er barn mellom 0-18 år involvert i en eller annen form, som utsettes for vold i nære relasjoner. Dette vil da gjelde for gravide som utsettes for vold i svangerskapet, eller der det fremkommer at barn lever med vold i hjemmet eller blir selv direkte utsatt for dette fra nære relasjoner. Vold mot eldre, enslige, umotivert vold o.l. omfavnes ikke av denne handlingsplanen Nasjonale føringer Justis og beredskapsdepartementets handlingsplan «Et liv uten vold» sier at vold i nære relasjoner har et betydelig omfang og er et alvorlig samfunns- og folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger i strid med norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg til de store konsekvensene for enkeltmennesket, har vold i nære relasjoner store samfunnsøkonomiske kostnader i form av økt hjelpetiltak i skolen, økte helsetjenester, barnevernstiltak samt hjelp fra krisesentertilbud, sosialhjelp og økte behov for politiressurser. En analyse fra 2012 viser at vold i nære relasjoner koster det norske samfunn mellom 4,5-6 milliarder kroner årlig. Norge er langt fremme når det gjelder å bekjempe vold i nære relasjoner, men regjeringen vil satse ytterligere på tiltak som forebygger vold i nære relasjoner, hjelpe og beskytte utsatte, straffeforfølge og tilby behandling til voldsutøvere, samt øke kompetansen i politi og hjelpeapparat. 5

6 I St. meld. 15 ( ), «Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve», drøfter regjeringen fremtidig politikk i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Meldingen gir en beskrivelse av tiltak som er gjennomført, identifiserer utfordringer og skisserer linjene for det videre arbeidet. Målet er at alle hjem skal være en arena for trygghet og omsorg uten vold. Ved behov for utdypende informasjon om de ulike temaene som omhandles i handlingsplanen vises det til St. melding 15 ( ) Rullering av plan Planen skal gjennomgås og revideres minimum hvert fjerde år. Kommunalavdeling for oppvekst, ved kommunalsjef, er ansvarlig. 6

7 2. FORMELLE BESTEMMELSER FOR SAMARBEID Taushetsplikt er en plikt til å hindre at opplysninger om noens personlige forhold, blir kjent for uvedkommende. Taushetsplikten er i utgangspunktet et forbud mot å videreformidle opplysninger. Meldeplikt/opplysningsplikt er en plikt til å gi opplysninger. Alle offentlige instanser har plikt til å melde til barneverntjenesten om barn som utsettes for, eller er vitne til vold. Enkelte instanser og tjenester har særlige lover som regulerer virksomhetenes bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett. Opplysningsplikten til barneverntjenesten omfatter både en plikt til å melde fra på eget initiativ og til å gi opplysninger ved pålegg fra barneverntjenesten. Virksomhetenes egne rutiner skal følges når melding skal sendes barnevernet. Opplysningsrett betyr at den som sitter med opplysninger har adgang, men ikke plikt til å videreformidle opplysninger. Dette gjelder når situasjonen ikke er alvorlig nok til å omfattes av meldeplikt til barneverntjenesten, og åpner for at barneverntjenesten i visse tilfeller kan gi opplysninger til andre instanser. Informasjon om at melding gis til barneverntjenesten I saker der det foreligger en mistanke om at et barn er utsatt for eller er vitne til vold i familien, er det barneverntjenesten eller eventuelt politiet som vurderer om og når omsorgspersoner skal informeres. Anonymitet. Den som gir opplysninger til barneverntjenesten er ikke sikret anonymitet. Offentlige instanser kan ikke melde anonymt. Private kan levere anonyme meldinger, men dersom saken går videre til behandling av tiltak med tvang (Fylkesnemnda), må barneverntjenesten oppgi melders navn. Samtykke. Taushetsplikten skal i utgangspunktet ivareta den enkeltes krav på taushet om sin kontakt med hjelpeapparatet eller andre personlige forhold. Om denne personen gir sitt samtykke, kan likevel taushetsplikten oppheves og virksomheter kan utveksle relevante opplysninger. Anmeldelse. Vold i nære relasjoner er undergitt ubetinget offentlig påtale, og politiet bør i størst mulig grad ta ansvaret for at anmeldelse blir skrevet. Det er i slike saker ikke nødvendig for en fornærmet å anmelde det straffbare forholdet selv. Politiet kan på selvstendig grunnlag iverksette etterforskning. Det er viktig at det på forhånd foreligger nødvendig informasjon/dokumentasjon Avvergeplikten. Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet, jf. straffeloven 139. Denne avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt. Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse. 7

8 2.1. Opplysningsrett muligheter for samarbeid mellom instanser og tjenester I saker der barn kan være utsatt for vold i familien vil det vanligvis være behov for samarbeid mellom ulike instanser og tjenester. Samarbeidet må foregå innenfor de rammer regelverket setter. Hva dette innebærer kommer veilederen nærmere inn på i det følgende. Behovet for samarbeid og typer samarbeid vil dessuten kunne variere både fra sak til sak og ut i fra hvilken fase saken er i. Ulike instanser og tjenester har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til barn som kan være eller er utsatt for vold i familien. I oppdagelsesfasen får instanser eller tjenester mistanke eller visshet om at barn er utsatt for vold i familien. I denne fasen kan det for eksempel være behov for å drøfte saken anonymt med andre instanser eller tjenester for å finne ut om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten eller grunnlag for å videreformidle opplysninger til politiet. I utredningsfasen utredes barnets og familiens situasjon og behov. I denne fasen kan det for eksempel være aktuelt å innhente informasjon fra andre instanser eller tjenester for å kartlegge barnets og familiens situasjon og behov nærmere. Det kan i enkelte tilfeller også være nødvendig å foreta medisinsk undersøkelse av barnet. Det kan videre være behov for et nærmere samarbeid for å finne fram til de tiltak og tjenester som vil gi barnet og familien den nødvendige støtte til det beste for barnet. I tiltaksfasen følges barnet og familien opp ved at tiltak velges og iverksettes. I denne fasen kan det være behov for å informere andre instanser og tjenester om de tiltak som iverksettes. Det kan for eksempel være behov for at barneverntjenesten orienterer skolen eller barnehagen om tiltak slik at skolen eller barnehagen i sitt daglige arbeid kan støtte opp om barnet og familien på en best mulig måte. Disse fasene er ikke klart avgrenset og kan overlappe hverandre Hvem har hvilket ansvar Helsetjenestene. Helsepersonell, som i sin yrkesutøvelse får kontakt med et barn som kan være utsatt for vold i familien, vil profesjonelt observere barnet og legge merke til mulige tegn på vold. Det kan føre til at helsepersonell observerer alt fra uspesifikke og vage tegn på at noe kan være galt til tydeligere tegn på fysisk eller psykisk vold. Ikke bare barnet, men også den som følger barnet kan bli observert. En mistanke om at noe kan være galt kan bli forsterket dersom barnet oppsøker helsetjenesten flere ganger for samme eller beslektede problemer. Gjentatt påfallende opptreden hos den som følger barnet kan også forsterke mistanken. Barneverntjenesten har i utredningsfasen og tiltaksfasen ofte kontakt med helsetjenesten, som i en del tilfeller får ansvar for å undersøke og behandle barn som kan være eller er utsatt for vold i familien. Barn som har vært utsatt for ulike former for vold i familien kan ha behov for oppfølging av helsepersonell. Helsestasjon har vold som fast tema på 1. års konsultasjonen til barnet. Alle gravide som går til oppfølging hos kommunal jordmor i Hurum kommune vil bli kartlagt i forhold til vold i løpet av svangerskapet jf. St.meld. nr. 15 ( ). Den fastsetter at det skal innføres rutinemessige spørsmål til gravide om vold. 8

9 Barnehagen kan få informasjon om at et barn kan være utsatt for vold i familien ved at barnet, barnets omsorgspersoner eller andre kommer med opplysninger. Gjennom sin daglige omgang med barn kan personalet også på grunnlag av egne observasjoner få informasjon om barnas dagligliv og omsorgssituasjon. De ansatte i barnehagen skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet, jf. barnehageloven 23. Barnehagen kan inneha opplysninger som er viktige for barneverntjenesten ved undersøkelse og oppfølging av barnets omsorgssituasjon. Slike opplysninger kan også være viktige for politiet ved en eventuell etterforskning. Gjennom sin daglige kontakt med barnet vil barnehagen for øvrig ha en sentral funksjon i forhold til å støtte og følge opp barn som kan være eller er utsatt for vold i familien. Skolen kan få informasjon om at barn kan være utsatt for vold i familien ved at eleven selv, elevens omsorgspersoner eller andre, på eget initiativ kommer med opplysninger. Skolen vil også kunne få informasjon på grunnlag av observasjoner som skolens eget personale gjør. Personalet som er knyttet til skoler og skolefritidsordninger tar del i barn og unges daglige liv, og vil gjennom dette kunne få kunnskap om deres livssituasjon. På samme måte som barnehageansatte skal også ansatte i skolen også være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet, jf. opplæringsloven I undersøkelsesfasen kan skolen være en viktig kilde både for barneverntjenesten ved en undersøkelse av barnets omsorgssituasjon, og for politiet ved en eventuell etterforskning. Gjennom sin daglige kontakt med barnet, vil skolen dessuten ha en viktig funksjon i forhold til å støtte og følge opp et barn som kan være eller er utsatt for vold i familien. PP-tjenesten jobber tett med skoler, barnehager og Familiens hus i forhold til barn med særskilte behov på ulike områder. PP-tjenesten vil gjennom sine oppgaver kunne få kunnskap om livssituasjonen til de barn tjenesten følger opp. PP-tjenesten følger samme lovverk som barnehager og skoler. NAV oppsøkes av mennesker i vanskelige livssituasjoner og med komplekse problemer. NAV møter ofte personer i krise, og noen av NAVs klienter sliter med rusmiddelproblemer eller psykisk sykdom. Når klienter som har barn sliter med store problemer, bør Nav i særlig grad fokusere på barnas velferd og være spesielt oppmerksom på om noen barn også kan være utsatt for vold i familien. De ansatte i NAV har kompetanse med hensyn til å se sosiale problemer og aktuelle hjelpetiltak i sammenheng, og vil være opptatt av at tiltak som settes inn i forhold til foreldre kan ha stor betydning for barnas situasjon. Det er viktig at NAV samarbeider med barneverntjenesten og andre aktuelle instanser og tjenester om tiltak som totalt sett kan bedre familiens livssituasjon. Familievernet har en sentral rolle i arbeidet med vold i nære relasjoner. Tjenesten er åpen for alle uten henvisning, dette kan gjøre det lettere for både voldsutøvere og voldsutsatte å søke hjelp. 9

10 I forbindelse med rådgivning eller mekling kan familievernkontorene motta opplysninger som tilsier at et barn er eller kan være utsatt for vold i familien. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette følger av barnevernloven 1-1. Det er foreldrene eller andre primære omsorgspersoner som har hovedansvaret for barnets oppvekst og omsorg. Barneverntjenesten skal imidlertid gripe inn når et barn ikke blir godt nok ivaretatt av sine foreldre eller andre primære omsorgspersoner. Barneverntjenesten har derfor et sentralt ansvar for barn som utsettes for vold i familien. En undersøkelse etter barnevernloven skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Dette følger av barnevernloven 4-3. Barneverntjenesten skal likevel foreta de undersøkelser som er nødvendige for å avgjøre om det er grunn til tiltak etter barnevernloven. Undersøkelsen kan derfor gjennomføres selv om barnets omsorgspersoner motsetter seg dette. Den kan blant annet gjennomføres ved hjemmebesøk og ved enesamtale med barnet. Barneverntjenesten kan dermed skaffe seg kunnskap om et barns omsorgssituasjon selv om barnets omsorgspersoner ikke ønsker innblanding i dette fra barneverntjenesten. Dersom det foreligger mistanke om at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep, kan barneverntjenesten også gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller annet egnet sted for undersøkelse, jf. barnevernloven 4-3. Barneverntjenesten kan kreve bistand fra politiet til gjennomføringen av undersøkelser dersom dette er påkrevd, jf. barnevernloven 6-8. Andre instansers og tjenesters plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten, og barneverntjenestens adgang til å foreta nødvendige undersøkelser, gir barneverntjenesten en spesiell rolle som innebærer at barneverntjenesten har en særlig mulighet til å avdekke om et barn er utsatt for vold i familien. Barneverntjenesten kan videre iverksette nødvendige tiltak for å beskytte barnet mot ytterligere overgrep, sikre at barnet får den behandling av skader og traumer det eventuelt har behov for og sørge for at barnet får støtte i dagliglivet. I saker der barn utsettes for vold i familien, kan det være et stort behov for samarbeid mellom ulike instanser og tjenester, blant annet for å koordinere og samordne oppgavene. Dersom barneverntjenesten er involvert i saken, vil barneverntjenestens tilgang til opplysninger og myndighet til å iverksette tiltak ofte tilsi at det er naturlig at barneverntjenesten har en slik samordnende funksjon. Politiets hovedoppgave der barn utsettes for vold i familien er å iverksette nødvendige tiltak for å bringe volden til opphør. Videre er det politiets oppgave å etterforske saken og eventuelt straffeforfølge voldsutøveren. Politiet (påtalemyndigheten) kan også nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at det ellers vil bli begått ny vold. Voldsalarm, relokalisering og adressesperre er andre mulige beskyttelsestiltak. Politiet skal i disse sakene bestrebe seg på å gjennomføre en rask og effektiv etterforskning, bruke tvangsmidler målrettet, foreta en rask og planmessig avgjørelse og bidra til at saken får en rask behandling i rettsapparatet. 10

11 Ved anmeldelse eller annen melding om familievold skal politiet vurdere bruk av nødvendige beskyttelsestiltak og sørge for at ofre for vold og trusler settes i kontakt med etater, institusjoner og organisasjoner som kan tilby adekvat hjelp. For å sikre en helhetlig, ensartet og kvalitativ god behandling av voldssaker i nære relasjoner, ble det fra juli 2002 etablert en ordning med familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt. Det er utpekte tjenestemenn og kvinner som har god kunnskap om andre etater, institusjoner og organisasjoners mulighet til å bidra i forbindelse med oppfølgning av voldsutsatte. Koordinatoren er tillagt distriktsovergripende ansvar og skal blant annet være en ressursperson mellom driftsenheter, bistå i kompetanseoppbyggende arbeid i politiet, initiere gode rutiner med samarbeidspartnere og være en ressursperson mellom politi og voldsutsatte. 11

12 3. SAMHANDLING OG SAMHANDLINGSARENAER 3.1. Ressursgruppe for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep Ressursgruppen består av deltakere fra politiet og virksomhetene i kommunen som arbeider med barn og deres familier. Gruppen skal inneha kompetanse på området. Gruppen har faste møter 10 ganger i året. Alle kan ta kontakt med en av medlemmene i gruppen dersom de har spørsmål som angår vold eller seksuelle overgrep. Saker drøftes anonymt dersom samtykke ikke er innhentet fra foresatte Oppvekstteam Oppvekstteamene drøfter og behandler bekymringssaker hvor det er behov for tverrfaglig kompetanse. Bekymringen kan være knyttet til barn og unges psykososiale utvikling, læring, helse og omsorgsmessige situasjoner, skole / barnehagemiljø og nærmiljøet generelt. I oppvekstteamet klargjøres og drøftes problemstillingen, det gis konkrete råd og ved behov Iverksettes det tiltak Strategimøter politi/barnevern Det skal gjennomføres strategimøte/eventuelt telefonmøte så tidlig som mulig mellom politi og barnevern når bekymring for vold eller overgrep er meldt inn til en av instansene. Her avklares barneverntjenestens videre rolle og fremdrift i saken, i forhold til politiets nødvendige disposisjoner, knyttet til taktisk og teknisk etterforskning i saken. Herunder avhør og dommeravhør. 12

13 4. SYMPTOMER HOS BARN OG UNGE SOM ER UTSATT FOR VOLD Hvordan kan vi vite? Alle symptomer og signalene som blir referert til her kan ha mange forskjellige forklaringer - også helt normale. Det er viktig ikke å se alt gjennom forstørrelsesglass eller med skylapper. Skynd deg langsomt og snakk med noen om det du registrerer, noter det gjerne ned slik at du lettere kan se sammenheng i symptomene og signalene over en periode. Barn som er utsatt for vold og overgrep gir ofte vage signaler, men sett i en sammenheng kan det være barnets måte å utrykke at noe er galt. Det er viktig å være klar over at om du representerer en trygg voksen for barnet, tror barnet at du vet hvordan han/hun har det når du ikke er der. Hvilke muligheter har vi for å kunne oppdage vold, overgrep, mishandling? o Innse at det forekommer. o Økt kunnskap/kompetanse o Våg å tenke muligheten av påført skader. o Oppgitt årsak til skade? o Virker oppgitt årsak rimelig i forhold til skadens omfang? o Opptre profesjonelt ovenfor mistenkte. o Gjør din bekymring kjent med ledelsen på din arbeidsplass. Konkrete ting som kan gi deg rettmessig grunn til mistanke: Forklaring fra omsorgspersonene rundt barnets skade bør stemme med alder og utvikling: Fall fra seng, ikke mulig før barnet kan rulle rundt. Svært sjelden at et barn under 2 år selv klarer å skru på en varmtvannskran. Tråkke på skarp gjenstand (kniv) før barnet kan gå ordentlig? Søsken har påført skaden hva er fysisk mulig? o o o o o o o o o o Endrede og vage historier fra omsorgspersonene til barnet. Ikke samsvar mellom skade og hendelsesforløpet. Omsorgspersonene har kontaktet helseapparatet sent. Omsorgspersonene sin oppførsel. Unormal affekt hos omsorgspersoner Barnets uttrykk frozen watchfulness Barnets verbale uttrykk Vekst/vekt profil i forhold til alder Tidligere kontakt med helsevesenet/ barnevernet Samspill mor-barn/far-barn. Konkrete signaler og symptomer hos barn? Barns evne til å tåle omsorgssvikt er varierende. En rekke undersøkelser tyder på at barn reagerer forskjellig og på ulike måter utvikler overlevelsesmekanismer i forhold til den omsorgen de utsettes for: o De utagerende og destruktive er lette å oppdage o De tilsynelatende veltilpassede barna er vanskelig å oppdage 13

14 Unge (gutter) Unge (jenter) 5-12 år 1-5 år 0-1 år Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig -Angst -Spenning -Hyperaktivitet -Traumatisering -Manglende respons -Forsinkelser i utviklingen - Gråt - Skader seg lett - Forstyrrelser i søvnrytme - Fordøyelsesproblemer Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig -Frykt -Angst -Lett frustrert -Sint -Frykter for utøver -Tvilende -Føler seg splittet mellom foreldre -Føler seg maktesløs -Sårbar -Lav selvtillit -Lett distrahert -Vanskelig å fokusere -Lav impulskontroll -Forsinket utvikling -Slår seg vrang -Kopierer utøvers atferd -Eneurese/enkoprese -Utagering -Beskyttende overfor yngre søsken -Beskyttende overfor mor, vil være hjemme -Knuser leker -Nervøse vaner -Manglende respekt for kvinner Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig - Gråter lett -Desorganiserte følelser -Problemer med tillit -Desperasjon -Håpløshet, hjelpeløsher -Manglende empati -Sinne mot mor -Sinne mot seg selv -Spesifikke lærevansker -Selvmordstanker -Manglende struktur og fokus -Prøver å være mer voksen oftere -Overdrevent ansvarlig -Manglende ansvar -Prøver å være i kontroll -Hærverk -Voldsommere -Utageringer -Rømme hjemmefra -Perfeksjonisme -Mangler grenser -Vold mot utøver -Selvskading -Slåss Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig -Problemer med tillit -Hater eller legger skylden på mor -Sterkt ønske om å bli beskyttet -Føler seg hjelpeløs og uten håp -Forvirret kjønnsroller -Føler skyld og skam i forhold til volden -Blir emosjonelt nummen -Deprimert -Problemer med oppmerksomhet -Dropper ut av skolen -Manglende selvforståelse -Grenseløs -Personlighets problemer -Ikke i stand til å fungere hjemme -Ikke i stand til å fungere i relasjoner -Rømmer hjemmefra -Rusmisbruk -Tidlig graviditet -Spiseforstyrrelser -Ser etter sterk beskytter blant menn -Selvskading Emosjonelt Kognitivt Atferdsmessig -Følelse av hjelpeløshet og skyld -Tilbaketrekning -Skamfull og flau -Har ikke venner -Deprimert -Trenger kontroll -Problemer med å holde fokus -Problemer med å flytte fokus -Dropper ut av skolen -Tenker at vold er ok i parforhold -Tradisjonelle maskuline verdier -Selvmordstanker -Bruker vold som mesting -Rusmisbruk -Antisosial atferd -Utagering -Problemer med relasjoner -Vold mot utøver -Seksuelle problemer -Selvskading 14

15 5. HVORDAN MØTE BARN OG UNGE SOM ER UTSATT? 5.1. Samtale med barn og voksne om vold i nære relasjoner Mistanke om at et barn utsettes for vold i nære relasjoner, enten direkte eller indirekte, kan oppstå på bakgrunn av forskjellige forhold. Barnet kan si noe, plutselig og for så vidt umotivert, eller tjenesteapparatet kan observere forhold, fysiske merker eller symptomer som skaper mistanken. Innholdet i mistanken vil påvirke videre arbeid. Noen ganger kan det være riktig å snakke med foreldrene, men andre ganger kan dette være helt feil, og man må snakke mer med barnet for å få mer klarhet i hva dette dreier seg om. Slike samtaler gjennomføres av ansatte som er opplært til dette og prinsippene i det veilederens samtaleverktøy skal benyttes Eksempel: Du fortalte i stad Fortell meg mer om det for jeg har ikke vært der, fortell så godt du kan? Fortell meg det slik at jeg kan forstå det Hva skjer videre da? Du har nå fortalt meg om 15

16 Barnesamtalen Uforberedt samtale når barnet snakker for første gang: Slike samtaler kan oppstå i situasjoner med flere barn til stede o Vær rolig. Vi må ta imot det barnet sier uten å vise at vi blir skremt. o Si at det var bra barnet sa i fra om dette, og at dette må vi snakke nærmere om senere. o Lov aldri barnet at samtalen skal forbli en hemmelighet mellom deg og barnet o Snakk med nærmeste leder for å gå igjennom hvem som skal ha den videre samtalen med barnet, og hvordan. Selve samtalen: Lag deg en bevissthet for å avslutte samtalen når du eventuelt har fått tilstrekkelig informasjon til å overlate oppfølgingen til barnevernet o Sett av god tid til samtalen. Sitt uforstyrret. o Fortell barnet at det var riktig at han/hun kom til deg. Barn trenger å få tydelig beskjed om at det er lov å snakke om det vanskelige som har skjedd. o Ikke lov barnet at dette blir en hemmelighet mellom deg og barnet. Forklar at du må si i fra til andre voksne for at ting skal bli bedre. Fortell at vi vil hjelpe, og si at loven sier at vi MÅ hjelpe. o Barnet har en rett, men ingen plikt til å fortelle. Kanskje barnet ikke vil fortelle oss mer enn det har gjort, og det er helt greit. Barnet bestemmer hva det vil vi skal vite, og når vi skal få vite det. Selv om det er viktig at de snakker, må de ikke bli presset. o Skriv ned hva barnet og du selv sier. Dette er viktig for eventuell videre saksgang. o Still åpne spørsmål. Unngå ledende og konkrete spørsmål om volden. o Gi barnet gode pauser ikke avbryt. o La barnet være ekspert på sin egen historie og fortelle fritt ved ganske enkelt å gjenta det barnet forteller. Noen ganger må barnet oppfordres til å fortelle mer. o Bruk fortell mer om og beskriv når du prater med barn. o Si noe om at barnet ikke er alene, at du kjenner andre som har opplevd det samme, og at ingen barn burde oppleve noe slikt. Barn som har opplevd vold føler seg ensomme og tror ofte at de er alene om å oppleve slike ting. o Fortell at det de voksne gjør er de voksnes ansvar. Det er ingen voksne som har lov å gjøre det du har fortalt nå (gjenta de ordene barnet som har brukt). Si at barnet ikke har gjort noe galt, uansett hvor umulige barn er, er ikke dette lov. o Dersom barnet formidler skyld, er det viktig å formidle at barnet gjorde det beste det kunne i situasjonen, og at det er ikke hans/hennes skyld. Avslutning av samtalen: o Gjør oppmerksom på at det kan gå noe tid før noen snakker med mor og far, men at du skal komme tilbake til barnet. o Formidle til barnet at det alltid er velkommen igjen om han/hun trenger noen å komme til. o Følg rutiner for eventuell kontakt/melding til barnevernet (se barneverntjenesten på hurum.kommune.no). 16

17 Momenter i en samtale med foreldre Lag deg en bevissthet for å avslutte samtalen når du eventuelt har fått tilstrekkelig informasjon til å overlate oppfølgingen til barnevernet o Start med å si noe positivt om barnet. (Det er ALLTID noe positivt ved et barn. Fremhev det!) o Fortell at skole/barnehage og foreldrene har samme mål, og ønsker det beste for barnet o Fortell at noen ganger kan redsel i barnets liv komme i veien for målet/utviklingen til barnet. o Fortell at denne redselen kan henge sammen med vold i familien. o Til foreldre med flerkulturell bakgrunn kan du fortelle at vi vet at det i mange land er vanlig å slå barn som en del av barneoppdragelsen. Du kan invitere dem til å fortelle litt fra sitt hjemland. o Prøv å få dem til å fortelle litt om hvordan det er hjemme. (Hva gjør de hvis barna ikke hører på dem?) o Skill mellom person og handling. Si at vi respekterer dem som personer selv om de slår, men ikke handlingen de gjør ved å slå. o Fortell at vi har et forbud i Norge mot å utøve vold mot barn, og mot partnerne våre. o Fortell at det er de voksnes ansvar å sørge for at hjemmet er trygt. o Fortell at det ER vanskelig å være foreldre, og at man blir sint mange ganger på barna sine eller kanskje på partner. o Fortell at det er viktig med grenser, men at det finnes mange andre løsninger enn å slå/true/sperre inne (bruk de samme ordene som har blitt brukt). o Si at du kan hjelpe dem videre med dette som er vanskelig (det å oppdra barn), men at du må si ifra til noen andre som kan hjelpe. Viktig i forbindelse med bruk av tolk: Barn eller andre familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk. Det hender at enkelte ikke ønsker å bruke en bestemt tolk, eller ønsker tolk av et bestemt kjønn. Forsøk å imøtekomme slike ønsker. Husk at også barn og ungdom kan ha behov for å snakke via tolk når det er slike vanskelige temaer. Planlegg samtalen godt å sett av god tid. Vurder om spørsmålene er enkle nok, planlegg de emner du ønsker å ta opp, og hva du ønsker samtalen skal føre til. I spesielt vanskelige saker kan det være nødvendig å orientere tolken på forhånd. Avklar ansvarsforholdene det er du som skal styre samtalen, ikke tolken. 17

18 5.2. Skjematisk saksflyt i volds- og overgrepssaker Primærtjenesten Barneverntjenesten Politi En bekymring for et barn vekkes Melding mottas Anmodning eller anmeldelse mottas Anony m drøft Drøft med din nærmeste leder Tjenesten selv utfører tiltak. For eksempel: kartlegging, observasjon, samtaler Tilbake - meldin g melde r Iverksetting av undersøkelse Gjennomføring av undersøkelse Drøfte s med politie t Etterforskning starter. Avhør, dommeravhør, ransaking o.l Samarbei d Leder avgjør videre saksgang Sak avklares for tiltale eller henleggelse Tiltak Henleggelse Ingen videre tiltak/ oppfølging ut over vanlig Frivillig eller tvang 18

19 6. IMPLEMENTERING 6.1. Ressursgruppe for vold og seksuelle overgrep o Gruppen tilbyr deltakelse på møter med ansatte i barnehager, skoler, og andre instanser som møter barn og unge, for å informere om planen og kommunens rutiner i saker som omhandler vold og overgrep. o Gruppen deltar på foreldremøter i kommunens barnehager og skoler for å informere om kommunens arbeid mot vold og overgrep. o Gruppen skal årlig ha en informasjonstime om vold og overgrep i alle 2. og 8. klasser i Hurum kommune Opplæring alle ansatte og frivillige som møter barn og familier i sin hverdag Det skal gjennomføres fagdager for alle ansatte i kommunen som møter barn og familier i sin hverdag. Aktuelle instanser er; o Barnehager o Skoler o Forebyggende helsetjenester o PPT o Barneverntjenesten o Familietjenesten o Politi o Tiltak for funksjonshemmede o Psykisk helsetjeneste o Fastlegene o Frivillige 6.3. Tema i oppvekstteam Innføre mistanke om vold og overgrep som et fast punkt på agendaen i alle kommunens oppvekstteam: Har skolen/barnehagen hatt bekymringer/mistanke om vold og/eller overgrep siden sist? 6.4. Utrede en samarbeidsavtale med Stiftelsen Alternativ til Vold Det vises til orienteringssak i tjenesteutvalget vedrørende forslag om å inngå en samarbeidsavtale mellom Hurum kommune og ATV. Hensikten med avtalen skulle være å ha et godt behandlings- og kompetansetilbud for personer med voldsproblematikk i Hurum kommune. Kostnaden for Hurum kommune var den gang estimert til å være kr ,- Summen var inklusive tilskudd som gis fra Barne- og likestillingsdepartementet gjennom ATV sentralt. 19

20 Det var ikke mulig for Hurum kommune å søke eksplisitt om midler til ATV, derfor var Rådmannens anbefaling at inngåelsen av en samarbeidsavtale mellom Hurum kommune og ATV skulle være på betingelse av at også kommunene Røyken, Sande og Svelvik inngikk i en felles samarbeidsavtale. I forbindelse med behandling av handlingsplan for vold i nære relasjoner, ønsker rådmannen en ny utredning av saken. 7. AVSLUTNING Handlingsplanen er utarbeidet av Hurum kommunes ressursgruppe for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep som består av barneverntjenesten, forebyggende helsetjenester, familietjenesten, PP-tjenesten og politiet. Hurum kommune har nulltoleranse mot vold. Handlingsplanen er en praktisk veileder som skal bidra til å forebygge og avdekke vold i nære relasjoner, samt hjelpe den enkelte innbygger eller medarbeider til å vite hva man gjør for å forhindre at noen utsettes for vold. Ressursgruppen skal bidra med å forebygge, koordinere, støtte og håndtere saker med vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og unge i Hurum kommune. Og skal aktivt bidra med opplæring og veiledning til alle ansatte som møter barn og familier i sin hverdag. 20

21 8. KONTAKTINFORMASJON Barneverntjenesten i Hurum kommune PP-tjenesten Familietjenesten / Forebyggende helsetjeneste Politi / 112 Legevakt Røyken og Hurum / 113 Barnevernvakten Alarmtelefon for barn og unge Bris Buskerudregionens kompetanse og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Handlingsplan Barn som Bekymrer

Handlingsplan Barn som Bekymrer HURUM KOMMUNE Handlingsplan Barn som Bekymrer -vold, overgrep og rus I Hurum Kommune har vi erklært nulltoleranse mot vold. Det betyr at alle ansatte, så langt det står i deres makt, skal gjøre sitt til

Detaljer

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi??

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? -Et praktisk handlingsverktøy- Et praktisk verktøy utarbeidet av Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å

Detaljer

Vold i nære relasjoner - hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner - hva gjør vi? Vold i nære relasjoner - hva gjør vi? Et verktøy utarbeidet av Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for oppvekst og politiet All offentlig virksomhet har et

Detaljer

Et verktøy utarbeidet av Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for oppvekst og politiet

Et verktøy utarbeidet av Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for oppvekst og politiet Vold i nære relasjoner - hva gjør vi? Et verktøy utarbeidet av Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for oppvekst og politiet Innledning All offentlig virksomhet

Detaljer

Vold i nære relasjoner hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner hva gjør vi? Vold i nære relasjoner hva gjør vi? Et verktøy utarbeidet av Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for oppvekst og politiet. lokale amordning av kriminalitetsforebyggende

Detaljer

GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle

GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle Vedtatt i Nedre Eiker kommunestyre 30. mars 2016 1 Hvorfor denne guiden? Mistanke om vold og overgrep oppstår oftest

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner - for deg i kontakt med barn og unge «Vi kan ikke akseptere vold, heller ikke den som foregår i det private rom. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

3. Ulike instansers og tjenesters roller og regelverk om plikt og adgang til å videreformidle taushetsbelagte opplysninger... 8

3. Ulike instansers og tjenesters roller og regelverk om plikt og adgang til å videreformidle taushetsbelagte opplysninger... 8 Innhold Forord................................................................. 3 1. Innledning.......................................................... 4 2. Begreper og hensyn..................................................6

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN.

DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. Beredskapsplan ved mistanke om seksuelle overgrep i Tjøme og Hvasser sogn. Innledning Målsettingen med en beredskapsplan for Tjøme og Hvasser sogn er å bidra til

Detaljer

Vold i nære relasjoner og vold mot eldre. Dialogmøter i Trøndelag, høsten 2018

Vold i nære relasjoner og vold mot eldre. Dialogmøter i Trøndelag, høsten 2018 Vold i nære relasjoner og vold mot eldre Dialogmøter i Trøndelag, høsten 2018 Vold i nære relasjoner Som begrep rommer vold i nære relasjoner et stort felt. De fleste som utsettes for vold kjenner den

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Oslostandard for Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Samarbeid og taushetsplikt... 5 Hva skal medarbeidere gjøre ved bekymring for barnet?...

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge BEREDSKAPSPLAN Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge Målet med denne beredskapsplanen er å forebygge seksuelle overgrep, vold og trakassering mot

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Fastlegens rolle i en barnevernsak

Fastlegens rolle i en barnevernsak Fastlegens rolle i en barnevernsak Akutt- og mottaksteamet Grethe Larmo Blankenborg og Lisa Nilsen Lov om barneverntjenester Lovens formål: - Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade

Detaljer

God psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena

God psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena God psykisk og fysisk helse i barnehagen Barnehagen som forebyggings arena Hvordan forebygge? Gjennom økt kunnskap Forebygging mot vold og seksuelle overgrep i barnehagen handler om å gi barna kompetanse

Detaljer

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 7 Smøla kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vedtatt 12.04.2018, k-sak 14/18 1 Innhold 1. Innledning, bakgrunn...2 2. Formål...2 3. Vold i nære relasjoner begrep og forekomst...3 3.1. Avgrensing...3

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Innhold Formålet med samarbeidsavtalen... 3 Forpliktende samarbeidsmøter...

Detaljer

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN MÅLSELV KOMMUNE Innholdsfortegnelse Aktuelle kontakter... 2 Bruk av planen... 3 Meldeplikt... 3 Definisjoner omsorgssvikt...

Detaljer

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD Leder Eva Marit Gaukstad, tlf. 38136407, mobil 41537265 Politispesialist Anita Kleveland, tlf. 38136214 og mobil 91713430 Politispesialist Brita Hansen, tlf. kontor 381360

Detaljer

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere

Detaljer

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Mobbing, konflikt og utagerende atferd Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Trygghet og trivsel Veileder Vold i nære relasjoner // Et verktøy utarbeidet av Birkenes kommune og politiet, i samarbeid med RVTS. // INNLEDNING Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem,

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging Vold i nære relasjoner 4D A G Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet

Detaljer

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon til foreldre om oppstartsamtale Barnehagens formålsparagraf fremhever i 1 at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med

Detaljer

Melding til barneverntjenesten

Melding til barneverntjenesten BARNEVERN Omsorg for barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, f.eks. på grunn av en vanskelig livssituasjon. Barneverntjenesten

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti

Detaljer

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med?

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? VOLD MOT BARN -Akuttmedisin- 2006 Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? Politioverbetjent Finn Abrahamsen, Voldsavsnittet OSLO POLITIDISTRIKT VOLD MOT BARN Hva er Vold? Det finnes ingen absolutt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

MELDESKJEMA BARNEVERN (Bekymringsmelding)

MELDESKJEMA BARNEVERN (Bekymringsmelding) Journalstempel: Postadresse: Værnesregionen Barneverntjeneste, Pb 133, 7501 STJØRDAL Besøksadresse: Rådhuset, Kjøpmannsgata 9, STJØRDAL Tlf: 74 83 35 00 Skjemaet må skrives ut før utfylling. Skjemaet skal

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner 4D A G Dag 4 side 1 Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet

Detaljer

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN Forankring Å etablere gode samarbeidsrutiner mellom virksomheter i hjelpeapparatet er ett av tiltakene

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens

Detaljer

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter

Detaljer

Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som

Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som 1 Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som har vært eksponert for vold Barnehuset tar også mot

Detaljer

Støttesenter for kriminalitetsutsatte

Støttesenter for kriminalitetsutsatte MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT Støttesenter for kriminalitetsutsatte Møre og Romsdal politidistrikt Fagdag : Vold i nære relasjoner 16.oktober 2018 17. okt 2018 Side 1 Utdrag fra dom 02.10.2018, Romsdal

Detaljer

E T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1

E T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1 E T I R E T S K E N I N G S - L I N J E R For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet Side: 1 Formål Dette dokumentet omhandler vår ideologi, våre verdier, normer og holdninger og er tuftet på

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Trygghetsuka Truende pårørende. Mette Viil Hansen fra Vern for Eldre i Bærum

Trygghetsuka Truende pårørende. Mette Viil Hansen fra Vern for Eldre i Bærum Trygghetsuka 2018 Truende pårørende Mette Viil Hansen fra Vern for Eldre i Bærum Forekomst av vold og overgrep etter fylte 65 år: 6.8-9,2% VNR 80% antall eldre 65-90 år Aurskog Høland 200-270 2935 Sørum

Detaljer

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt

Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt FAMILIEVERNET Bokmål Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Til deg som er fratatt omsorgen for barnet ditt Familievernet gir tilbud om rådgivning og behandling til

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Tema i juridisk time: Er det bestemmelser eller særskilte meldeordninger/ Meldeplikt når det gjelder vold i nære relasjoner? Foto: Marit Vestad Fylkesmannen i Møre og 1 Sitat fra

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold

Erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold Erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold Septemberkonferansen RVTS-Vest 2012 Bjørn Løvland bjornl@reform.no www.reform.no Temaer Reforms erfaringer fra arbeid med menn utsatt for vold Hvem er de?

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Retningslinjer. Ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. vernmotovergrep.bufdir.no. Illustrasjonsfoto: Sidsel Andersen

Retningslinjer. Ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. vernmotovergrep.bufdir.no. Illustrasjonsfoto: Sidsel Andersen Retningslinjer Ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming Illustrasjonsfoto: Sidsel Andersen vernmotovergrep.bufdir.no INNHOLD Retningslinjer 1 PLAKAT OM RETNINGSLINJER 3 2 INNLEDNING 4 3

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Springkleiv barnehage AS

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Springkleiv barnehage AS HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Springkleiv barnehage AS Definisjon på mobbing i barnehagen: «Mobbing i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller barn som krenker barns opplevelse av å høre til og være en

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLLEN KYSTKULTURBARNEHAGE AS Eternitveien 27, Postboks 28, Bjerkås 1393 VOLLEN Tlf. 66 79 80 70/906 80 812 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Vollen kystkulturbarnehage AS Vollen kystkulturbarnehage en god

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager Handlingsplan - mot mobbing og utenforskap Enhet Raet barnehager Innledning Enhet Raet barnehager har utarbeidet denne handlingsplanen som et verktøy og en rettesnor for våre barnehager. Vi ønsker å sikre

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse

Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse Rapport fra forprosjekt høsten 2017: Handlingsveileder for ansatte i Bamble kommune: Rapport fra forprosjekt høsten 2017: Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse 1 grunnmodell minimert/ utgangspunkt

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1)

Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1) Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS 22. Barnehageloven (Oppmerksomhets plikt i arbeidet

Detaljer

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE SAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE 2018-2020 Utarbeidet i samarbeid mellom barnehagene og Vestmar barneverntjeneste oktober 2018 1 Formål med samarbeidsrutinen

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer