VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke"

Otto Madsen
8 år siden
Visninger:

1 VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke

2 Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent

3 Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre som den vil. Per Isdal (2000)

4 Vold er en makthandling VOLD ER EN HVER HANDLING SOM GJENNOM AT DEN SKREMMER, SMERTER, SKADER ELLER KRENKER SØKER Å PÅVIRKE ANDRE VIRKSOMT ELEMENT: SKREMMER, SMERTER, SKADER, KRENKER HENSIKT: PÅVIRKE ANDRE TIL Å GJØRE NOE MOT SIN VILJE ELLER SLUTTE Å GJØRE DET DE VIL

VIRKSOMT ELEMENT: SKREMMER, SMERTER, SKADER, KRENKER HENSIKT:

5 Per Isdal - Alternativ til Vold

8 Fysisk vold Slå Sparke Dytte Kvele Holde fast Lugge Bite Brenne Dope ned Stenge inne Riste Vri armen Bruk av våpen

9 Materiell vold Slå i vegger, dører eller møbler Kaste gjenstander Ødelegge gjenstander

10 Psykisk vold Skrike til Skremme ved kroppsholdning Direkte og indirekte trussel Degraderende og ydmykende atferd Sykelig sjalusi Kontrollering Isolering Neglisjering Stalking/uønsket oppmerksomhet

11 Seksuell vold Enhver form for uønsket seksuell kontakt og verbal seksuell tilnærming Den seksuelle volden er svært psykologisk nedbrytende fordi den rammer det mest private hos et menneske. Latent vold Er vold som virker i kraft av sin mulighet. Det å ha opplevd vold gjør at en vet det kan skje igjen. Der det har forekommet vold, kan den latente volden utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen. Risiko for ny vold kan styre alt den voldsutsatte gjør uten at det foreligger noen aktiv trussel.

Latent vold Er vold som virker i kraft av sin mulighet. Det å ha opplevd vold gjør at en vet det kan skje igjen.

12 Vold mot eldre Defineres av WHO som en enkeltstående handling, gjentatte handlinger eller mangel på riktige handlinger som forårsaker skade, nød eller lidelse hos en eldre person. Volden kan være fysisk, psykisk, økonomisk/materiell, seksuell og/eller omsorgssvikt. (WHO, 2002)

forårsaker skade, nød eller lidelse hos en eldre person.

13 Forekomststudier i vestlige land de siste årene indikerer at mellom to og fire prosent av befolkningen over 65 år utsettes for vold eller andre former for overgrep. Overført til norske forhold vil dette innebære anslagsvis kvinner og menn pr. år. (Meld.St )

14 Hvem kan være overgriperen? Overgriperen er vanligvis en som den eldre personen kjenner og har hatt tillit til - Ektefelle - Barn - Barnebarn - Slektninger - Andre som står nær - Ansatte i hjelpeapparatet

15 Risikofaktorer for vold i institusjon Fysisk eller mental funksjonssvikt Lite eller dårlig fungerende nettverk Rus, psykisk sykdom eller stor omsorgssbelastning hos nære personer Manglende kunnskap hos ansatte Fravær av rutiner og ledelsesstruktur for håndtering av overgrep mot eldre i institusjon

omsorgssbelastning hos nære personer Manglende kunnskap hos ansatte Fravær

16 Risikofaktorer for hjemmeboende Rusmisbruk Bor sammen med voksne barn Tidligere vold i familien Stor omsorgsbyrde

17 Svensk forekomststudie vold mot eldre hjemmeboende psykisk vold 29.7% fysisk vold 4% økonomisk/finansiell vold 1.8% seksuell vold 0.5%

18 Utfordringer med å avdekke vold mot eldre Vold mot eldre skjer som oftest fra personer som står dem nær Tabu og skam Sosiale utfordringer (boforhold, økonomi, isolasjon, rusmisbruk) Somatiske sykdommer Psykisk lidelse eller kognitiv svikt hos den eldre eller pårørende

utfordringer (boforhold, økonomi, isolasjon, rusmisbruk) Somatiske

19 Mulige varseltegn Uforklarlige fysiske skader, brudd, blåmerker Blødning, smerte, infeksjon i underlivet Frykt, angst og uro Hjelpeløshet og apati Tilbaketrekning, avvisning og reaksjon på nærhet Forvirring

20 Ulike måter å vise redsel på Den livredde kvinnen Den bedøvede kvinnen Den sinte kvinnen Den underkastende kvinnen

21 Normalreaksjoner etter traumer/vold Utrygg Redd Søvnproblemer Mareritt Konsentrasjons problemer Angst Nummenhet Uro Hukommelsessvikt Spiseproblemer Depresjon Grader av dissosiasjon/ utmelding Kronisk kroppslig aktivering Forstyrrelser i verdensanskuelse Tilbaketrekning

22 DEL 2

23 Sentrale føringer Lov om helsepersonell Taushetsplikt Ansvar som helsepersonell Avvergingsplikt og meldeplikt Lov om pasient og brukerrettigheter Samtykkekompetanse Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Yrkesetiske retningslinjer Lokale prosedyrer og rutiner for å melde fra og håndtere vold og overgrep

24 Taushetsplikt Helsepersonell har taushetsplikt etter Lov om Helsepersonell. Det innebærer at man ikke han dele informasjon med andre uten informert samtykke. Unntak fra taushetsplikten Informasjon skal videreføres hvis man har opplysninger som at det foreligger fare for alvorlig skade for klienten eller andres liv og helse (avvergningsplikt) Ved opplysninger som gir grunn til å tro at barn mishandles eller blir utsatt for grov omsorgssvikt er man forpliktet til å gi denne informasjonen til barnevernstjenesten (meldeplikt)

25 Når søker man hjelp? Det å søke hjelp hos andre etter å ha vært utsatt for vold er nært forbundet med om parforholdet er videreført eller blitt avviklet. Når parforholdet er videreført har et klart flertall unnlatt å snakke med noen om det som skjedde. Bare en liten andel har søkt hjelp hos offentlige eller halvoffentlige institusjoner (Haaland, Schei og Clausen 2005)

26 Hvorfor går hun ikke? Elsker ham Redd for ham Synes synd på ham Barna bør ha en far Redd for ensomheten Økonomiske/sosiale forhold Tar ansvaret for hans voldsbruk Skam og selvbebreidelse Redsel for fordømmelse Håp om bedring/endring Ønsker en oppreisning, verdighetsprosjekt han skal forstå hva han har gjort

27 Hvordan spørre om vold? - Som en rutine (spør alle) - Ha gjerne skjemaer - Spør gradvise spørsmål - Spør gjennom å fortelle;«kjenner du igjen noe av dette i eget liv» - Spør konkret - Spør aldersrelevant - Ikke forvent klare og ærlige svar - Spør igjen!

28 Hvordan være en god hjelper? Ta det hun/han forteller alvorlig også når hun/han selv ikke gjør det Tro på det hun/han sier Tenk sikkerhet også når vedkommende selv ikke gjør det Vær aktiv og tydelig på egne holdninger Ikke moraliser eller bli sint Vær klar på unntak fra taushetsplikt

29 Hva er sikkerhetsarbeid? Sikkerhetsarbeid er det hjelperen gjør for å finne ut hvor farlig vold klienten lever i, og hva klienten kan gjøre for å beskytte seg mot pågående vold og unngå ny vold. Hjelperen og klienten arbeider sammen om klientens sikkerhet.

30 Hvorfor sikkerhet? Forsøke å minske volden - unngå at folk blir ytterligere skadet At hjelperen fokuserer på sikkerhet gjør klienten oppmerksom på det også (bevisstgjøring på egen situasjon er terapeutisk)

31 Konkrete tips til sikkerhetsarbeid Legge inn nummer til politi/krisesenter lett tilgjengelig på mobilen Kontakt med politiet Om mulig: Voldsalarm/besøksforbud Rømningsplan (pakke bag, nøkler tilgjengelig etc.) Unngå situasjoner der det har vært vold før Treffe voldsutøver når det er andre tilstede Sørge for å ha sikre steder å dra til (krisesenter, familie, venner)

32 Hva skal man gjøre ved mistanke? Samtale Dialog om mistanken Lytte Vise omsorg Anerkjenne og bekrefte Normalisere reaksjonen Tilby hjelp Kontakte Nærmeste leder/lege Pårørende Politi Observere og dokumentere Tilby/ta kontakt med Vern for eldre Sikkerhetstiltak

33 Om Vern for eldre Landsdekkende kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold fra Hvem betjener kontakttelefonen? I Vern for eldre møter du fagfolk som har tid til å lytte og som har kunnskap om og forståelse av hva overgrep og krenkelser mot eldre innebærer. Hva kan de hjelpe med? Gir støtte, råd og veiledning og informerer om aktuelle hjelpeinstanser ved behov.

35 Opplæringsprogram

Like dokumenter

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt