Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Transkript

1 -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon

2

3 Innhold: Kort om Skedsmo kommune, samarbeid og tidlig intervensjon Hvordan arbeide systematisk med tidlig intervensjon i kommunen Hva skal til for å lykkes? Hvilke utfordringer står vi ovenfor?

4 Skedsmo kommune innbyggere 36 barnhager, 17 private og 19 kommunale Alle som jobber med barn og unge i Skedsmo kommune forplikter seg til å samarbeide, dette er formalisert gjennom SAMBUS (SAMarbeid for Barn og Unge i Skedsmo. - Modellen skal gjenspeile en formalisert samhandling og samordning av ressurser, personale og kompetanse på tvers av sektorer og faggrupper

5 Tidlig intervensjon i Skedsmo For-prosjekt Prosjektperiode Pilotprosjekt Implementering 2013 Prosjektet er politisk forankret Kommunaldirektørene for sektorene utdanning, kultur og helse/sosial utgjør styringsgruppe Prosjektgruppen har bestått av ansatte i barneverntjenesten, PPT, helsestasjonen, barnehager Prosjektleder 50% stilling

6 Det du gjør, gjør det helt For å nå målet om å intervenere tidlig har Skedsmo kommune arbeidet på flere nivå: 1. Ved å drive holdningsskapende arbeid ved at bekymringer skal behandles på en profesjonell måte i refleksjons- og handlingsromme 2. Ved å utarbeide systemer som skal gjøre det enklere for å de ansatte å gjøre noe med bekymringene

7 Forslag utarbeidet i prosjektet 1. Rutiner - Allerede etablerte rutiner i saker hvor bekymringen er stor. - Barnehagene har behov for interne rutiner i saker hvor man ønsker å komme tidligere inn

8 2. Verktøy - Skjema for strukturering av personalets bekymring - Hjelpepunkter til skjemaet og diverse anbefalt observasjonsmateriell er

9 STRUKTURERING AV PERSONALETS BEKYMRING FOR BARNET Internt arbeidsdokument Det er pedagogisk leder som har ansvaret for utfyllingen av skjema, eventuelt etter diskusjon med det øvrige personalet og styrer. Se konkrete underpunkter i Hjelpepunkt skjemaet. Dato: Kode: Alder: Ressurser hos barnet og i nærmiljøet: Hva vi er bekymret for: Kommentar: Samspill med andre barn Samspill barn - ansatte Barnets lekeevne Barnets utvikling og læring sosialt emosjonell/følelsesmessige uttrykk språk og kommunikasjon matematisk problemløsning konsentrasjon atferd motorisk Helse og hygiene (søvn, sykdom, mat osv.) Samspill barn foreldre Barnehagens kompensering for manglende oppfølging fra foreldre Annet: Særskilte opplysninger (barnets fravær, minoritetsspråklige, barnevern, medisinske, dødsfall, samværskonflikt etc.) Spesielle forhold i barnehagen (konflikter, stor utskiftning av personalet) Oppsummering av bekymringen:

10 3. Samarbeid mellom barnehagene og instansene - Modell: Tvers Team Ambulerende tverrfaglig team bestående av representanter fra helsetjenesten, barneverntjenesten og pedagogisk psykologisk tjeneste Anonym drøfting/veiledning for barnehagen og foreldre- Handlingsplan utarbeides - Samarbeidsavtale mellom barnehagene og barneverntjenesten, skape felles møtepunkt - Barnehagene har en lavere terskel for å involvere andre instanser

11 4. Kompetansehevende tiltak - Interne kurs i kommunen - Felles kompetanseplan ved implementering - Ressursbank med tilgjengelig litteratur, nettsteder og filmer - Kompetansehevende tiltak internt i barnehagen

12 Forslag til plan for kompetansehevende tiltak i barnehagen Implementering av tverrfaglig modell forutsetter at barnehagene følger kompetansehevende tiltak i forhold til målgruppen Følgende beskrivelse er derfor todelt i form av kompetansehevende tiltak og opptrapping av Tvers Team i kommunale og private barnehager Kompetansehevende tiltak før oppstart: For hele personalet: Tema i personalgruppa som tilknytning, mentalisering og reguleringsproblematikk, vold, rus og psykisk helseproblematikk. Det er utarbeidet forslag til bruk av film og litteratur som biblioteket administrerer Tiltak: Barnehagen benytter seg av anbefalte ressurser på personalmøter Kurs: Innføring i COS, mentalisering og reguleringsproblematikk (1 dag) For styrere: Møtelederkurs med fokus på seg selv som møteleder av tverrfaglig team, samt innføring i metodeboka Kurs: Møteledelse i tverrfaglige team (2t) For pedagogiske ledere: Den nødvendige samtalen, samt innføring i metodeboka Kurs: Den nødvendige samtalen (1/2 dag) Etter at hele barnehagen har deltatt på aktuelle kurs gjennomføres kursrekka en gang i året for nyansatte

13 Hva har dette ført til? Barn som vekker bekymring blir drøftet på et tidligere tidspunkt (rutiner) Barnehageansatte vet hvem de skal kontakte i de ulike sakene, og det er lavere terskel for å henvise videre (samarbeid) Bekymringsmeldingen fra barnehage til barnevern har økt de siste årene De ansatte har fått verktøy som gjør at de blir tryggere på egen rolle (kompetanse) og klarer å strukturere bekymringene på en hensiktsmessig måte (verktøy) BARNEHAGENE OBSERVERER AT BARNA FÅR DET BEDRE NÅR TILTAK IVERKSETTES OG FØLGES OPP!

14 Faktorer for å lykkes 1. For å lykkes i arbeidet med tidlig intervensjon har vi erfart at alle nivåer i organisasjonen må være delaktig eller informert om prosessene 2. Skape systemer og rammer som gjør det enkelt å vite hva man skal gjøre når man blir bekymret 3. Involvere flere nivå i barnehagen, slik at pedagogiske ledere og assistenter blir delaktige i prosessene 4. Drive holdningsskapende og opplysende arbeid om hvorfor det er viktig å intervenere tidlig, samt konsekvensene av å gjøre det eller la være ARBEIDE PÅ FLERE OMRÅDER OG NIVÅER

15 Forutsetninger for å lykkes Skape holdninger, systemer og verktøy som gjør at barn møter voksne i barnehagene som har mot, er trygge og dyktige «Hold hodet kaldt og hjertet varmt..»