Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Transkript

1 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014

2 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange aktuelle hjelpeinstanser når barn viser tegn på mistrivsel, gjennom manglende glede og vitalitet, tilbaketrekking, utagering, lite motivasjon til skolearbeid eller fritidsaktiviteter. Fam. vern Helsesøster Fastlege OmFu Psykiske vansker hos barn Skole / B.hage Rus/ psyk.h Psykolog DPS PPT BUPA Det er en ekstra belastning å skulle stille i stadig nye køer og å fortelle om vansker til stadig nye personer. Når vi møter barn og unge med psykiske vansker ønsker vi derfor at de skal få hjelp riktig sted med en gang.

3 En klok pedagog eller helsesøster kan gjøre mye for å avhjelpe lettere psykiske vansker hos barn/unge ved å hjelpe foreldrene til å håndtere sine barn på en god måte, og til at de kan gi sine barn god veiledning. Skolehelsesøster kan også hjelpe barn med å sette ord på vanskelige ting, la dem betro seg til en voksen utenfor familien, og de kan bidra med psykologisk førstehjelp og andre metoder. I en del tilfeller viser barn reaksjoner som har utgangspunkt i voksnes vansker. Da kan det være at det er familievernkontor, behandling av den voksne ved Søndre Vestfold DPS eller oppfølging fra tjenestene for rus og psykisk helse i kommunen som er den riktigste formen for hjelp. Mange vansker hos voksne kan også være belastende for barn uten at barna viser tegn på mistrivsel eller har symptomer på psykiske vansker. Hjelp til familier med slike belastninger kan forhindre negativ utvikling hos barn og bør derfor være prioritert i alle tjenester. Vurdere deltakelse på to-hjems-grupper eller grupper for barn som er pårørende til foreldre med psykisk lidelse eller rusproblem. Barn/ ungdom og familier med vansker som er sammensatte, som griper inn i hverdagen på flere områder, og der barnet viser flere alvorlige symptomer over tid har ofte behov for både utredning og behandling innen spesialisthelsetjenesten (bl.a. BUPA). Slike familier har ofte behov for oppfølging i lang tid, både fra spesialisthelsetjenesten, fastlege og andre kommunale helsetilbud. I tillegg kan det være nødvendig med bistand fra Omsorgstjenesten for funksjonshemmede i kommunen./tjenestekontoret Psykologtjenestene i familiesentrene skal gi bistand i saker i mellomrommet mellom det «enkle» og det «sammensatte», mellom helsesøstervirksomhet og spesialisthelsetjeneste og omsorgstjeneste. Dette skrivet er ment som en veileder for å formulere hva som kan være riktig hjelp for det enkelte barn og hvilke saker psykologtjenestene i familiesentrene skal prioritere.

4 Vurdering av henvisningsgrunn, type, omfang og varighet Er det alvorlige symptomer og/eller mange symptomer, eller er det isolerte/få/moderate plager Er det vansker som er av nyere dato eller dreier det seg om problematikk som har vært til stede over lenger tid Er det vansker som viser seg på flere områder eller om problemet er mer avgrenset, f. eks: Konflikter hjemme, men bra fungering på skole og sosialt versus vansker som kommer til utrykk både hjemme, sosialt og på skole. Vurder hvordan vanskene griper inn i hverdagen på følgende punkter: Omstendigheter rundt barnet. Dreier det seg om reaksjoner etter en enkelt hendelse eller opplevelse (traume, samlivsbrudd, flytting, tap av nære relasjoner, spesielle hendelser eller opplevelser mm) Familiefungering: Kartlegg f.eks samarbeid mellom foreldre ved samlivsbrudd, konflikter, er det konsistent oppdragelse, belastninger i familien Sosial fungering: Har barnet venner? Tilpasning f. eks i forbindelse med barnehage, skolestart og andre endringer i barnets liv Skolefungering: Faglig og sosialt Fritid: Har barnet fritidsinteresser og følges disse opp? Hvordan fungerer barnet sosialt her Tidsaspekt: Hvor lenge har vanskene vært til stede Hvem er bekymret? Hvor lenge har disse vært bekymret for barnet/ungdommen Tidligere behandling/bistand: Har barnet/ungdommen tidligere vært til behandling for samme problematikk, f. eks hos fastlege, psykologtjenester i familiesenter, BUP eller andre? Er barnevernstjenesten involvert? Hvilke symptomer viser barnet/ungdommen? For henvisning til BUP må barnet/ungdommen ha symptomer som kan være forenlig med en psykisk lidelse. Kartlegg forekomst av: tristhet engstelse humørsvingninger Søvnvansker Spiseforstyrrelser/matlyst sosial tilbaketrekning skolevegring faglige vansker passivitet/hyperaktivitet utagerende atferd tvangsmessige ritualer Enurese/encoprese selvskading, dødsønske stereotyp eller aparte atferd Vurder alvorsgraden av de registrerte symptomene Det er utarbeidet en sjekkliste for å hjelpe til med en slik vurdering (se vedlegg)

5 Vurdering av hjelpebehov ut fra en linjemodell med flere nivåer Når vanskene er kartlagt og vurdert, må det tas en avgjørelse om hvor barnet/familien kan få riktig hjelp. Nedenstående eksempler er ment som en hjelp til å gjøre en slik vurdering. Lite kontakt mellom foreldre etter brudd. Barnet viser reaksjoner Familievern Skolehelsesøster PIS-gruppe Store konflikter over tid om barna etter brudd. Barnet mistrives Familievern Psykologtjenester Uløselige konflikter over tid som skader barna Domstol Barnevern eller: Mor nedfor, psykososialt vanskelig etter fødsel Ekstrakonsultasjon helsesøster Mor deprimert, manglende glede over barnet, vanskelig bakgrunn Psykologtjenester Mor depresjon Lite samspill Barnefar ikke i stand til å tre inn DPS BUPA eller: Barnet engstelig Skolehelsesøster Barnet har angst i mange situasjoner Psykologtjenester Omfattende angstproblem som hindrer dagliglivet BUPA

6 Tilbud fra psykologtjenester i familiesentrene Barn og ungdom med lette til moderate psykiske vansker kan få samtaler med psykolog sammen med foreldre eller alene. Omsorgspersoner kan få råd og veiledning om samspill med / tilknytning til / oppdragelse av barn. Psykologtjenestene tar imot henvendelser fra barn, foreldre og samarbeidsparter og disse vurderes i tråd med ovenstående for å sikre at hjelp gis av rett instans. Samarbeidsparter skal benytte henvendelses-skjema. Når det vurderes at psykologtjenestene ikke er rett instans, drøftes dette med den som har tatt kontakt. Det skal ikke gå mer enn 3 uker fra henvendelse til tilbud om samtale. Samtalene varer opp til 1½ time. Hvor lang tid det går mellom samtalene, avtales med den enkelte. Vurderingssamtaler benyttes når det er nødvendig å avklare bistandsbehovet. Psykologtjenestene tilbyr inntil 3 vurderingssamtaler og inntil 5 behandlingssamtaler. Ved vurdert behov for oppfølging utover dette er det sannsynligvis aktuelt med henvisning til spesialisthelsetjenesten Tjenesten er gratis Psykologene er tilgjengelige på familiesentrene. Etter avtale møter psykologene også på andre arenaer som hjemmet, barnehage og skole. Når det er nødvendig, vil psykologen i samråd med brukerne delta aktivt i tverrfaglig samarbeid. I enkelte spesielle og sammensatte saker vil psykologtjenestene tilby mer innsats over lengre tid

7 Fra uro til handling Sjekkliste for vurdering av familiers behov for hjelp: Vurder / beskriv problemets / vanskenes omfang og inngripen i hverdagen på følgende punkter: Dreier det seg om reaksjoner etter en enkelt hendelse/opplevelse eller er det langvarige/mange belastninger? Familiefunksjon F.eks. traume, samlivsbrudd, flytting, tap av nære relasjoner, spesielle hendelser eller opplevelser f.eks konflikter i familien, samarbeid mellom foreldre ved samlivsbrudd Sosial funksjon Skolefunksjon Har barnet venner? (flere, få, ingen) Sosial tilpasning på skolen Faglig fungering Tilpasning til endringer i barnets liv f. eks i forbindelse med barnehage, skolestart Fritid Har barnet fritidsinteresser? Følges disse opp? Hvordan fungerer barnet sosialt i fritidsaktiviteter? Tidsaspekt Hvor lenge har vanskene / bekymringen knyttet til barnet vært til stede? Mindre enn en måned 1-5 måneder 6-12 måneder Mer enn ett år Hvem er bekymret? Foreldre, barnet selv, andre, skole/barnehage, helsesøster Tidligere behandling Har barnet/ungdommen tidligere vært til behandling for samme problematikk, f. eks hos Psykologtjenester i familiesenter, BUP eller andre? Hvilke andre instanser har barnet / familien kontakt med? f.eks.: Barnevernstjenesten, fastlege, PPT, Omfu, NAV, Omrup, 2. linjetjenesten, (husk både barnet, foreldrene og søsken) Hvilke symptomer viser barnet/ungdommen? Ved henvisning til BUP må barnet/ungdommen ha symptomer på psykisk lidelse som innvirker sterkt på daglig funksjon (rød) Grønn = I liten grad Gul = Moderat grad Rød = I stor grad Kartlegg og vurder alvorsgrad av: - Tristhet - Engstelse - Humørsvingninger - Søvnforstyrrelser - Forstyrret matlyst - Sosial tilbaketrekning - Selvskading, dødsønske - Skolevegring - Faglige vansker - Aktivitetsnivå høyt/lavt - Utagerende atferd - Tvangsmessige ritualer - Tisser/bæsjer på seg - stereotyp / aparte atferd

8 Kontakt med psykologtjenester i familiesentrene: Sentrum Familiesenter: Tlf Hedrum Familiesenter: Tlf Stavern Familiesenter: Tlf Tjølling familiesenter: Tlf Eller send et henvendelsesskjema til Psykologtjenester i familiesentrene Postboks LARVIK Skjemaet kan du finne på