Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015"

Rebekka Våge
9 år siden
Visninger:

1 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

2 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående mens jeg gikk i barnehagen 2

3 Forebygging handler i bunn og grunn om å lage trygge unger! (Finn Skårderud) 3

4 Hvor bygges det trygge unger? Hjemme Barnehager Skole Fritid Lokal miljø Bygg og plan Der lages det trygge unger! 4

5 Rammer! Team i Helse og omsorg! 6,7 psykologer, 1 familieterapeut, sekretær! Flere prosjektstillinger, rekrutteringsmidler + RPH! Lov om kommunale helse og omsorgstjenester, som overordnet lovverk! Gratis og frivillig tilbud! Ikke lovpålagt tjeneste Samarbeid med! Helsesøstre, jordmødre! Fastleger og NAV! PPT, Barneverntjenesten! Barnehager og skoler! Spesialisthelsetjenesten 5

6 Tilgjengelighet! Ingen skriftlig henvisning! Kontakt over telefon eller e-post! Fleksibel arbeidsform! Ikke ventelister 6

7 Tema for dagen! Trygghet; hvordan øke barns indre trygghet?! Hvorfor er trygghet viktig?! Hvordan påvirker trygghet læring?! Presentasjon av trygghetssirkelen; en modell som bl.a. tar for seg hvordan vi som voksne kan møte barn på en best mulig måte for å øke deres trygghet (samt forebygge psykiske vansker). Modellen kan også brukes i forhold til oss voksne. Modellen er mye brukt og har god effekt om den brukes. Den kan gi en større verktøykasse for å håndtere utfordringer fremover med barna.

8 Trygg tilknytning er forskjellen som gjør en forskjell!! Trygge barn har et sterkere psykologisk immunforsvar! Tilknytning = emosjonelt bånd mellom omsorgsgiver og barn, som utvikles og etableres i løpet av første leveåret! Tilknytning har utviklet seg gjennom evolusjon og har essensiell betydning for overlevelse (det ligger biologisk og psykologisk fundamentert i oss at vi skal danne en tilknytning til omsorgspersonen)! Alle barn danner derfor en tilknytning til omsorgsgiver, men det varierer hvor trygg denne tilknytningen er.

9 TRYGGHETSSIRKELEN E"er mer enn 50 års forskning vet vi at jo tryggere barn er, desto mer er de i stand 9l å:! Oppleve mer glede med foreldrene! Føle mindre sinne ovenfor foreldrene! Søke foreldrene for å hjelp når de har det vanskelig! Løse problemer på egen hånd! Gå bedre overens med venner

10 Fortse"else trygg 9lknytning:! Få langvarige vennerelasjoner! Løse problemer med venner! Få bedre relasjoner med søsken! Få høyere selvbllit! Å vite at de fleste problemer har en løsning! Få Bllit Bl at gode Bng vil skje! Få Bllit Bl menneskene de er glade i! Å vite hvordan man er god med andre mennesker rundt seg

11 TRYGGHETSSIRKELEN Bakgrunn for sirkelen! Modell fra USA som bygger på mange års psykologisk forskning. Forskningen er satt i system i denne visuelle modellen, - noe som gjør den mer anvendelig i praksis! Modellen bygger på tilknytningsforskning, - det dominerende forskningsfeltet i forhold til å forstå betydningen av tidlige relasjoner i barns liv

12 ! Grunntanke: barn utvikler seg ikke på egen hånd, - de utvikler seg kun gjennom relasjoner de har til andre! Tilknytningen vi har til omsorgsgiver er avgjørende i forhold til hvordan vi er i relasjoner med andre mennesker senere i livet! Utrygg tilknytning mellom barn og omsorgsgiver medfører økt risiko for senere psykiske vansker. Ca 60 % av befolkningen har et trygt tilknytningsmønster til omsorgsgiver, mens ca 40 % har et utrygt tilknytningsmønster, med varierende grad av utrygghet (noen mer alvorlige enn andre)! I de fleste tilfeller gir foreldrene videre sitt eget tilknytningsmønster til barna. Med andre ord; foreldre med utrygg tilknytning til egne foreldre, gir dette videre til barna sine og slik går det gjerne fra generasjon til generasjon. Med behandling/hjelp kan dette mønsteret endres, og risikoen for senere vansker hos barnet minskes.

14 Summeoppgave: Noen synes det er lettere å være hender på toppen av sirkelen, andre synes det er lettere å være hender på bunnen. Hvilken del av sirkelen er mest komfortabel for deg?

15 Film: Boulder Boy

16 Being with = å være med barnet (holde ut/dele barnets følelser) Ikke en teknikk, men mer en empatisk holdning

17 ! Den eneste måten at barn lærer å håndtere egne følelser, er gjennom at vi som voksne kan være med dem i følelsene de opplever! Inntoning fra den voksne: tone seg inn på barnets følelser: tonefall, ansiktsutrykk, kroppsspråk, godhet, empati, ta barnet på alvor, verbale uttrykk

18 Selvregulering: evnen til å roe seg selv! Starter i tidlig spedbarnsalder barnet lærer dette i relasjon med omsorgsgiver, samt andre viktige voksne! Små barn og barn/unge som strever med selvregulering, tar mindre sirkler (runder på trygghetssirkelen)! Selvregulering er et betydelig tema gjennom hele skoletiden! Minne seg selv: barnet ønsker at vi skal være med dem, mens de lærer å roe seg selv

19 Klipp fra gutter er gutter Moren i dette klippet strever med å være med i guttens følelser

20 Fortsettelse følelsesregulering:! Når vi presser imot barnets følelsesuttrykk, så kan barn lett føle seg alene og misforstått! De kan også lære at det er noe galt med det de føler! Dette er en lite effektiv måte å roe ned barn! Glede seg over barnet (delight): nødvendig for utvikling av selvfølelse og trygg tilknytning!

21 Organisering av følelser 1. Tankeleser : gjette seg hvordan barnet har det inni seg (mentalisering) 2. Advokat : snakke for barnet; sette ord på det vi tror barnet føler 3. Time IN : tåle barnets følelser/uttrykk og være der sammen med barnet ( Jeg minner meg selv om uansett hva jeg føler så trenger barnet meg )

22 Film: Far strever med å bade jenta si

23 Større, sterkere, klokere og snill (god)! Større: En klar rollefordeling mellom barn og voksen! Sterkere: Sterkere emosjonelt! Klokere: Forstå det komplekse i situasjoner på en annen måte enn barnet Ha overblikk og kunne se konsekvenser av situasjoner framover i tid! Snill/god: Ha godhet for barnet også når barnets emosjoner er sterke og vanskelige

24 ! Større og sterkere, uten å ha med snill = slem (mean) - Barn som gjentatt opplever redsel når de har behov for forelderen, er i risiko for senere vansker - Mange foreldre tror de må være større og sterkere for å oppnå respekt fra barnet - Å være mye større og sterkere, uten å ha med snill, kan gi god effekt på kort sikt, men skaper en relasjon hvor barnet slutter å søke deg, når han/hun egentlig trenger det

25 ! Større og sterkere, uten å ha med snill = slem (mean)! Filmklipp: bruk av trusler

26 ! Snill, uten å ha med større og sterkere = svak (weak)! Å være bare snill som forelder, uten å ta ledelsen når nødvendig, er skremmende for barnet! Mange voksne blir for snille fordi de er opptatt av å ikke bli like strenge/harde som deres egne foreldre! Barn som forsøker å kommandere/ta ledelsen ovenfor foreldrene/ andre voksne, gjør dette stort sett fordi det er skremmende for dem at ingen tar ledelsen

27 Klipp fra American Beauty

28 Musikk: Stay with me

29 Du er viktigere enn du tror! Takk for oppmerksomheten 29

Like dokumenter

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens