Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Transkript

1 Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

2 Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler

3 To livstema Er du der for meg? Hvem er jeg for andre?

4 Er jeg trygg - tilknytning Overlevelse og sikkerhet i en hjelpeløs tilstand. Regulerer følelser. Nærhet, tilgjengelighet og responsivitet. Når bra: forventning om tilstedeværelse/ tilgjengelighet og evner å regulere seg selv. Når galt: strategier for å sørge for andres tilstedeværelse. Når det går skikkelig galt blir vi oss selv nok.

5 Tilknytning i voksen alder En vedvarende usikkerhet på om viktige andre er der for meg. Følelse: frykt for å bli forlatt. Symptomer: Klenging, kontrollere tilgjengelighet, lite selvstendig, angst for å være alene, uregulerte følelser, desperat, (sjalusi). Rettes oftest utover, anklagende. Behov: trygghet og tilgjengelighet. Endring: bevisstgjøring, ærlighet, empati, reparasjon og korrigerende opplevelser.

6 Tilknytning Selvforståelsen: nervøs/svak/ trengende. Men ofte rettes det mot andre Antakelse: Jeg kan ikke få trygghet / jeg må holde godt fast / andre forsvinner. Bilder og scener: Alene på rommet mitt, redd. Utrygg: meg og mor Handlingstendens: Trekke meg unna, utagere, gjemme meg, kontrollere. Kroppslige fornemmelser: Skjelvinger, spenninger, puls, rask pust. Magefølelsen: Klump i magen, avgrunnsfølelse, ensomhet, tomhet.

7 Tilknytning, triggere og blindflekker Triggere: Avhenger av din egen historie. Opplevd trussel om at den andre ikke er der. Reiser, andre personer, avstand i rom eller tid, opplevelse av utilgjengelighet. Blindflekker: Urimelige krav til den andre om tilstedeværelse og tilgjengelighet Kontroll. Den andres feil.

8 Identitet - opphav Har sitt grunnlag i utforskning og sosial posisjon. Evolusjonsmessig utviklet før tilknytning, men i individet er det særlig påvirkbart i barndom og ungdomsårene. Regulerer følelser (skam, stolthet, interesse, nysgjerrighet, selvhevding) Bekreftelse, anerkjennelse/respekt og aksept.

9 Identitet - utvikling Når bra: Utforsker livet, godt og realistisk selvbilde, prososial men også selvhevdende. Når galt: Tilbaketrekning eller overdreven utforskning/posisjonering, selvkritikk, falsk selv, svært mye ressurser på å opprettholde (falskt) selvbilde eller opplevd lavt selvbilde. Når virkelig galt: Omfattende aggresjon, dype depresjoner, psykoser, oppblåst selvbilde, økt selvmordsfare.

10 Identitet - det voksne uttrykket En vedvarende usikkerhet på om jeg er bra nok. Følelse: Skam over hvem en er, frykt for å bli avslørt. Symptom: kompensering, gjemme sider av seg selv, utpreget kritisk til andre, vansker med å vise sitt indre, depresjon, grandios, unngå eksponering, sinne, overdreven dominans/kontroll. Behov: bekreftelse/validering, aksept, anerkjennelse Endring: bevisstgjøring, kjenne og vise sårbarhet, empati, forståelse og aksept.

11 Identitet Selvforståelsen: Det er noe grunnleggende galt med meg. Antakelse: Andre kan ikke tåle meg, andre vil ydmyke meg, jeg kan ikke vise meg. Bilder og scener: Mye kjefting, kritikk, overlatt til seg selv men ikke forlatt. Skam: meg og far Handlingstendens: Tilbaketrekning eller aggresjon/ dominans Kroppslige fornemmelser: Uro, forsvinningsfølelse, dissossiering Magefølelsen: Klump i magen, falle gjennom gulvet.

12 Identitet, triggere og blindflekker Triggere: Avhenger av din egen historie. Kritikk, ydmykelse, ikke bekreftelse/ignorering, posisjonstap, andres dominans. Blindflekker: Kritisk til andre, overdreven kompensering, dominerende eller overdrevent ettergivende. Makt og andres syn på meg. Det er min feil (i primær forstand).

13 Typiske erfaringer Tilknytning: Ikke tilstede, ikke tilgjengelig, traumatiske erfaringer av å bli alene/forlatt, mye frykt. Identitet: Ikke bekreftet, ikke akseptert, ydmykelser og latterliggjøring, dominert, traumatiske erfaringer med ydmykelse/nedverdigelse.

14 Tilknytning identitet Utrygghet leder til reduksjon i utforskning og lek. Omsorgspersoner som ikke er tilgjengelig vil heller ikke kunne bekrefte og validere det påvirker selvforståelse og identitet OG, mangler i omsorg innebærer som oftest flere mangler.

15 Identitet tilknytning Devaluering og manglende validering leder til reduksjon i søking av nærhet og trygghet. Den indre verden oppfattes som «ikke mulig å dele», «smertefull å dele» eller «irrelevant for andre». Manglende bekreftelse av hvem en er leder i verste fall til tilbaketrekning og at en ikke viser følelser. Å ikke søke mot viktige andre påvirker igjen tilknytning og mulighet for regulering gjennom den andre.

16 Bevisstgjøring av dine tema Begge tema har medfødt variasjon: temperament, sensitivitet, ol. Erfaringer fra barndom og ungdomsårene former hvordan temaet preger voksenproblematikk. Tilknytning dreier seg om erfaringer med å bli forlatt eller ikke ha tilgjengelig omsorgspersoner. Kan også dreie seg om psykisk utilgjengelig. Identitet dreier seg om erfaringer med å ikke bli bekreftet, enten gjennom skamindusering, manglende validering og benevning ikke samsvar mellom hvem du er og hva de voksne ser.

17 Øvelse Hva er ditt/dine tema, hva er dine barns tema? Hva er dine triggerpunkt, hva er dine barns triggerpunkt? Hva er dine blindflekker, hva er dine barns nåværende eller kommende blindflekker?

18 Endring av dine tema Kan skje «i livet» gjennom korrigerende erfaringer. Kan skje i terapi. Identitet vanskeligere å endre enn tilknytning, vel og merke når virkningsfull tilknytningsstrategi har vært etablert. Hva skjer når det endres (EFT)? Korrigerende erfaringer (maladaptiv, behov, adaptiv) Sørge tidligere tap eller mangler Hevde seg overfor tidligere nedverdigelser/overgrep/mangler