Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Transkript

1 Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske emosjonelle båndet, og en sosial komponent i form av en relasjon til en annen person. En sentral tilknytningsteori er Bowlby sin etologiske teori, som har preget forståelsen av hvordan tilknytning oppstår. Problemstillinger I. Hva kjennetegner Bowlby sin etologiske tilknytningsteori? Tidlige tilknytningsteorier Forståelsen av Bowlby sin tilknytningsteori avhenger av en forståelse av de tidligste tilknytningsteori. Tidlige tilknytningsteorier som Freud sin psykoanalyse og ulike læringsteorier postulerte at tilknytning oppstår som et resultat av omsorgspersonen sin rolle i tilfredsstillelsen av primærbehov. Denne antakelsen ble utfordret i studier utført av Harlow, der Harlow undersøkte tilknytning hos apebabyer. I studiene ble apebabyer oppvokst med surrogatmødre, der den ene var lagd av mykt stoff men manglet matkilde, og den andre var lagd av hardt stoff men hadde mat. Studiet viste at apene ble mer knyttet til surrogatmoren som var laget av mykt stoff, som tyder på at tilfredsstillelsen av primærbehov ikke er årsaken til at tilknytning forekommer. Bowlby sin etologiske tilknytningsteori Bowlby sin teori beskriver spedbarnets emosjonelle bånd til omsorgspersonen som en evolusjonær respons som promoterer overlevelse. I kontrast til de tidlige teoriene mener ikke Bowlby at det oppstår grunnet tilfredsstillelse av primærbehov, men heller som en årsak av barnets biologiske behov for en sikker base for utforskning og en trygghetsbase i tilfelle negativt stress. Bowlby sin teori har vært toneangivende i mye av forskningen på tilknytning. Bowlby hevder at utviklingen av tilknytning begynner som et sett av medfødte responser som promoterer overlevelse. Disse utvikles gjennom fire faser til å bli et ekte tilknytningsbånd basert på abstrakte konsepter om kjærlighet og tillit, og støttet av emosjonell og kognitiv utvikling.

2 De fire fasene i tilknytningsutvikling Den første fasen kalte Bowlby pre-tilknytningsfase, som beskriver tilknytning fra 0-6 uker. Babyen forsøker her å fremkalle omsorgsresponser fra alle nærværende mennesker, som ifølge Bowlby er en overlevelsesmekanisme. Disse forsøkene kan utarte seg i form av smiling og gråting, altså emosjonelle uttrykk. Spedbarnet viser en tydelig preferanse for lukten og stemmen til moren, men det har ifølge Bowlby ennå ikke oppstått noen tilknytning. Tilknytningsfasen varer ifølge Bowlby fra 6 uker til 6-8 md. Her responderer spedbarnet annerledes til omsorgspersonen enn til andre mennesker, blant annet ved å utvise mer positiv affekt til omsorgspersonen. Eksempelvis kan et spedbarn smile til alle voksne, men smile ekstra bredt ved eksponering for omsorgspersonen. Selv om spedbarnet nå begynner å bli knyttet til omsorgspersonen forekommer det ingen angst ved separasjon fra primær omsorgsperson. Den tredje fasen i Bowlby sin teori kalles for tydelig tilknytningsfase, og foregår fra 6-8 md. til md. Her utvikles det et tydelig tilknytningsband, som illustreres gjennom barnets separasjonsangst. Separasjonsangst beskriver negativ affekt ved separasjon fra primær omsorgsgiver, en mekanisme som ifølge Bowlby bidrar til overlevelse. Tidspunktet for utviklingen av separasjonsangst viser at dette utvikles etter objektpermanens, altså den kognitive evnen til å forstå at et objekt fortsetter å eksistere selv når det er ute av syne. Dette tyder på at tilknytningsutvikling støttes opp av kognitiv utvikling, et viktig poeng i Bowlby sin teori. Den siste fasen i Bowlby sin teori blir kalt for resiproke relasjoner, og forekommer fra md. og videre utover barndommen. En betydelig vekst i språklig funksjon tillater forståelse av separasjon fra primær omsorgsperson, som leder til en redusert separasjonsangst. Eksempelvis kan et eldre spedbarn forstå at moren må dra på butikken for å handle inn varer, som leder til at barnet ikke opplever en separasjonsangst. Det er tydelig at Bowlby fremstiller tilknytningsutvikling som en økende innsnevring, som går fra generelle forsøk på å fremkalle omsorgsresponser til et mer abstrakt forhold til primær omsorgsperson. Bowlby hevdet at tilknytningen som dannes til primær omsorgsperson fungerer som en indre arbeidsmodell, altså et sett av forventninger om tilgjengeligheten til fremtidige omsorgspersoner. Dette beskriver for eksempel forventning om sannsynligheten om å motta emosjonell støtte, og blir ifølge Bowlby en del av personligheten. Dette impliserer også at tilknytning i barndommen bør ha implikasjoner for relasjoner i voksen alder.

3 Ainsworth sin fremmedsituasjon Forståelsen av hvordan andre faktorer kan påvirke tilknytning hos barn avhenger av en forståelse av hvordan tilknytning kan måles. Bowlby fremstiller en teori om hvordan tilknytning utvikles, men ikke hvordan tilknytning kan klassifiseres. En sentral metode for å måle kvaliteten på tilknytning er Mary Ainsworth sin fremmedsituasjon, som har gitt opphav til en distinksjon mellom fire ulike tilknytningstyper: sikker tilknytning, engstelig-unnvikende tilknytning, engstelig-motvillig tilknytning og desorganisert tilknytning. Sikker tilknytning kjennetegnes av god bruk av omsorgspersonen som sikker base, gråting ved separasjon fra omsorgsperson samt ønske om kontakt når omsorgspersonen returneres. Det er tydelig at separasjonsangst er et sentralt moment i målingen av tilknytningen. Engstelig-unnvikende tilknytning kjennetegnes av lite respons til primær omsorgsperson, lite respons ved separasjon og lite tilknytningsatferd ved retur av omsorgspersonen. Engsteligmotvillig tilknytning kjennetegnes av lite utforskning og mye klenging, svært mye gråting ved separasjon og vekslende klengete og aggressiv atferd ved retur av omsorgsperson. Desorganisert tilknytning, som ikke ble målt av Ainsworth men av senere forskere, kjennetegnes av forvirret atferd ved gjenforening, og manglende forsøk på tilnærmingsatferd til omsorgspersonen. Denne typen tilknytningsstil er assosiert med mange negative utviklingsutfall. Målingen av tilknytning bidrar til forskning på hvilke faktorer som påvirker utviklingen av sikker tilknytning, som er assosiert med de fleste positive utviklingsutfallene. Særlig to aspekter av Bowlby sin teori kan bli kritisk evaluert i slikt henseende: antakelsen om en tydelig genetisk komponent og antakelsen om at tilknytning danner en indre arbeidsmodell for senere relasjoner. Evaluering av Bowlby genetisk grunnlag Bowlby postulerer at tilknytning oppstår grunnet et biologisk behov for en sikker base for utforskning og en trygghetsbase i tilfelle ubehag. Dette impliserer at det bør eksistere et tydelig genetisk grunnlag for individuelle forskjeller i tilknytningskvalitet. Dersom et slikt grunnlag eksisterer, gir det støtte til Bowlby sin tilknytningsteori. Noen tilknytningsforskere argumenterer for at individuelle forskjeller i tilknytning utelukkende kan forklares gjennom individuelle forskjeller i temperament. Temperament beskriver en emosjonell og atferdsmessig reaksjonsstil med grunnlag i genetikken, og denne antakelsen postulerer altså at foreldrenes atferd har liten betydning for tilknytning. Flere studier tyder på at temperament har en innvirkning på tilknytningskvalitet, noe som støtter antakelsene i Bowlby sin teori. Dette gjelder spesielt irritabelt temperament, som ifølge noen studier korrelerer positivt med utviklingen av ulike typer utrygg tilknytning. Ifølge en slik tilnærming bør tilknytning ha en tydelig genetisk komponent, da temperament også har en tydelig genetisk komponent.

4 Atferdsgenetisk forskning på temperament indikerer at den genetiske komponenten er svært lav, tilnærmet 0,10 arvelighetskoeffisient. Tvillingstudier viser at eneggede og toeggede tvillinger typisk har like stor grad av likhet, som tyder på at direkte genetiske innvirkningen på tilknytning er minimal. Dette impliserer at miljømessige faktorer har en mer betydelig rolle enn Bowlby antok. En miljømessig faktor som særlig har blitt studert i tilknytningsforskning er morens sensitivitet, altså hvor godt moren responderer på spedbarnets atferd. Flere studier utført i ulike sosioøkonomiske grupper, i ulike kulturer støtter antakelsen om at morens sensitivitet er viktig for utvikling av tilknytning. Umiddelbare, konsistente og korrekte responser på spedbarns atferd har en moderat positiv korrelasjon med utviklingen av sikker tilknytning. Andre studier viser at ulike typer responsivitet også kan predikere utviklingen av usikker tilknytning. Foreldrene til engstelig-unnvikende spedbarn har en tendens til å være for stimulerende, der foreldrene interagerer energisk med barnet når det forsøker å slappe av. Foreldrene til engstelig-motvillige spedbarn har en tendens til å bidra med lite konsistent omsorg og lite stimulering. Disse studiene indikerer at andre faktorer som kan påvirke tilknytning, i tillegg til Bowlby sine genetiske faktorer, er sensitivitet. Evaluering av Bowlby indre arbeidsmodeller Bowlby sin etologiske teori postulerer at tilknytningen i barndommen danner grunnlaget for en indre arbeidsmodell, som har en signifikant innvirkning på senere relasjoner. Siden tilknytning er et emosjonelt bånd som oppstår mellom spedbarn og omsorgsperson, bør de indre arbeidsmodellene til omsorgspersonene ha en innvirkning på utviklingen av tilknytning hos barna. Dersom dette stemmer støtter dette antakelsen til Bowlby om viktigheten av tilknytning for fremtidige relasjoner. Flere studier støtter en viss korrelasjon mellom tilknytningsstil i barndommen og tilknytningsstil i voksen alder. Dette gjelder blant annet en sammenheng mellom sikker tilknytning i barndommen og autonom tilknytning i voksen alder. Den autonome tilknytningen er preget av objektiv refleksjon om tidligere tilknytningsforhold. Imidlertid vil en slik sammenheng eksistere i et kompleks nettverk av andre faktorer som påvirker utviklingen, og Bowlby sin fremstilling av en direkte sammenheng er trolig en forenkling. Indre arbeidsmodeller hos foreldre kan tilsynelatende også påvirke tilknytningsbåndet til egne barn. En autonom indre arbeidsmodell hos foreldre korrelerer positivt med utviklingen av sikker tilknytning hos deres barn. Dette tyder på at indre arbeidsmodeller kan være en viktig faktor for påvirkningen av tilknytning. Det er likevel slik at også andre faktorer vil kunne påvirke utviklingen av tilknytningskvalitet. I tillegg til temperament og foreldrenes sensitivitet vil også faktorer som påvirker relasjonen mellom foreldrenes indre arbeidsmodell og barnets tilknytningsstil være sentrale. Noen studier tyder på at negative livshendelser kan påvirke relasjonen mellom en autonom arbeidsmodell hos foreldrene og en sikker tilknytning hos barna. Dette viser et svært

5 komplisert årsaksbilde for tilknytning, der Bowlby sin teori kun fremhever noen av de mer sentrale faktorene.