Innhold. Forord til den norske utgaven Om forfatterne... 15

Transkript

1 Innhold Forord til den norske utgaven... 5 Om forfatterne Kapittel 1 Innledning Omsorg og pedagogikk barnehagens dobbeltsidige oppgave fra 1800-tallet og frem til i dag Barns utvikling i førskoleårene Ulike utviklingsoppgaver Tilknytning og utforsking Tilknytning er ikke det eneste som er viktig Barnehagelærerens viktige rolle Er det nyttig for små barn å gå i barnehage? Bokens utforming DEL I TILKNYTNING OG UTVIKLINGSPSYKOLOGI Kapittel 2 Tilknytningsteori og sentrale begreper Begrepet tilknytning Tilknytningsteoriens historie og forgrunnsfigurer John Bowlby ( ) Mary D. Salter Ainsworth ( ) Hva innebærer tilknytning? Tilknytningsatferd og tilknytningsrelasjon Alle relasjoner er ikke tilknytningsrelasjoner Tilknytningens evolusjonsbiologiske grunnlag GRMAT Tilknytning i barnehagen indd :51

2 Hvordan utvikles tilknytning? Forstadier til tilknytning Tilknytningen begynner å utvikle seg Tilknytningsatferden når sitt høydepunkt En trygg base Indre arbeidsmodell Ulike tilknytningsmønstre Fremmedsituasjonen Trygg tilknytning Utrygg, men organisert tilknytning Desorganisert tilknytning Hva avgjør hvilket tilknytningsmønster som utvikles? Hvordan reagerer små barn på separasjoner? Små barns reaksjoner ved daglige separasjoner Forskning på hvordan daglige separasjoner påvirker små barn Kapittel 3 Pedagoger som tilknytningspersoner Allforeldreskap små barns behov for flere omsorgspersoner Hva er det som avgjør om en tilknytningsrelasjon utvikler seg? Tilknytningshierarki noen relasjoner er viktigere enn andre Hvor mange tilknytningsrelasjoner kan barn ha? Hvordan kan en tilknytningsrelasjon påvirke andre relasjoner? Å kjenne igjen barns tilknytningsmønster i barnehagen Barn med trygg tilknytning Barn med unnvikende tilknytning Barn med ambivalent tilknytning Betydningen av pedagogens egne tilknytningserfaringer Tilknytningens betydning for oppdragelse og grensesetting i barnehagen Tilknytningens betydning for hvor «enkelt å oppdra» et barn blir Grensesetting en nødvendig del av barneoppdragelsen En uunngåelig konflikt mellom voksne og barn Barnehageavdelingen som en trygg base Kapittel 4 Tidlig tilknytning og senere utvikling Indre arbeidsmodeller og deres funksjon Barnets tenkemåte forandrer seg Målinnrettet partnerskap og mentaliseringsevne GRMAT Tilknytning i barnehagen indd :51

3 Tilknytning i førskoleårene og senere tilknytningsutvikling Generell kontinuitet Miljømessig stabilitet Assimilering og automatisering Regelmessig diskontinuitet Den tidlige tilknytningen og andre utviklingsaspekter Følelsesmessig reguleringsevne og mentalisering Balanse mellom selvstendighet og relasjonsavhengighet Problemløsningsevne Kapittel 5 Faktorer som påvirker barns utvikling og tilknytningsbehov Gutter og jenter Alder Sosioøkonomisk situasjon Kulturell og språklig bakgrunn Språk og kommunikasjon Syn på tradisjoner og verdier Foreldre med egne traumatiske opplevelser Betydningen av sosialt nettverk Temperament Barn møter verden på ulike måter Barnehagebarn med vanskelig temperament Temperamentet påvirker tilknytningsbehovet i barnehagen Å møte barn med forskjellig temperament DEL II TILKNYTNING I PRAKTISKE SITUASJONER I BARNEHAGEN Kapittel 6 Tilvenning Separasjoner aktiverer medfødte reaksjoner Forskning på tilvenning Å begynne i barnehage er stressende for små barn Betydningen av å skape en trygg relasjon til minst én pedagog Kontakt med jevnaldrende på godt og vondt Tilvenningstiden varierer Reaksjoner hos barn med trygg og utrygg tilknytning Tilvenning i praksis Å levere barnet i barnehagen GRMAT Tilknytning i barnehagen indd :51

4 12 Å ta imot barnet og familien Når foreldrene skal gå Vansker ved tilvenning Å lære seg å spise og sove i barnehagen Tilvenning av barn i ulike aldre Kapittel 7 Levering og henting Å bevege seg mellom to verdener Overlevering Mottakelse Avskjed Når overleveringen er vanskelig Å komme i gang Når det er vanskelig å komme i gang Henting Kapittel 8 Å ivareta barns tilknytningsbehov i barnehagen Pedagogen er en tilknytningsperson hele dagen Barnehagens fysiske miljø Hverdagens rytme Pauser og andre korte separasjoner Å spise og hvile sammen med andre Under samlingsstunden har vel ikke tilknytningen noen betydning? Lek med andre barn Lek i ro og fred Utelek Hjelp til å regulere følelser Tilknytningshierarkier blir synlige i barnehagen DEL III NÅR LIVET ER LITT MER KOMPLISERT Kapittel 9 Forandringer i hverdagen Små og store forandringer i barnehagen Å få søsken Når barnets foreldre går fra hverandre Barnehagens betydning ved skilsmisser Delt bosted GRMAT Tilknytning i barnehagen indd :51

5 Dødsfall i familien Barnehagen som foreldrestøtte i hverdagen Kapittel 10 Sårbare barn og sårbare foreldre Sårbare foreldre Sårbare barn Sårbare barn i barnehagen Pedagogen er en viktig person over lang tid Kontinuitet, struktur og sensitivitet Å opparbeide tillit tar tid Å lære å leke KONKLUDERENDE BETRAKTNINGER Kapittel 11 Betydningen av trygghet for lek og læring Trygghet i barnehagen Nye forutsetninger Tilstrekkelige forutsetninger for å kunne ivareta trygghet Betydningen av kunnskap om små barn i barnehagen Barnehagen i et folkehelseperspektiv Barnehagen som en trygg, morsom og lærerik virksomhet Referanser GRMAT Tilknytning i barnehagen indd :51