Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Transkript

1 Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1

2 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll Veiledning til beredskapshjem individuelt og i gruppe Rapport Overføringsplan 2

3 Fostertiltakets fremste målsetting Hjelpe og støtte barnet til å modifisere sin indre arbeidsmodell av seg selv og andre eller med andre ord: sine grunnleggende antagelser om seg selv, andre og livet

4 Målsetting for beredskapshjem Beredskapshjemmene har som målsetting å tilrettelegge for en trygg base for barna slik at de får mulighet til å arbeide med egen utvikling 4

5 Å tilby en trygg base Omsorgsstjernen Føle tilhørighet Å fremme medlemskap i familien Føle tillit Å være tilgjengelig Trygg base Regulere og håndtere føleser og adferd Å gi sensitive gjensvar Kjenne seg kompetent Å gi samarbeids- Innstilt omsorg Ha en positiv selvfølelse Akseptere barnet

6 KJERNEN I MODELLEN Å skape en trygg base for beredskapsbarn skjer først og fremst gjennom små minutt til minutt samhandlinger i hverdagslivet gjennom Utviklings støttende samhandlingssekvenser Hverdagsrutiner og utviklings støttende samhandlingssekvenser er byggesteiner for barns tillit og trygghet, og for deres mulighet for å utforske og lære

7 ET EKSEMPEL for å vise prosessen Jente 5 måneder ved plassering En suksesshistorie Bergen 7

8 OBSERVASJON Starter ved plassering 14 dager: omsorgsperson og veileder snakker om og noterer ned barnets atferd og behov i alle dimensjoner. Reflekterer rundt og foreslår omsorgstilnærminger i alle dimensjoner (utviklingsprotokoll) Gjør det samme etter 2 måneder, 5 måneder, 7 måneder osv. Noterer også barnets utvikling/fremgang i alle dimensjoner. 8

9 Omsorgssirkelen Barnets behov og atferd Barnet tenker og føler Barnets utvikling Omsorgspersonens tanker og følelser Omsorgsgivende atferd

10 OBSERVASJON barnets behov og atferd Barnet er alvorlig lite mimikk Barnet gir vage signaler, er passiv og unngår/snur seg vekk fra kontakt og nærhet Barnet gir lite øye kontakt og bare på distanse Barnet viser lite lyder og pludring Barnet er stiv og anspent i kroppen Barnet sover mye Barnet viser ingen utforskning av fingre, hender eller leker 10

11 VÆRE TILGJEGNELIG hjelpe barnet til tillit Omsorgspersonen tenker Reflekterer for å forstå hennes atferd, tenke over hennes tidligere erfaringer: Tidligere erfaringer gjør at hun forventer at voksne er invaderende og/eller hjelpeløse. Hun beskytter seg selv ved å unngå/snu seg bort fra kontakt og nærhet Hun forventer ikke at omsorgspersonen skal forstå og/eller reagere adekvat på hennes signaler og behov så hun har steng dem av Barnet føler seg ikke trygg til å utforske Omsorgsatferd Barnet trenger hjelp til å etablere og regulere rutiner Hun trenger at jeg er kontinuerlig tilgjengelig og oppmerksom for å respondere på hennes vage signaler; sove ved siden av henne om natten og være tilgjengelig for å respondere når hun våkner. Fange opp og respondere på et lite smil, kort øye kontakt, svak lyd, gråt o.l. Hun trenger at jeg benevner henne i hennes signaler på en rolig, ikke invaderende måte, men med en vennlig og komfortabel stemme og ansikt, og med komfortabel øye kontakt. Jeg gir henne rom for å respondere. Jeg gir henne pauser. Hun trenger min støtte til å utforske 11

12 GI SENSITIVE GJENSVAR Hjelpe barnet til å håndtere følelser og atferd Omsorgspersonen tenker Hva kan barnet tenke og føle? (sette seg i barnets sko) «Det betyr ikke noe om jeg gråter, eller viser signaler på behov for trøst og omsorg. Det tryggeste for meg er å være stille, da blir jeg ikke invadert eller avvist». «Det betyr ikke noe om jeg «snakker»; det er ikke noen der som hører eller respondere på en komfortabel måte for meg». «Det betyr ikke noe om jeg gråter, min omsorgsperson vil ikke forstå meg, mine signaler eller mine behov». Omsorgspersonens atferd Jeg må hjelpe henne til å forstå og uttrykke sine følelser og behov mer åpent Jeg trenger å vise henne at jeg forstår ved å benevne hennes følelser og behov Jeg trenger å benevne mine egne følelser til henne 12

13 FREMME MEDLEMSKAP I FAMILIEN Hjelpe barnet til å høre til Omsorgspersonens tanker: Hun trenger at jeg involverer meg følelsesmessig For å hjelpe henne i hennes videre utvikling trenger hun å opprettholde sine rutiner, også ved samvær Jeg må være tilgjengelig og bidra til at hun føler seg trygg også under samvær. Det er kritisk for hennes videre utvikling at hun ikke blir retraumatisert under samvær Omsorgsatferd: Jeg forteller om hennes rutiner og ber barneverntjenesten om å tilrettelegge for samvær etter hennes rutiner Jeg ber om å få et bilde av foreldrene (gjenkjenning) Jeg hjelper foreldre ikke å invadere henne, til å lese hennes signaler adekvat ved å vise og benevne dem for dem 13

14 I mellomtiden.. Beredskapsmor og veileder snakker sammen på telefon ca. en gang i uken. Beredskapsmor ringer for å dele suksess; «Jeg må bare fortelle deg.», og for å søke hjelp og støtte. Da reflekterer vi sammen (omsorgssirkelen); «hvordan forstår du atferden?», «hva tenker du?», hva tenker jeg? «kan det være at?», «hvis vi tenker om hennes tidligere erfaringer, kan det være at vi kan forstå.?». Hvis så; «hva vil hun trenge at du gjør?» Noen ganger setter jeg meg i barnets sko: «ja når du blir jeg redd og da snur jeg meg bort fra deg» Hjemmebesøk: Hvordan tenker du dette fungerer for barnet? Hvordan fungerer det for deg? Behov for endringer i omsorgstilnærminger? Reflektere omkring alternative tilnærminger og hvordan det vil føles for barnet og beredskapsmor. Vektlegge det positive. Se etter selv små signaler på endring i barnets atferd, benevne det og hva det kan bety for barnets videre utvikling. 14

15 BARNETS UTVIKLING 2 måneder etter plassering 5 måneder etter plassering Fortsatt stille, forsiktig og lite krevende, men mer smilende, mer aktiv og mer utforskende Bedre øye kontakt både på nært hold og på avstand, men fortsatt kortvarig Økende gjensidig kontakt, kan noen ganger «ta tur» Fortsatt behov for pauser uten kontakt og stimulering Avslappet i nærhet og kos Ser etter beredskapsmor når hun møter fremmede Gjenkjenner foreldre ved samvær Aldersadekvat fungering på alle områder Viser tydelig følelsesmessige tilstander. Tydelige signaler. Viser tydelig trygg tilknytningsatferd Smiler, er glad, aktiv og utforskende. Utforsker lyder, leker og omgivelser God øye kontakt både på nært hold og på avstand Tar tur og viser gjensidighet Avslappet i nærhet og kos. Søker selv nærhet og kos fra beredskapsforeldre Gjenkjenner foreldre ved samvær 15

16 Indre arbeids modell 6 måneder etter plassering Det var en nydelig sommer morgen. Solen skinte. Jeg var i bilen på vei til hjemmebesøk. Jeg så beredskapsmor og jenta. Jenta var i armene til fostermor ved veikanten. Jeg så en jente som skinte i ansiktet; med glade øyne og åpent ansikt. Pludrende og utforskende på verden. Hun så trygg, glad og nysgjerrig ut. Jeg tenkte, du viser meg: «Jeg er verdt å bli elsket. Jeg er trygg. Jeg har tillit til meg selv og min omsorgsperson. Jeg mestrer. Verden er et godt sted å være. Min verden, mitt liv, her kommer jeg!» Hun hadde endret sin indre arbeidsmodell. 16

17 PARALLELLE PROSESSER Hvis omsorgspersoner til plasserte barn skal kunne ta i bruk og profitere på råd og veiledning etter trygg base modellen, er det ikke bare HVA (vi sier) men også HVORDAN (vi sier det) Veileder må tilby seg selv som en trygg base for fosterforeldre der de kan utforske sin omsorgsatferd og søke hjelp og støtte når de strever Bergen 17

18 Være tilgjengelig Være tilgjengelig Føle tillit Gode rammebetingelser Sensitiv refleksjon Følelsesmessig forpliktelse Føle tilhørighet TRYGG BASE Sensitiv reflekterende omsorgsutøvelse Regulere følelser og atferd Samarbeide Akseptere fosterforeldre Kjenne seg samarbeidende og kompetent Godta seg selv og barnet Kjenne seg kompetent Positiv selvfølelse 18

19 Veileder som trygg base for foster foreldre TILGJENGELIGHET: Jeg må være praktisk og følelsesmessig tilgjengelig for den enkelte fosterforelder. «Jeg har tillit til min veileder slik at jeg kan reflektere rundt og utforske ulike omsorgsgivende atferder. Jeg er trygg nok til å dele både gode og vanskelige hendelser og følelser». SENSITIVITET: Jeg trenger å hjelpe den enkelte fosterforelder til å forstå og håndtere egne følelser og egen atferd. Jeg trenger å sette meg i fosterforelderens sko. Jeg må forstå fosterforelderen, hennes/hans tanker og følelser, og tåle å være en container. Jeg trenger å respondere fleksibelt og med empati. AKSEPT: Jeg trenger å hjelpe fosterforelderen til å akseptere seg selv med sine sterke og svake sider. Jeg trenger å hjelpe fosterforelderen til å bruke sine muligheter, og å møte henne/ham med ubetinget støtte og aksept. 19

20 SAMARBEID: Jeg trenger å hjelpe fosterforelderen til å føle seg samarbeidende, deltakende og kompetente. Fosterforelderen lever med barnet og er ekspert på barnet. Jeg trenger å være en reflekterende samarbeidspart. TILHØRIGHET: Jeg trenger å hjelpe fosterforelderen til å engasjere seg følelsesmessig i barnet, selv i kortvarige plasseringer. Jeg trenger å hjelpe fosterforelderen til å se betydningen av deres relasjon med barnet; hva terapeutisk omsorg betyr for barnet, barnets trygghet og utvikling. Det er også en holdning! 20