Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Transkript

1 Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

2 Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre barn trenger tid til å bli kjent med hverandre Forutsigbar rytme kan ta tid Spedbarn verden over er ganske like Førde

3 Barnet kan ha vansker med å gi adekvat oppmerksomhet til sine omgivelser (atferdstilstand) Mestre emosjonelle uttrykksformer Førde

4 Emosjonell regulering I kjernen til det som ligger i en fleksibel utvikling i spedbarnsalder Linket til vansker med Soving Mating Oppmerksomhet Affektregulering Raseriutbrudd kolikk Førde

5 Innebærer At det er mulig å etablere en meningsfull sosial samhandling mellom barnet og andre personer. Klar sammenheng mellom affektregulering, sosial samhandling og selvutvikling Førde

6 Utvikles På bakgrunn av gjentatte interaksjoner mellom barnet og omsorgsgiver i forbindelse med opprettelse av både fysisk og senere emosjonell homeostase. Førde

7 I starten hjelper foreldrene barnet til å regulere affekter blir etter hvert erstattet med selvregulering Store individuelle forskjeller mellom barn (Tilbøyelig til å reagere forskjellig på hendelser Førde

8 Kontingent stimulering Vil ha en stabiliserende effekt på barns emosjonelle tilstander. For eksempel deprimert mamma som er lite emosjonelt tilgjengelig for barnet Kan disponere for depresjoner eller atferdsproblemer Førde

9 Uro i utviklingens tjeneste Desorganiserte tilstander med uro, gråt, misnøye, klamrende atferd er utfordrende for foreldre, men forbigående i de fleste tilfeller. Knyttet til overganger i barnets utvikling Førde

10 Uvanlig Uroen får en vedvarende karakter Påvirker barnets egen utvikling Påvirker foreldre- barn-samspillet Samværet i familien Førde

11 Må sees i sammenheng med interaksjon mellom barn og omsorgspersoner og ikke bare barnet Førde

12 En del barn som har vansker med selvregulering, er i risiko for å vokse opp seg inn i en tilstand av vedvarende hyperaktivitet, uro og oppmerksomhetsvansker i førskolealder. Førde

13 Spedbarn har medfødt sårbarhet for vansker med å regulere seg i forhold til stimulering Fra omgivelsene Barnets egne impulser og følelser Emosjonell tilstand Oppmerksomhet Sansetilstand Motorikk Førde

14 Selvregulering Barnets evne til å kontrollere svært lave eller eller høye tilstander av sentralnervøs aktivering slik at barnet kan delta i en meningsfull samhandling med andre. Førde

15 Av betydning er; Barnets pre-disposisjoner Nevrobiologisk sårbarhet Omsorgsgivernes sensitivitet og atferd Barnets temperament Tilknytning til foreldrene (Barn med trygg tilknytning har sannsynligvis bedre evne til affektregulering enn barn med utrygg tilknytning). Førde

16 Det viktigste for barnet er styring av sin oppmerksomhet og opprettholdelse av sin indre tilstand slik at det ikke blir overveldet Papouchek Førde

17 Barnets kapasitet til selvregulernig Regulering av søvn og våkenhet Opprettholdelse av bevissthetstilstand Mekanismer som beskytter barnet mot forstyrrende stimuli Barnets egne muligheter til å roe seg ned Regulerende bearbeiding av sanseinntrykk Barnets trøstbarhet Rytmens regulerende funksjon Førde

18 STATE(Brazelton) 1. Dyp søvn. Øynene lukket, regelmessig pust, ingen bevegelser 2. Lettere søvn. Øynene lukket, uregelmessig pust. Små bevegelser 3. Døsig og delvis våken 4. Våken og oppmerksom 5. Urolig våkenhet, misnøye Øynene åpne, store bevegelser 6. Gråt Førde

19 Omsorgsgivers rolle sentral da det er de som finner strategier for å regulere STATE som etter hvert blir internalisert hos barnet. Dersom denne selvregulerende kompetanse slår feil, kan det være med å forklare utviklingen av atferdsvansker, oppmerksomhetsvansker, raseriutbrudd og sosial interaksjon Førde

20 Utvikling av affektregulering er knyttet til ytre prosesser Den voksne tolker og regulerer barnets emosjonelle uttrykksform. Når foreldrene forsøker å forstå hvorfor barnet gråter og gjennom det å treffe tiltak som gjør at barnet slutter å gråte og dermed endrer barnets emosjonelle tilstand. Førde

21 Å lære seg å regulere emosjoner skjer først og fremst i første leveår, Men også fortsetter 2 og 3 leveår. Førde

22 I vår verden ønskelig å dempe emosjonelle uttrykksformer, særlig negative. Demper barnets reaksjon gjennom avlede oppmerksomheten Førde

23 Indre prosesser Barnet blir etter hvert i stand til å mestre situasjoner som vekker emosjonelle reaksjoner, f.eks trekker seg bort fra personer det reagerer på Førde

24 God selvregulerende kapasitet forutsetter Barnet har flere måter å berolige seg selv på: Suge på tommel Suge på tungen Feste blikket på et bestemt sted Se til siden Lukke øynene holde for ørene Opprettholde motorisk ro i kroppen Førde

25 Reguleringsvanske Klinisk nyttig konstruksjon som gir forståelse av emosjonell utvikling hos små barn. Utviklingen av karakteristiske atferdsmønstre har rot i: evnen til å regulere emosjonell atferdstilstand evnen til å organisere en atferdsrespons til erfaringer Førde

26 Reguleringsforstyrrelser Utrøstelig gråt Problemer med søvn/våkenhet/spising Uro Førde

27 Uro og mangelfull lek undergruppe av barn med reguleringsvansker ( Papouchek) Begrenset interesse for lek, finner ingenting som fenger, formålsløse, full fart, velter lekekassa. MOTORISK RASTLØSHET Vanskelig å lese ansiktsuttrykk, uglade, misfornøyde, ødelegger leken Førde

28 Leke-utvikling avhengig av Oppmerksomhetsregulering Arbeidshukommelse som sikrer å holde fast i den røde tråden Barnets indre motivasjon som er drivkraften i lekeatferden Behov for å påvirke og utvide leken utforsking Førde

29 Sosialiserende Gir mulighet for utvikling av gjensidighet og innlevelse i andres situasjon Leken gir barnet muligheter til å forholde seg aktivt og strekke seg etter utfordringer som ligger i den proksimale sonen ( Vygotsky) Førde

30 Når slike utviklingsbehov til stadighet forblir Utilfredsstilte hos barn med reguleringsvansker, vil følelse av uforløsthet, forvirring og manglende glede kunne være et resultat. Også frustrasjon og sinne Førde

31 Begynnende psykopatologi? Manglende lek Oppmerksomhetsvansker Motorisk uro risiko? Sosiale vansker Manglende lekeaktiviteter ADHD??? Førde

32 Den viktigste kompetanse i det direkte samspillet med barnet er: SENSITIVITET Å kunne være oppmerksom på barnets signaler Å være i stand til å fortolke barnets signaler riktig Å kunne svare adekvat på barnets signaler Å være rask til å svare på barnets signaler slik at felles oppmerksomhet finner sted Førde