De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar"

Cecilie Haraldsen
8 år siden
Visninger:

1 Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme Tor Slettebø 1

2 Disposisjon Min kontakt med Heggeli barnehjem Egen inngang til feltet Kort om barneverntjenestens oppfølgingsansvar God hjelp til foreldrene er til barnets beste Kjennetegn ved livssituasjonen til foreldrene Foreldres reaksjoner på separasjon fra barnet Foreldrenes erfaringer med barneverntjenesten Behovet for sosial støtte Barnevernets oppgave Behovet for en utvidet faglig forståelse 2

3 Egen kontakt med Heggeli barnehjem Etableringen av Foreldrestøtten i 2006 Deltaker i referansegruppen for prosjekt Røtter Heggelis tilbud, et eksempel på et helhetlig og bærekraftig barnevern, men dokumentasjon mangler 3

4 Egen inngang til feltet Brukermedvirkningsprosjektet ism Sissel Seim, HIOA Internasjonal litteraturstudie og utviklet en nasjonal veileder Samarbeid med Hege Sundt, Marit Sanner og gruppe foreldre om etableringen av Organisasjon for barnevernsforeldre (OBF) Innspill til BLD og Bufdir om behovet for bedre oppfølging Underviser på OBFs kurs og deltatt i arbeidet med å skrive en håndbok Referansegruppe for forsøk med foreldreoppfølging i familievernet 4

5 Barnevernets oppfølgingsansvar Hovedansvaret ligger hos den kommunale barneverntjenesten Kommunen skal ha rutiner og metoder som sikrer at foreldrene kort tid etter omsorgsovertakelsen får tilbud om veiledning og oppfølging Målet kan være tilbakeføring eller hjelpe foreldrene til å forsone seg med at barnet skal bli boende utenfor hjemmet, men foreldrene har også sine selvstendige behov for hjelp Oppfølging av foreldre blir også ivaretatt av andre aktører 5

God hjelp til foreldrene er til barnets beste Barna føler ofte skyld og ansvar for hjemmesituasjonen, og de er bekymret for foreldrenes situasjon Undersøkelser viser samsvar mellom barns opplevelse

6 God hjelp til foreldrene er til barnets beste Barna føler ofte skyld og ansvar for hjemmesituasjonen, og de er bekymret for foreldrenes situasjon Undersøkelser viser samsvar mellom barns opplevelse av trygghet på institusjon og god oppfølging av foreldre (Schwartz 2007) God oppfølging er også viktig for at barna skal knytte utviklingsfremmende relasjon i fosterhjemmene (Haugseth 2012) Foreldre betyr mye for barn utsatt for omsorgssvikt (Helgeland 2007) 6

7 Kjennetegn ved livssituasjonen til foreldrene Som regel mødre med vanskelige levekår hva gjelder utdanning, tilknytning til arbeidslivet, avhengighet av offentlige ytelser, boforhold, innslag av psykiske lidelser, ustabile relasjoner, rusproblemer, vold, dødelighet Mange har selv hatt kontakt med barnevernet som barn Men: De er også noe mer enn foreldre med barn plassert i barnevernet 7

Foreldres reaksjoner på separasjon fra barnet Atskillelsen fra barnet oppleves forskjellig, men ofte med fortvilelse, savn, sinne, sorg, skyld, maktesløshet, usikkerhet (Angel 2007, Ellingsen 2006,

8 Foreldres reaksjoner på separasjon fra barnet Atskillelsen fra barnet oppleves forskjellig, men ofte med fortvilelse, savn, sinne, sorg, skyld, maktesløshet, usikkerhet (Angel 2007, Ellingsen 2006, Haus 2005, Slettebø 2008/09, Teilgård 2013 og internasjonal forskning på feltet) Føler seg nedvurdert som foreldre og som mennesker, svekket selvfølelse, usikkerhet på foreldrerollen, ekskludert fra familie, nettverk og nærmiljø Opplever at barnevernet ikke godtar deres reaksjoner 8 Psykisk labile mens det forventes at de skal tenke klart og fornuftig

9 Foreldrenes erfaringer Mange er misfornøyde med barnevernet: Mangel på informasjon om rettigheter og plikter og om hvordan det går med barnet At barnevernet har fokus på barnet og ikke nok på foreldre Utelukket som kompetente i spørsmål som gjelder barna, møtt med nedlatende holdninger Opplever barnevernet som en lukket system som ikke gir gjensvar Mangel på tid, tilgjengelighet og kontinuitet med saksbehandler Trenger hjelp for å få til et samarbeid med fosterforeldre Savner hjelp til å forberede, gjennomføre og bearbeide samvær Bekreftet av Riksrevisjonens kartlegging ( ) 9

10 Foreldrenes erfaringer, forts. Mange av foreldrene føler seg stigmatiserte, særlig de med barn under omsorg (Scholte mf 1999) Ofte karakterisert som behandlingsudyktige, multiproblemfamilier, utilgjengelige og dysfunksjonelle (Kapp & Vela 2004) Barnevernets vurdering handler mest m mors atferd og relasjon til barna, mens far medregnes bare unntaksvis (Backe-Hansen 2001,Goff 2012). Fedrene føler seg mistenkeliggjort av både barnevernet og mødrene, og deres egen og deres families betydning for barnet og som omsorgspersoner er ikke tatt hensyn til (Slettebø 2008) 10

11 Behovet for sosial støtte I tillegg til følelsesmessige problemer opplever foreldrene sosiale vanskeligheter; Skam overfor barna, familien, venner, nettverk Blir ikke møtt med sympati Føler seg ensomme, sosialt isolerte og likegyldige Vanskelig å finne mening i hverdagen Utestengt fra sosiale og kulturelle kontakter og forbilder for foreldreskapet - et ledd i en sosial deintegrasjonsprosess (Hessle 1989) 11

12 Barnevernets oppgave Oppfølgingen vil variere fra sak til sak fordi hjelpebehovene er forskjellige og problemene sammensatte og omfattende Den første kontakten må være å avklare hva foreldrene ønsker hjelp til og må bygge på aktiv brukermedvirkning Ofte informere om ulike hjelpeinstanser og formidle kontakt Barnevernet kan selv bidra på ulike måter: 12

13 Mulige tiltak i regi av barnevernet: Oppnevne en støtteperson før, under og etter en plassering slik som det gjøres i Danmark Bruk familieråd i spørsmål om oppfølging, samvær osv. Foreldreveiledningsprogrammet ICDP Pridekurs for foreldre med barn under omsorg (Kristiansand) Støtte og selvhjelpsgrupper (Oslo, Stavanger, Østfold, Vestfold) Ansettelse av erfaringskonsulenter (Stavanger) 13 Oppfølging av familiekonsulenter/terapeuter lokalt

14 Barnevernet kommer også til kort Oppfølgingen er vanskelig oppgave Mangel på tid og ressurser Fokus rettet mot barnet Høyt konfliktnivå Foreldre mangler nødvendig tillit Vanskelig å få tak i foreldrene 14

15 Tilstrekkelig faglig forståelse? Er forståelsesmodeller i barnevernet tilstrekkelige? Foreldrene, særlig mor, er tradisjonelt blitt tillagt stort ansvar for barns utvikling av problemer (Backe-Hansen 2001) kan bidra til å ekskludere foreldre som meningsberettigede. Tilknytningsteorien synes å ha blitt en teori som skal forklare alt, og kan bidra til at en overser annen kunnskap og bidrag fra ulike disipliner (Ulvsund 2014) Jo mer en individualiserer et problem, jo mer uforståelig blir det og det isoleres fra konteksten problemet er en del av (Hellesnes 1975) En individorientering er også nødvendig for å ivareta det enkelte barns behov, men ikke tilstrekkelig for å forstå foreldrenes situasjon 15

16 Behovet for en vid faglig forståelse Foreldrene er en svært uensartet gruppe og behovene forskjellig Når normer for godt foreldreskap brytes, utløses spenninger og motsetningsforhold i familien. Det gir grunnlag for konflikter. En individorientert forståelse og fordømmelse av foreldrene er ikke tilstrekkelig Fagfolkene må også kunne identifisere familiefølelser og familiebånd, samt foreldres og familiens behov for bedre kommunikasjon, samarbeid og konflikthåndtering Familiens oppfatning av situasjonen må innhentes og anerkjennes 16 Narrative metoder kan utfylle foreldrenes historie

17 Behovet for en vid faglig forståelse Hvordan legge til rette for forsoningsprosesser, indentifisere ferdigheter og styrker? Bruk av genogram i kartleggingen av familiens størrelse, forbindelser, funksjoner og relasjoner Behovet for å reframe deres antagelser om seg selv (Menuchin mfl 2008). Betone de positive tingene, lokalisere tegn på tilknytning og kjærlighet, vektlegge foreldrenes opplevelser, egen forståelse av problemer og familiens mestringsstrategier Bistå familiens med utvikling av ferdigheter i konstruktiv konfliktløsning 17

18 Avslutning Oppfølgingen av foreldre kan overlates til andre og mer nøytrale instanser. Dette reiser også flere utfordringer. Kan noen av barnevernets utfordringer og kritikken av barnevernet i sosiale medier i senere tid reduseres gjennom økt kompetanse? Da trengs det flere kunnskaper, og jeg vil peke på følgende områder: - bevissthet om konsekvenser av dårlige levekår - forståelse av familien som system og barnet som en del av dette - vektlegge betydningen av sosial støtte og nettverk - konflikthåndtering og empatisk kommunikasjon - tilrettelegge for reell brukerdeltakelse Er dette mulig å få til i de treårige utdanningene? 18

Like dokumenter

Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten

Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten Kurs i regi av Organisasjon for barnevernsforeldre (OBF) Batteriet (Kirkens Bymisjon) Lørdag 16. 11.13 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole Disposisjon