Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013"

Ina Pettersen
7 år siden
Visninger:

1 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013

2 Referanser i:

3 Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre opplever ikke å ha et valg (økonomi) Noen foreldre tror de selv ikke er nok for barnet

4 Effekt av barnehage ulike hypoteser Kompenserende effekt En del studier viser at barn i risiko har særlig nytte av barnehageopphold (Burchinal et al., 2006) Tap av ressurser Noen studier viser at barn fra omsorgsfulle og ressurssterke familier kan miste noe ved å være i barnehage (Hill et al., 2005) Dobbel risiko Studier som viser at noen barn opplever risikobelastninger både hjemme og i barnehagen negativ utvikling (Watamura et al., 2011) Solheim (2013) fant ikke støtte for noen av disse, men indikasjoner på at effekt er ulik ut fra kjennetegn ved barnet og familieforhold Trenger mer forskning

5 Bra eller ikke bra å være i barnehage? Det meste av barnehageforskningen er fra USA og Storbritannia Usikkert hvor generaliserbar denne er MEN: etter hvert kommer også resultater fra store norske studier Solheim med flere (2013) Ikke forhøyet nivå av atferdsvansker ved 4 år Internasjonalt: høyere nivå Ikke bedre sosial kompetanse ved 4 år Internasjonalt: blandede funn Noe høyere nivå av konflikt i relasjonen mellom personal og barn ved 4 år for barn som har tilbrakt mest tid i barnehagen Negative effekter på sikt? Men: små effekter

6 Bra eller ikke bra, forts God barnehagekvalitet fremmer språklig og kognitiv utvikling (Phillips & Löwenstein, 2011) Godt dokumentert flere land Størst effekt for barn i familier med store belastninger God barnehagekvalitet = gode relasjoner mellom personal og barn Stiller også krav til strukturelle faktorer (Phillips & Löwenstein, 2011) Ikke mer enn 3 barn pr voksen Ikke for store grupper

7 Noen barn er mer sårbare De som lever med dårlig omsorg hjemme Krever noe ekstra for å kompensere Jfr Solheim og desorganisert tilknytning Barn med et negativt temperament I risiko for negative relasjoner og forhøyet stressnivå Trenger positive relasjonserfaringer Barn med et tilbaketrukket temperament De foreldrene beskriver som redde, engstelige = snakk med foreldrene om barnet Kan bli oversett av personalet blir alene med sine følelser Trenger mye nærhet og trygghet i barnehagen

8 Emosjonell utvikling en grunnmur Sentralt utviklingstema 0-2 år Biologisk behov for tilknytning Overlevelse sterke krefter Grunnleggende trygghet eller utrygghet Erfaringer fra samspill med nære omsorgspersoner Bilder av seg selv og andre

9 Foreldre - personal Foreldrene er barnets viktigste tilknytningspersoner Betyr mest for barns utvikling på kort og lang sikt også barn som har vært mye i barnehage Grunnleggende erfaringer fra samspill Personalet i barnehagen betyr mye mer enn før Betydningsfulle andre Stiller krav til barnehagen

10 Tilknytning Barnet knytter seg til en eller flere personer i løpet av 1-2 leveår En viktig utviklingsoppgave Fysisk og emosjonell omsorg, rimelig stabil kontakt, inngår i en nær og positiv relasjon + hyppige trøste erfaringer Barn kan knytte seg til flere voksne Har ofte et hierarki Hjemme og i barnehagen Bør ha 4-5 tilknytningspersoner Minst en av disse må være i barnehagen

11 Tilknytning, forts Når trygg tilknytning er etablert fungerer denne personen som en trygg base/trygg havn for barnet = tilfører barnet trygghet Særlig viktig når barnet opplever stress, er lei seg, sliten, redd osv Små barn trenger å ha en tilknytningsperson tilgjengelig ved behov Gå til og fra Rom for både nærhet og autonomi

12 Hva fremmer trygg tilknytning Sensitivitet den viktigste enkeltfaktoren Den voksne viser at hun/han forstår barnet og gir raske og tilpassede svar på barnets signaler Må se barnet som den barnet er = tolke barnet riktig En sensitiv voksen tilpasser sitt samspill til barnet og kan sette egne behov til side Regulerer samspill og barnets atferd ved behov Ulik evne til sensitivitet, men kan oppøves Mange barn pr voksen reduserer evne til sensitivitet Livsstress og psykiske vansker hemmer den voksnes sensitivitet

13 Tilknytning og andre utviklingsområder Trygg tilknytning fremmer sosial og kognitiv utvikling Emosjonell utvikling en nødvendig basis Trygge små barn er kompetente barn Kan også bruke mye av sin energi på utforskning Utrygge barn kan bli overfokusert på relasjoner eller ensomme utforskere

14 Relasjonskvalitet Positive relasjoner er preget av Sensitivitet Nærhet Varme Omsorg Deling av følelser Fremmer barnets trivsel og trygghet Fremmer også utforskning, mestring og læring

15 Voksen-barn relasjonen Små barn er relasjonelle i sin fungering Hver relasjon er et lite unikt mini-utviklingsmiljø Ulike voksne vil tilføre barnet ulike erfaringer Fra 2 år: viktig også å støtte opp under barn-barn relasjonene

16 Anerkjennelse Anerkjennelse er sentralt i positive relasjoner Anerkjennelse av barnet har med en holdning hos den voksne å gjøre noe man ER Menneskesyn - barnesyn Syn på egen betydning for barnet syn på voksenrollen Dette bør man snakke om på avdelingene Anerkjennelse uttrykkes i kommunikasjon og samspill med barnet Bekreftelse og aksept av barnet Barnet får være ekspert på egne erfaringer Barnet får være både avhengig og autonom

17 Anerkjennelse, forts Barnet trenger anerkjennelse fra betydningsfulle voksne for å bli kjent med seg selv Dette er et vågestykke barnet trenger å få seg selv tilbake på en positiv måte Hva med barn som får mye negativ tilbakemelding frå nære vaksne? Voksne har definisjonsmakt over barn pga asymmetrisk maktforhold Ligger både i rollen som voksen og profesjonell Det den voksne formidler til barnet om barnet blir sant for barnet Det har derfor noe å si for små barn hvordan voksne forholder seg til dem Voksnes væremåte må kvalitetssikres!

18 Omsorg et viktig begrep Små barn trenger omsorgsfulle voksne i barnehagen Omsorg et begrep som må få konkret innhold i den moderne barnehagen Handler om væremåte og følelser i samspill med små barn Omsorg kjennetegnes ved en relasjon der den voksne retter sin oppmerksomhet mot barnet og handler på en måte som tjener barnets velbefinnende (NOU 2010:8) Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste her: små barns beste(thyssen, 1991)

19 De høypotente omsorgssituasjonene Relasjonskvalitet varierer både mellom personer og situasjoner Viktig å kvalitetssikre situasjoner med få/ett barn og en voksen Ofte for dårlig samspill i slike situasjoner (Degotardi, 2010) Bevisst på å gi overdose av kvalitetssamspill Stell, påkledning, måltider, smågruppeaktivitet Alle + de som trenger noe ekstra

20 Hvem får de gode relasjonene? Jenter Barn med trygg tilknytning til foreldre Barn med et lett temperament Der det er god samarbeidsrelasjon med foreldre HVORDAN SIKRE ALLE BARN POSITIVE RELASJONER?

21 Snakke om relasjoner og relasjonskvalitet Sette tema relasjoner på dagsorden Bør være fast tema for refleksjon i kollega-gruppen Normalt at relasjoner blir vanskelig men det må man gjøre noe med Krever åpenhet, trygghet og ivaretakelse i gruppen Alle må være innstilt på å rette fokus mot seg selv

22 Snakke om relasjoner, forts Pedagogers egen vurdering stemmer ofte med det observatører ser Samtaler kan avdekke negative relasjoner Vær obs når noen i personalet Omtaler barnet negativt Omtaler sitt forhold til barnet negativt Vær særlig oppmerksom når den voksne formidler at kontakt med barnet tapper den voksne for energi (blir sliten av barnet) Korrelerer med negativ relasjon Ekstern observatør et godt utgangspunkt for refleksjon og endringsarbeid

23 Foreldresamarbeid Delt omsorg barnet tilbringer mye tid på to oppdragelsesarenaer Små barn kan ikke formidle informasjon på tvers av disse Samarbeid fremmer helhet i barnets liv Noen foreldre tror at barnehagen er viktigere enn den faktisk er Foreldrene er uansett viktigst minn dem på dette Barneoppdragelsen kan ikke overlates til barnehagen Barnehagen skal samarbeide med foreldrene som har hovedansvaret Vær proaktiv legg til rette for et godt samarbeid med alle foreldre Ikke vent til problemer har oppstått

24 God barnehagestart Viktig for barnet at personal og foreldre ikke undervurderer barnets påkjenning ved å begynne i barnehage Trenger mye støtte hjemme og i barnehagen Mange små barn er mer irritable og har dårligere humør den første tiden både i barnehagen og hjemme Mens andre ikke viser synlige reaksjoner Kan komme etter en stund Noen barn blir emosjonelt avflatet kan oppfattes som at de har tilpasset seg Depressiv reaksjon som kan vare i mange måneder

25 God barnehagestart, forts Mange små barn har et meget forhøyet stressnivå i 2 uker Fleksbel start hvorfor 3 dager? Bør ha korte dager de første ukene alene drøft med foreldre Noe forhøyet stressnivå opptil 4-5 måneder Trenger et semester bare på å bli kjent og trygg Foreldrene må hjelpe barnet med å bli kjent med minst en av personalet Kjede trygghet fra relasjon til relasjon Kan ta tid for noen Kontaktperson kan lette oppstart Etterspør foreldrenes kunnskap om barnet

26 Avsluttende kommentarer Det er bare barnehager med god kvalitet som er bra for små barn Burchinal (2010): Funn fra 5 store barnehagestudier Positive effekter av barnehageopphold krever høy kvalitet på samspill mellom personal og barn + minst moderat kvalitet på stimulering/instruksjon Strukturelle faktorer utgjør viktige rammer men det er uansett hver enkelt ansatts væremåte overfor barna som er barnehagekvalitet for små barn

27 Tusen takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre