Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Transkript

1 Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1

2 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv gode og vonde sider Spesialpedagogikkens vonde sider Spesialpedagogikkens gode sider Utfordringer i en barnehage for alle: Spesialpedagogikk og inkludering to sider av samme sak? 2

3 Barnehagens mangfold Barn med nedsatt funksjonsevne Barn med behov for særskilt hjelp og støtte Barn med spesielle behov Sosialt utsatte barn Risikobarn Sårbare barn «Gråsonebarn» 3

4 59 % av ansatte i barnehagene mener de har størst behov for kompetanseheving på barn med spesielle behov (Landsomfattende utvalg 1803 barnehager) Kompetansebehov i barnehagen. En kartlegging av eiere, styrere og ansattes vurderinger i forhold til kompetanseheving. (Rapport 2012:1 Trøndelag forskning og utvikling) 4

5 Antall barn (landsbasis) 2,3 % (6519 barn) får spesialpedagogisk hjelp etter 5.7 Opplæringsloven En økning på 500 barn årlig de siste tre år 4 % (2009) får særskilt hjelp og støtte Med minoritetsspråklige + 10% Samlet sett støttes ca barn (mellom 5 og 6 %) av barn i barnehager (- minoritetsspråklige) 5

6 Hvor mange barn i din barnehage har innvilget rett til spesialpedagogisk hjelp? (styrere 1497 barnehager).prosent 70 65, , ,6 0,4 0 ingen 1-5 barn 6-10 barn barn over 15 barn Rambøll Management Consulting (2011) Kartlegging av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, Oslo: Rambøll Management Consulting 6

7 Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen hvem kan det dreie det seg om? Barn med utfordrende atferd, urolige, og lite sosial kompetanse. De kan påvirke en hel avdeling negativt, og det kan være utfordrende og finne passende praktiske tiltak i felleskapet. Disse barna trenger jo å være sammen med andre barn for å lære regler, lek osv. men i praksis kan det bli vanskelig Vanskelig å sette ulike grupper mot hverandre. Men atferd er vanskelig og veldig krevende hele tiden, og gir barnehagen store utfordringer når det gjelder å skjerme de andre barna Barn som har vanskeligheter med å være med mange barn og som ofte er i konflikter. De bruker ofte måter å løse konflikter på som er uhensiktsmessig og som gjør at andre barn blir redde for å leke med dem Barn som har krav på en person på seg 100 % Ofte får de ikke personer som er kvalifisert (kommer litt an på funksjonsevnen). Personen blir ofte brukt til andre oppgaver Et barn som er nødt til å sitte i rullestol og er avhengig av hjelp til alt De diffuse. Der hvor magefølelsen sier at det er noe, men en er usikker. Der hvor det er klare diagnoser/funksjonssvikt, er det lettere å få ekstra ressurser, og vite hvor en bør fokusere for en bedre utvikling 7

8 Omfang av kategorier barn med spesialpedagogisk hjelp Prosent av barn med behov for spesialpedagogisk hjelp Solli & Wille (1984) Nordahl (1989) Skårbrevik (1996) Cameron, Kovac & Tveit (2011) Synsvansker 3,9 2,8 6 8,3 Hørselsvansker 4,0 3,9 5 Bevegelseshemning/motoriske vansker Språkvansker/ kommunikasjonsvansker Psykisk utviklingshemming/generelle lærevansker/forsinket utvikling 8,8 9, ,1 34, ,6 14,8 15, ,5 Sosiale og emosjonelle 27,3 26, ,1 vansker/psykososiale vansker Andre vansker/medisinske vansker 9,1 6, ,5 8

9 Spesialpedagogikk i barnehagen hva kan det dreie seg om? Ekstra personell (internt og eksternt) Har ekstraressurser i form av spesialpedagog/logoped/assistenter Dele i mindre grupper/smågrupper/ lekegrupper Fokusere på leken, gi alle muligheter til å føle seg akseptert bl.a. ved å dele opp barnegruppa i mindre grupper for å gi alle tid og plass Deler i mindre grupper. Gir positive opplevelser- Framhever positive sider ved barnet (heve status). Særskilte hjelpemidler Tilpasser samlingsstund, språk, bruk av snakkepakke, språkposer Hvert barn har sin egen plan, der innholdet er drøftet og vurdert med fagpersoner og foresatte Tilpasser pedagogikken, har barna i «øyekroken» og er i forkant Tar hensyn til problemene, mens vi i størst mulig grad drar de med i den daglige rutinen og fellesskapet Ha aktiviteter som passer for alle og som alle mestrer 9

10 Hvilke av følgende tiltak inngår i den spesialpedagogiske hjelpen i barnehagen? (fler kryss mulig). Spørsmål til styrerne. Prosent Språk- og begrepsstimulering Sansestimulering Tegn til tale Musikkterapi Selvstendighetstrening Sosial trening Atferdstrening Tur og uteaktiviteter motorisk stimulering (bad, riding) trening (eroterapi, fysioterapi) annet Rambøll Management Consulting (2011) Kartlegging av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, Oslo: Rambøll Management Consulting 10

11 Inkludering involverer to prosesser det å styrke barn deltakelse i kulturen og fellesskapet og aktivt motvirke forhold eller faktorer som virker ekskluderende. Hvor finner vi spesialpedagogikken? Inkludering er fellesskapets pedagogikk

12 Utfordringene, løsningene, forklaringene og tiltakene er begrunnet ved egenskaper i barnet. Utfordringene,løsningene,forklaringene og handlingene er begrunnet ved egenskaper/utfordringer i omgivelsene 12

13 Spesialpedagogikk i et inkluderingsperspektiv De vonde sider Mangelforståelsen Diagnosenes speil Ekspertisens domene Jakten på de riktige løsninger og det normale barn Den ute-lukkende organisering På lag med neoliberalismen ( GERM i barnehagen):«skolifisering», kartlegging og tidlig oppdaging, konkurranse, rangering, ansvarliggjøring («accountability») og de økonomiske begrunnelser «Global educational reform movement» 13

14 Spesialpedagogikk i et inkluderingsperspektiv De gode sider et kunnskaps- og kompetansefelt som vi finner i et demokratisk samfunn hvor omsorg og læring for alle er en grunnverdi (Fore)Bygge barn, foreldre, personal På barnets premisser Et relasjonelt perspektiv Sammen i et dannelsesfellesskap 14

15 Spesialpedagogisk hjelp og særskilte støtte kan komme til å spille en tvetydig rolle i spenningen mellom individets behov, barnehagens behov og hensynet til å skape inkluderende fellesskap (Solli 2010) Spesialpedagogisk hjelp utgjør en viktig, og ofte nødvendig hjelp for å oppfylle intensjonen om barns inkludering i barnehagen. Samtidig fører særskilte tiltak ofte med seg opplevelse om å være annerledes og utestengt. Dette kan i sin tur påvirke selvoppfatning og mestring på en måte som medfører risiko for marginalisering både i barnehagen og på andre sosiale arenaer 15

16 Spesialpedagogiske dilemmaer Individ fellesskap Segregering inkludering Tilpasning danning Avhengighet («brikke») ansvar («aktør») Diagnose/behandling ressurs- og kompetanseorientering for alle barn Klassifikasjonens orden menneskets uorden: Normalitet - avvik Dilemmaer har ikke løsninger, men er konfliktfylte situasjoner som krever etiske valg Dilemmaer må håndteres, men kan ikke løses Dilemmaer krever synliggjøring av faglige, sosiale og verdimessige perspektiver. 16

17 Spesialpedagogikk i et inkluderingsperspektiv Reflektere over spesialpedagogikkens plass/funksjon i en barnehage/skole for alle Politisk-legalt (samfunn) Institusjonelt (samspill) Relasjonelt i - praksis Etisk Kompetanse og kunnskap for mangfold som muliggjør inkludering og rydder unna en del unødvendige hindringer og begrensninger( å styrke barn/unges deltakelse i kulturen og fellesskapet og aktivt motvirke forhold eller faktorer som virker ekskluderende) Organisasjonsutvikling innleiret i inkluderende kultur, strategier og praksis (å medtenke inklusjonsperspektivet i praksis) hva er mulig å gjøre? Hva er mulig å tenke? Hvilke vilkår skapes? 17

18 Spesialpedagogikk i et inkluderingsperspektiv Fokusere (synliggjøre) og låse opp i dilemmaer som håndteres ved de kloke valg the inclusive turn En inkluderende spesialpedagogikk er et teamarbeid hvor barn/elever, foreldre, lærere, barnehagepedagoger, assistenter, spesialpedagogen og andre profesjonelle sammen finner veien mot mulighetene. Ikke så mye et spørsmål om nye/fler teknikker/metoder, men spørsmål om den etablerte forståelse og om en ny forståelse 18

19 De(t) spesialpedagogiske perspektiv Segregering Integrering Inkludering Knyttet til det spesielle (spesialpedagogikk) Knyttet til det alminnelige (spesialpedagogikk) For alle barn For spesielle barn Mangfold og fellesskap

20 Kjernekompetanser i en inkluderende faglighet: som et spørsmål om å eliminere urettferdig og faglig illegitim sosial eksklusjon både pedagogisk (dvs. i det konkrete samspill) og organisatorisk (dvs. i arbeidsgang, arbeidsdeling og strukturer i bredere forstand). Hvor personalet makter å fremme alle barns muligheter for deltagelse gjennom egen deltakelse. Hvor personalet reflekterer over så vel makt som avmakt i det som det sosiale samspill dreier seg om i en gitt kontekst ved å være oppmerksom på dominerende posisjoner, og ikke minst utsatte posisjoner 20

21 Kjernekompetanser forts. Hvor personalet respekterer forskjellighet, også når alvorlige bekymringer trenger seg på i hverdagen, ved å dyrke en profesjonell forbløffelse fram for en personlig forargelse Hvor personalet utvikler et faglig dobbelt blikk som gjør det mulig å spore dilemmaer mellom så vel hensyn til individuelle premisser for deltakelse som fellesskapets premisser for deltakelse og dermed at personalet som helhet reflekterer over pedagogiske og organisatoriske handlingsalternativer, vel vitende om at dilemmaene alltid kunne vært håndtert annerledes 21

22 Hva vil du si understøtter inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i din barnehage? Vi har alle noe å lære hverandre, vi er alle en ressurs for hverandre hvis vi er flinke til å lytte til hva barna sier oss og reflekterer sammen som personalgruppe. Det finnes ikke noen fasit for hvordan et barn eller en barnegruppe er