Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

Transkript

1 Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

2 1-2 åringer i barnehage

3 Fremtidens barnehage Siste 10 årene enorm vekst i antall barnehager Tilsvarende full dekning er nådd «Konkurranse om å få barna» (foreldre som velger) Hypotese; De som har «rykte» på seg til å være gode barnehager med høy kvalitet vil være populære. Kvalitetsportal

4 Barnehagelivet har og er under endring Tidligere: lavere interesse Særlig siste 15 årene: stor interesse med mange som har en mening. Læringssyn-læringsmål under endring/diskusjon?

5 Store bekymringene har ofte resultert i nyhetsoppslag om: Hvordan ulike aspekter ved barnehage påvirker barn i ulike aldre. Hvordan vi kan sikre at barnehagene innehar høy kvalitet på barnepassen/barnehagen

6 4. Mars, 2009

7 5. Mars, 2009

8

9 NYT-artikler

10

11 FHI foreslår at vi må undersøke Hva er god kvalitet? Hvordan kan vi måle kvalitet? Hvilke av kvalitets aspekter er viktige for barns utvikling?

12 Heftige debatter om læringssyn i barnehagen, og hvilke konsekvenser det har på kvalitet

13 KVALITETSBEGREPET I BARNEHAGEN

14 Kvalitet i barnehagen Komplisert Definert som det miljøet og erfaringene barn har i barnehagen Blir i stor grad brukt som et globalt konsept i barnehagelitteraturen, men inneholder både strukturelle og prosessuelle faktorer (Pianta, 2007; Lamb & Ahnert, 2006)

15 Strukturelle faktorer, slik som Antall ansatte (voksen-barn-ratio) Ansattes utdannelse I hvilken grad barna er organisert i mindre eller større grupper Kvaliteten på det fysiske miljøet (både innendørs- og utendørsarealet)

16 Strukturelle faktorer (continued) Tilgjengeligheten av læringsmateriale (f.eks. velutstyrte lekerom) (NICHD Early Child Care Network, 2002) Planned curriculum

17 Prosesskvaliteter refererer i større grad til Mellommenneskelige samspillet barna opplever i barnehagen. Omhandler blant annet kvaliteten på relasjoner mellom; De ansatte og barn Blant de ansatte Mellom de ansatte og foreldre Mellom barna i barnehagen

18 Andre viktige elementer Planlegging og tilrettelegging av sosial inkludering. Kvaliteten på barnets læringserfaringer Gode muligheter til kognitivt stimulerende lek

19 Eventuelt Ask Fjeldstad (5) i Aftenposten: "Det er lurt at det er noen voksne der som er flinke til barnehage, ikke dårlige. Hvis alle er dårlige er det ikke noen vits i å ha barnehage. Man bør øve seg litt først.«

20 KVALITETSVARIASJON MELLOM BARNEHAGER

21 Relasjon mellom voksne og barn

22 Pedagogisk samarbeid, klima og miljø

23 Samarbeid mellom hjem og barnehage

24 FORELDRENES VURDERING AV SAMARBEID OG TILFREDSHET MED BARNEHAGEN

25 Foreldrenes opplevelse av samarbeid og tilfredshet med barnehagetilbudet

26

27

28

29 Forskjell trivsel mellom barnehager (E= 1,8)

30 Hyppighet av tilrettelagte aktiviteter med henholdsvis tall og bokstaver og lek for læring

31 Prosent av antall riktige svar på gjenkjenning av tall og bokstaver 69,4 Tall 4,9 15,3 4,2 84 Tre ganger To ganger En gang Ingen Bokstaver 4,9 10,4 1,

32 Prosent av antall riktige svar på gjenkjenning av geometriske figurer 7,6 34 Femganger Geometriske figurer 16,7 31,3 Fire ganger Tre ganger To ganger En gang Ingen 10,

33 Bokstaver Gjennomsnitt Tall Geometriskefigurer Samlet skolemodenhet A B C D E F

34 VIKTIGHETEN OG BETYDNINGEN AV KVALITET I BARNEHAGEN

35 Unik mulighet til å gjøre en forskjell Utdannet fagpersonell Ser nesten alle barn mellom 1-5 år 8 timer daglig Møter foreldre to ganger hver dag Andre instanser med samme mulighet?? Norges viktigste jobb

36

37

38

39

40 Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

41

42 Kan barnehagen bidra til å endre dette?

43 Hva kjennetegner barnehager som bidrar til utjevning av sosioøkonomisk bakgrunn? Ringmose m.fl (2014) Ansatte ser på seg selv som aktører i barns utvikling, vi kan påvirke barnas utvikling vs i dag var en god dag, ungene trengte meg ikke Ser på hverdagssituasjoner som læringssituasjoner. Sterkere bevissthet om pedagogiske mål Planlagt pedagogisk aktivitet Involvering i barnas frilek Ledere som forventer høyt pedagogisk refleksjonsnivå knyttet til begrunnelse av praksis

44 Internasjonal og nasjonal forskning Språk og læring Adferdsvansker

45 Barnehagekvalitet Godt utdannet personale Små grupper/lav voksen:barn ratio Aldersadekvate leker og rammeplan Mye språkstimulering Varme og trygge omsorgsgivere Barna er aktive deltagere

46 Språk og læring Barnehage/barnepass gir bedre språk og læring Hvis god kvalitet USA, Canada, Storbritannia, Norge

47 Adferdsvansker Mer adferdsvansker/aggresjon USA Lange dager (30 t. +) Tidlig start ( < 12 mnd) Dårlig kvalitet Mange passordninger (pr uke) Store barnegrupper Ingen/Positiv effekt Storbritannia, Australia, Danmark, Norge

48 Sårbare barn Ofte høyere effekt av kvalitetsbarnehage. Eks språk og kognitive ferdigheter (Dearing, 2009) Med også flere problemer om lav kvalitet (FHI, 2015). jenter med nevrobiologisk sårbarhet var store barnegrupper (25-40 barn) sterkt assosiert med flere symptomer på språkvansker ved 5 år. For barn med konfliktfylt relasjon ved 5 år hadde guttene nesten 70 % høyere skårer på eksternaliserende atferd enn gutter med god relasjon.

49 Langtidseffekter

50 Konklusjon Kvalitetsbarnehage Bedre språk Mindre atferdsproblemer Kompenserer Språkstimulering Omsorg/trygghet Kort- og langtidseffekter

51 Takk for meg