God tjeneste; hva er det? Ytre Helgeland 9.okt 2018 Kjersti Sørmoen Håland, SePU

Transkript

1 God tjeneste; hva er det? Ytre Helgeland 9.okt 2018 Kjersti Sørmoen Håland, SePU

2 Innhold Kl God tjeneste; hva er det? lunsj Inkludering Kartleggingsundersøkelsen

3 God tjeneste, hva er det? Barnehagens læringsmiljø «God opplæring for alle»

4 Barnehagen i endring Over 80 prosent av alle barn i Norge starter i barnehage når de er mellom ett og to år. Fra 2015 er 35 % av alle barn i norske barnehager under tre år Fokus på kvalitet Barnehagen sees som en utdanningsinstitusjon Læringssyn og læringsmål diskuteres Ny rammeplan Flere store aktører

5 Barnehagen en svært viktig del av barns liv I løpet av noen år er barn både blitt mere voksenavhengige og atskilt fra resten av samfunnet (Frønes 2011). Mens de tidligere oppholdt seg i hjemmemiljøet i større grad, kan man si at barna i dag er mere avhengig av det læringsmiljøet de voksne realiserer. Barn sosialiseres og oppdras på to arenaer, hjemme og i barnehagen. Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt (Rammeplan).

6 Grunnskolepoeng har stor betydning for gjennomføring i videregående opplæring

7 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

8 Utdanning Yrkesliv Helse

9 Internasjonale definisjoner av inkludering tydeliggjør alle barns rett til utdanning og setter barnehagen inn i en større sammenheng: «Learning begins before children get to school and, therefore, ECCE (Early Childhood Care and Education) is particularly important as an instrument to build inclusive societies (Policy Guidelines on Inclusion in Education, UNESCO 2009:14).

10 Barnehagen et inkluderende fellesskap Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Alle barn skal kunne få oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter (Fra Rammeplan, kapittel 1 Barnehagens verdigrunnlag, Demokrati).

11 Internasjonal og norsk forskning viser at kvalitet i barnehagen dreier seg om: Godt utdannet personale Små grupper/lav voksen: barn ratio Aldersadekvate leker og rammeplan Språkstimulering Varme og trygge omsorgsgivere Både kvalitet på og frekvens av voksen-barn interaksjoner «Instructional» voksen-barn interaksjoner Barna er aktive deltagere (Fra Ratib Lekhal, May Britt Drugli m. fl.)

12 Flere studier bekrefter sammenhenger mellom det å gå i barnehager med høy kvalitet og barns språklige, sosiale og kognitive utvikling Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

13 Utfordringer i hele utdanningsløpet Det er store forskjeller mellom kommuner, mellom skoler og i skoler, og særlig mellom barnehager Det er guttene som kommer klart dårligst ut gjennom hele utdanningsløpet. Foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

14 Barnehager med høy kvalitet Barnehager med god kvalitet Barnehager med lav kvalitet God interaksjon og kommunikasjon voksen-barn Klare mål for aktiviteter med utviklingsperspektiv ut fra rammeplanens temaer. Læringsfellesskap rikt på materiale, stimuli og utfordringer. Pedagogisk bevissthet og innsikt i barns intensjoner og forholder seg nysgjerrig til deres interesser og opplevelser. Dialog barn - voksen i sentrum Fravær av bevisste planlagte læring- og utviklingsprosesser, samt fravær av utfordringer og bevisst utviklingsforståelse i lys av rammeplanens intensjoner Læringsfellesskapet preges av at barna leker på egen hånd og får muligheter for å utvikle seg sosialt i barnegrupper. Barne- initierte aktiviteter i fokus Pedagogisk forståelse som bygger på respekt for barns initiativer og et syn på barn som det «kompetente barn». Tilbaketrukket, kontrollerende voksenrolle Ikke klare mål for aktiviteter. Enten meget voksenstyrt eller meget barnestyrt. Adskilt voksen og barneaktiviteter Læringsfellesskapet kjennetegnes av å være enten meget strukturert eller helt ustrukturert. En reaktiv praksis hvor konflikthåndtering tar stor plass.

15 Innholdskvalitet Strukturkvalitet Prosesskvalitet Kvalitet i barnehagen

16 Innholdskvalitet (Fra May Britt Drugli) Barnehagens innhold og arbeidsmåter Overensstemmelse mellom barnehagens praksis og lover/planer/føringer Plan for aktiviteter F.eks årshjul, månedsplan, individuelle planer Hvordan støtte barns utvikling over tid

17 Strukturkvalitet (Fra May Britt Drugli) Rammefaktorer styrt av andre enn barnehagen selv Barnehageeiere og politikere Eierforhold, økonomi, lønn Ledelse Utdanningsnivå Bygg og areal Bemanningsnorm Størrelse på barnehage og grupper Arbeidsmiljø, miljø, sikkerhet Leker, utstyr, materiell

18 Prosesskvalitet (Fra May Britt Drugli) Barnas erfaringer i barnehagen Barn-voksen relasjoner Nærhet, varme og stimulering Barn-barn relasjoner Muligheter til å trives, lære og mestre Faglig innhold Foreldresamarbeid Ledelse og arbeidsmiljø

19 Effekter/utfall/resultatkvalitet (Bl.a. fra May Britt Drugli) Barnehagen ses på som første del av et langt læringsløp Barnehagens effekter på barnas fungering og utvikling på kort og lang sikt, for eksempel sosialt utbytte, læringsutbytte Også samfunnsmessig utbytte av at barn er i barnehagen «Learning begins before children get to school and, therefore, ECCE (Early childhood care and education) is particularly important as an instrument to build inclusive societies (UNESCO 2009:14).

20 (Lekhal m fl, 2016)

21 Sammenhenger mellom kvantitativ kartleggingsundersøkelse og kvalitativ studie Kvantitativ studie av 110 barnehager. Foreldre, barn 4-5 år og personalet svarer på en rekke spørsmål om bh. i en undersøkelse Mikrostudie av to barnehager. Skal tydeliggjøre de kvantitative funnene ved mer detaljerte beskrivelser Gi innsikt og utvide forståelse

22 Observasjon av interaksjoner Interaksjon mellom voksne og barn Barnehage A Proaktive voksne, aktive barn Barnehage B Korreksjoner- smil Barn må selv ta kontakt med voksne Mange barn uten voksenkontakt

23 Observasjon av atmosfære Atmosfære på avdelingen Barnehage A Rolig og hyggelig. Barna i fokus Voksne er der barna er Aktiviteter der begreper utvides og sammenhenger er tydelige Barnehage B Alle vandrer, Svært mye bevegelse Lite rom for samtaler eller kommunikasjon mellom b/v og mellom barna Kaos

24 Observasjon av organisering Barnehage A Organisering Tydelig Strukturert Smågrupper Aldersdelt Voksne har faste arb. oppgaver ut fra utdanning Barnehage B Utydelig Ustrukturert Fri flyt/åpen bh Aldersblandet Voksne vandrer

25 Intervju med barnehagelærer og styrer «Jeg har fått mer og mer sansen for struktur, når den er fast gir det trygghet for ungene» (Barnehagelærer) «Evaluering skjer også i samlingsstund, sammen med barna. Vi prøver å finne ut hva barna vil i tillegg til hva personalet planlegger» (Barnehagelærer)

26 Snakk sammen om vurdering Hvordan vurderer dere deres egen praksis i barnehagen? Hvilke metoder bruker dere? Hvordan anvender dere resultatene? Hva kan dere bli bedre på?

27 Omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i barnehagen som har betydning for barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel (Læringsmiljøsenteret, 2015).

28 Med omsorgs- og læringsmiljøet forstås faktorer som: Vennskap og relasjoner mellom barn Relasjoner mellom barn og voksne Ansattes ledelse av barnegrupper og aktiviteter Normer og regler Syn på barn og forventninger til læring og utvikling Det fysiske miljøet i barnehagen Samarbeid med foreldre Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

29 Barnehagen skal fremme læring

30 Snakk sammen om lek og læring «Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi» (Fra Rammeplan kapittel 1, Barnehagens verdigrunnlag, Barn og barndom). «I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre» (Fra Rammeplan kapittel 3, Barnehagens formål og innhold, Barnehagen skal fremme læring). Hvordan stimulerer dere barnas motivasjon og lyst til å lære i leken? Hvordan stimulerer dere barnas motivasjon og lyst til å lære i hverdagssituasjoner?

31 Nære og responderende interaksjoner De nære og responderende interaksjonene mellom voksne og barn i barnehagen er et av de viktigste kriteriene for høy kvalitet (Fra intervju med Ingunn Størksen i Stavanger Aftenblad) Det er de voksne som alltid har ansvar for relasjonen

32 Emosjonell utvikling og tilknytning Emosjonelle, sosiale og kognitive prosesser pågår samtidig, både barnet og miljøet påvirker hverandre gjensidig Tilknytningsteori: Det er særlig viktig at barn opplever en grunnleggende trygghet i den tidlige utviklingen dette gir et godt grunnlag for senere utvikling Regulering av følelser/ emosjoner regnes som særdeles viktig i et barns utvikling, og barnet bør kunne regulere disse på en hensiktsmessig måte i løpet av førskolealderen Utviklingen er en integrert prosess, men: Tilknytning regnes som en helt sentral utviklingsoppgave de to første leveår Alle barn, spesielt de under to år må kunne knytte seg til noen i barnehagen (Drugli, M.B)2014: Emosjonell utvikling og tilknytning s. 62. I: Utvikling, lek og læring i barnehagen (Størksen, Glaser, Drugli).

33 Trygg tilknytning Kvaliteten på samspillet er avgjørende Sensitivitet: den voksne fanger opp signaler og gir rask og tilpasset respons Positiv holdning: Den voksne uttrykker positive følelser for barnet Synkronitet: Den voksne har fleksible og gjensidige interaksjoner med barnet Felles fokus: omsorgsgiver og barn har ofte oppmerksomheten rettet mot det samme når de er i samspill Støtte: den voksnes oppmerksomhet er rettet mot barnet, og det gis emosjonell støtte til barnets initiativ Stimulering: den voksne har hyppige handlinger for å veilede og støtte barnets utforskning og læring De Wolff & van Ijzendoorn (1977) finner disse faktorene i en metastudie. (Drugli, M.B)2014: Emosjonell utvikling og tilknytning s. 62. I: Utvikling, lek og læring i barnehagen (Størksen, Glaser, Drugli).

34 Snakk sammen om følelsesregulering Er det synlig i din barnehage at de voksene fungerer som «ladestasjoner»? Beskriv. Hva betyr følelsesregulering for et lite barn, og hvordan kan vi voksne hjelpe barnet med dette? Hvordan kan dere videreutvikle deres kompetanse på dette området?

35 Fra Rammeplan kapittel 9, Barnehagens fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling.,

36 Observasjon: Kommunikasjon mellom voksne og barn i måltid Barnehage X: 9 barn 4-6 år, 2 voksne Barn henvender seg til voksen 26 7 Barnehage Y: 11 barn 4-6 år, 2 voksne Voksen henvender seg til barn Voksen følger barnets initiativ 17 0 Voksen stiller åpne spørsmål 11 1 Voksen stiller lukkede spørsmål 2 10

37 Fra barnehage.no: De minste blir oversett under måltidet Videoopptak av 13 ettåringer viste få positive samspillsekvenser mellom personalet og barna i løpet av måltidet. Personalet utnyttet ikke anledningen til å øve på språk og trekke de små barna inn i samtaler, sier professor May Britt Drugli. Drugli og forskerkollegene fant at de observerte måltidene var dårlig organisert i halvparten av barnehagene. See more at:

38 Snakk sammen om språk: Hvordan skaper dere gode «soner» av felles oppmerksomhet i barnehagen? Hvilke styrker har deres barnehage i forhold til språkstimulering? Hvilke utfordringer har dere, og hvordan kan dere håndtere disse?

39 Barnehagen som en lærende organisasjon? Barnehage A Tydelig leder som alltid er tilstede Legger vekt på forskningsbasert kunnskap opptatt av kvalitet Opptatt av god organisering Opptatt av å løfte alle ansattes kompetanse Felles kompetanseutvikling Barnehage B Leder er mye borte på møter Legger vekt på at de voksne og barna skal være «selvgående» Enkeltpersoner på kurs

40 Fra intervju med styrer Opptatt av at organisering, innhold og arbeidsmåter i alle aktiviteter skal være tilpasset barna. Struktur, kvalitet og kompetanse regnes som svært viktig: «Innhold er tingen, det pedagogiske»! Styrer sier hun alltid er til stede, og har høye krav til både seg selv og de ansatte

41 Hva er god pedagogikk, hvordan ser den ut, hvilke resultater gir den? (Nordahl 2016) Måling av resultater og kvalitet i barnehagen innebærer styring og prioritering Innsamling og analyse av data er et av de sterkeste styringsredskapene som finnes i barnehagen Hvilke data er det bruk for? Hva har vi allerede? Hva trengs av nye data?

42 Deltakere: Kommunene Alstahaug Leirfjord Lurøy Træna I samarbeid med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

43 Forbedringsarbeid i skole og barnehage Målet med et forbedringsarbeid i skolen er å endre og utvikle lærerens praksis i klasserommet slik at elevene skal oppnå et så godt læringsutbytte som mulig, både faglig og sosialt (Fullan, 2001). I barnehagen er målet å øke barns læring, utvikling og trivsel gjennom å endre og utvikle de ansattes pedagogiske praksis. Om man skal få fullt utbytte av et endringsarbeid er det nødvendig med systematiske evalueringer (Ertesvåg, 2012). Senter for praksisrettet utdanningsforskning

44 «It s all about you, it s all about your actions.» Oversatt: «Sjå i speilet, itj sjå ut vindauget!» Michael Fullan (professor University of Toronto) no

45 Barnehagen en lærende organisasjon Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller. De skal ivareta relasjoner mellom barna i grupper, mellom barn og personalet og mellom personalet og foreldre (Fra Rammeplan kapittel 2, Ansvar og roller).

46 Pedagogisk plattform verdier visjoner Gap? det praktiske arbeidet i barnehagen

47 «God opplæring for alle» Målet med prosjektet: «Gi en inkluderende praksis der alle barn og elever får utviklet og utnyttet sitt potensiale for læring. Kvaliteten på opplæringen skal styrkes gjennom å øke kompetansen hos de ansatte både i barnehage og skole i å analysere og identifisere problemområder innenfor praksis og følge opp med adekvat og forskningsbaserte tiltak.»

48 Kartlegging av en rekke sentrale områder tilknyttet barnas læringsmiljø: Sosial og språklig utvikling, foreldrenes tilfredshet og samarbeid med de ansatte, ansattes opplevelse av egen arbeidssituasjon og kunnskap om leders ledelse av barnehagen bruke resultatene som utg. p. for videre arbeid i den enkelte barnehage. Samme type spørreundersøkelse som trinn og som en som rekke andre kommuner/ bhg har gjennomført. Lederopplæring Kollektiv kompetanseutvikling

49 Når vi arbeider sammen blir vi en del av noe som er større enn oss selv! Profesjonelle læringsfellesskap styrker barnehagens profesjonelle kapital

50 Institusjonens profesjonelle kapital (Hargreaves og Fullan, 2014) Kompetanse Ferdigheter Holdninger Human kapital Sosial kapital Samarbeidende kultur Erfaringsdeling Kommunikasjon Tillit Styrkes av de ulike ansattes humankapital Kollegial kunnskap God dømmekraft Kloke og effektive beslutninger Beslutnings kapital «Den mest effektive måte å styrke beslutningskapitalen sin på, å gjøre det i fellesskap med andre» (Hargreaves og Fullan, 2014)

51 Kvalitativt gode barnehager - fem avgjørende områder: En engasjert, støttende og sterkt interaksjon mellom voksne og barn. Kunnskap om og gjennomføring av barnehagens pedagogiske planer. Kunnskap om hvordan barn lærer. Voksnes ferdigheter til å støtte barns språklige og sosiale utvikling. Hjelp til foreldre til å stimulere barns læring og utvikling hjemme (Melhuish, 2013).

52 En inkluderende praksis i barnehagen har nær sammenheng med god barnehagekvalitet Inkludering kan forstås slik: Fysisk inkludering: Barnet blir tatt inn/ innlemmet i fellesskapet Sosiale inkludering: Barnet er en aktiv deltaker i fellesskapet Psykiske inkludering: Barnet selv opplever å være en del av fellesskapet (Qvortrup 2012). Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

53 KARTLEGGINGSUNDERSØKELSEN

54 Formålet med kartleggingsundersøkelsen 1.Gi barnehagen informasjon om barnas opplevelse av barnehagetilbudet, deres trivsel og sosiale og språklige utvikling. 2.Gi barnehagen informasjon om foreldrenes opplevelse av bhg-tilbudet og samarbeidet med de ansatte. 3.Gi informasjon om hvordan de ansatte opplever egen arbeidsplass.

55 Kartleggingstidspunkter Hensikten med den første undersøkelsen (T1) Å gi den enkelte barnehage en tilbakemelding på en rekke sentrale områder tilknyttet læringsmiljøet i sin helhet, barnas utvikling samt de ansatte opplevelse av egen arbeidsplass og foreldrenes opplevelse av samarbeidet. Å definere områder barnehagen skårer bra på for å opprettholde disse. Å definer områder barnehagen må jobbe for å videreutvikle. Hensikten med de to neste undersøkelsene (T2, T3) Å gi barnehagene mulighet til å undersøke i hvilken grad det har skjedd en forbedring innenfor de ulike områdene i løpet av prosjektperioden. Å definere nye områder å jobbe med. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

56 Informantgrupper Barnehage Barn: 4-5 åringer Pedagogisk leder Spørsmål om barnet Foreldre Ansatte Styrere Ett digitalt spørreskjema pr informantgruppe

57 Barn som informanter Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

58 Samtykkeskjema Jeg/vi samtykker til at: 1. vårt barn deltar i spørreundersøkelsen gjennom å besvare spørsmål om egen barnehagehverdag. 2. pedagogisk leder i barnehagen svarer på spørsmål om barnet på et eget skjema. 3. i å besvare spørsmål på Foreldreskjemaet om hvordan vi opplever samarbeidet med barnehagen 4. til at opplysningene behandles frem til prosjektet er avsluttet, juni 2024.

59 Gjennomføringstidspunkt Portalen for administrasjon og gjennomføring av Kartleggingsundersøkelsen vil være åpen fra og med (NB ny dato) til og med

60 Pedagogisk leder