Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Transkript

1 Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

2 Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv Studie 5 Refleksjon og læringsprosesser i forhold til mangfold og inkludering. Hvilke forhold er av betydning for arbeidet med inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen? Studie 1 Kunnskapsoversikt over forskning på feltet Studie 3 og 4 Etnografiske studier i fire barnehager og Intervjuer med utvalg Studie 2 Spørreskjemaundersøkelse Styrere og annet personell i alle barnehager i Sarpsborg og Fredrikstad kommuner

3 Hva preger inkluderende barnehager stemmer fra grasrota «Se og høre hva barna er opptatt av og ta det i bruk, la de få tid til å fortelle, ønske sanger osv. i samlinger» (pedagogisk leder) «Der det er plass/rom for alle barn. Der det er toleranse, interesse og tålmodighet for alle» (pedagogisk leder) «Positiv til forskjeller og ulikheter utnytte ressurser ut ifra det de forskjellige har evner/ressurser til og kan godt» (pedagogisk leder) «Alle barn skal kunne føle seg som en del av fellesskapet, alle skal få utfordringer og oppgaver tilpasset sitt nivå og sine forutsetninger.tenke helhet i tilrettelegging» (støttepedagog) «Et fysisk tilrettelagt miljø for alle mennesker i alle aldre, uavhengig av funksjonsevne. Et åpnet miljø med «rom for alle». Glede og trygghet» (styrer) «Et sted alle blir sett for den man er» (pedagogisk leder)

4 Inkludering Gode relasjoner Anerkjennelse Vennskap Respekt Trivsel og omsorg Fjerning av barrierer Tilhørighet Deltakelse og medvirkning i lek og læring Blikk for den enkelte Fellesskap og individualisering

5 Se på spenninger mellom inkluderende og ekskluderende krefter Grenser for inkludering? «Barn med utfordrende atferd, urolige og lite sosial kompetanse. De kan påvirke en hel avdeling negativt, og det kan være utfordrende å finne passende praktiske tiltak i fellesskapet» (støttepedagog) «De utagerende og de funksjonshemmede. Disse trenger en oppfølging. Uten ekstra ressurser er dette vanskelig å få til. Går ofte på bekostning av de andre» (pedagogisk leder) «De barna som mangler sosial kompetanse, og som krever mye entil-en med en voksen, og vi ikke får midler til å gjennomføre det» (pedagogisk leder) «Mange barn, for få voksne» (styrer) «Det at vi har nok personalmessige ressurser» (styrer)

6 Inkludering et komplekst fenomen Tilgang til samfunnsgoder og tilbud av høy kvalitet Likestilling, likeverd og sosial rettferdighet Demokratiske verdier, medvirkning og deltakelse Balanse mellom fellesskap og mangfold

7 inkludering som (politisk) prinsipp inkludering som verdi og grunnlag for deltakelse i et demokratisk samfunn (likestilling, likeverd, anerkjennelse) inkludering som rettighet (tilgang til samfunnsgoder som utdanning, helse, arbeid) inkludering som norm som skaper grenser for det «normale» og avvikende inkludering som nærhet som grunnlag for å leve «vanlige» liv inkludering som egenskap ved et miljø, undervisning eller en person (tolerant, åpen)

8 inkludering som praksis for å motvirke marginalisering og ekskludering i politiske og sosiale prosesser inkludering som praksis som angår vilje til endring og ønske om å utvikle inkluderende miljø (basert på deltakelse, respekt, anerkjennelse) inkludering som fellesskap i menneskelig samhandling inkludering som grad og kvalitet av deltakelse inkludering som tilhørighet inkludering som opplevelse av tilhørighet (nasjon, institusjon, miljø, familie, gruppe) inkludering som ønske om å delta og tilhøre inkludering som opplevelse av å delta og tilhøre

9 Etisk Politisk Relasjonelt Inkludering/ Ekskludering Institusjonelt

10 Barnehagefaglige praksiser i politikken Politisk styring skjer gjennom maktkamp, forhandlinger og kompromisser. Kampen gjelder hvem som skal ha makt over definisjonene (hva er viktig), hvordan virkeligheten og problemer skal beskrives og forstås, hva som betraktes som ønskelig og med hvilke midler politikken skal realiseres. g/

11 Den politiske retorikken: Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves meningsfullt for det enkelte barn og gruppen. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Barnehagen må gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne.

12 St.meld.nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen: Tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagen: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, Styrke barnehagen som læringsarena At alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Midler: Rammen for «inkluderende» barnehager i politiske dokumenter Endringer av rammeplanen Språkkartlegging av alle treåringer Hovedmålet for spesialpedagogisk hjelp er forberedelse til skolegang

13 St.meld.nr. 18 ( ) Læring og fellesskap: «I den enkelte barnehage og skole betyr inkludering at man aktivt tar hensyn til barn og unges ulike forutsetninger og evner, både i organisering og pedagogikk» (s. 8) Midler: Fange opp følge opp (kartlegging) Tidlig innsats Fellesskap = Læringsfellesskap Harmonisering av barnehage og skole

14 Blikk på det institusjonelle Barnehagen som samfunnsinstitusjon Ressurser og ressursfordeling Forvaltningen med ansvar for å gjennomføre politiske beslutninger og ivareta barns rettigheter Prosedyrer for å få ekstraordinære ressurser Kategorisering og diagnostisering for å bestemme særskilte behov eller særskilte rettigheter De sakkyndiges ansvar og rolle Barnehagens ansvar og rolle

15 ..og det relasjonelle i møte mellom barna og personalet i barnehagen Den daglige samhandlingen Erfaringskunnskapen Kommunikasjon og blikk Hva kommer i forgrunnen når problemer oppstår Gjensidighet og objektivering Det observerende blikket på hva?

16 Den etiske dimensjonen i møte med barn Personalet må avgjøre hvordan prinsipper og regler skal forstås og etterleves i forhold til inkludering Å bli profesjonell innebærer å se seg selv som en som kan velge, utvikle og utøve faglig skjønn Pedagogisk nærvær: å utvikle kjærlighet til livet, kunnskapen og barnet Handler om innlevelse og engasjement, men et engasjement spesielt næret av omtanken for de barna som er utsatt for risiko for ekskludering og maktesløshet. Inkluderende fellesskap innebærer et tålmodig arbeid for å overkomme egne barrierer og forestillinger om andre, og gjøre de vanskeligst «elskbare» til noen som fortjener din fulle oppmerksomhet og støtte.

17 Barnehagens særart? Det er stor enighet om at barnehagen gir gode vilkår for inkludering. Vi spør imidlertid: Hvorfor? Hva er det særegne ved barnehagen som gir grunnlag for en slik konklusjon? Noen hevder at noe av barnehagens egenart og styrke som inkluderingsarena er dens helhetssyn og vekt på omsorg, lek og læring - og fravær av standarder og rangeringskrav når det gjelder barnas utvikling og ferdigheter Fellesskapsarenaer hvor barn kan lære å leke og lære sammen Fellesskap er ikke noe som er, men noe som utvikles sammen

18 Dilemmaer? Barnehagens funksjon innenfor «kunnskapssamfunnet» Institusjonalisering av barn og regulering av barndommen (grunnlag for skepsis kan være velbegrunnet?) Fra barn- og familieområde til utdanningsområde Større vekt på læring, tidlig intervenering og forberedelse til skolegang (spesialpedagogisk hjelp) Økende grad av standardisering: mer skal vurderes ut fra normer om funksjonering, standarder for ferdigheter Økt bruk av skjema og rapportering Barnehagens egenart under press?

19 Vi trenger innsikt i og refleksjon over det komplekset inkludering er sett ut fra ulike perspektiver; politiske, institusjonelle, relasjonelle og etiske.