Barnehagen i samfunnet. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Transkript

1 Barnehagen i samfunnet Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

2 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene er lav En av de viktigste grunnene er at variasjonen mellom danske elever er svært stor. Det er en for stor andel av elever som gjør det for dårlig i skolen. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning har nå en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere. Thomas Nordahl

3 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene er lav En av de viktigste grunnene er at variasjonen mellom danske elever er svært stor. Det er en for stor andel av elever som gjør det for dårlig i skolen. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene. Utviklingen er bekymringsfull fordi utdanning har nå en langt større betydning for voksenlivet enn noen gang tidligere. Thomas Nordahl

4 Andel på trygde- og stønadsordninger (årskull ferdig med grunnskole i 1999, 24 år i 2007) Fullført ungdomsutdannelse Ikke fullført ungdomsutdannelse Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

5 Starter utfordringene i barnehagen? Presentasjon av kartleggingsresultater fra undersøkelse i Danmark blant barn, foreldre og kontaktpedagogers vurdering av barn. Barna har her gjennom en nettbasert kartleggingsundersøkelse gitt uttrykk for sine erfaringer og opplevelser i barnehagen. Undersøkelsen er gjennomført i desember Presentasjonen her er i hovedsak relatert til frekvensfordelinger på enkeltspørsmål og variansanalyser knyttet til forskjeller og likheter mellom gutter og jenter. Thomas Nordahl

6 Antall og svarprosent Informant Antall Prosent Barn Kontaktpedagog Foreldre

7 Hvordan opplever barn at de har det i barnehagen? Barna sine svar på den nettbaserte undersøkelsen

8 Har du en god ven i børnehaven? Nej % Nogle gange % Ja %

9 Lytter de voksne i børnehaven til deg, når du har noget at fortælle? Nej % Nogle gange % Ja %

10 Læser de voksne for jer i børnehaven? Nej % Nogle gange % Ja %

11 Tegner eller maler du i børnehaven? Nej % Nogle gange % Ja %

12 Snakker i om tall i børnehaven? Nej % Nogle gange % Ja %

13 Er der nogen i børnehaven som driller? Nej % Nogle gange % Ja %

14 Er der nogen, som driller deg i børnehaven, så du bliver ked af det? Nej % Nogle gange % Ja %

15 Er der nogen dage, hvor du ikke har det godt i børnehaven? Nej % Nogle gange % Ja %

16 Konklusjoner Svarene til barna både tilknyttet gjennomsnitt og variasjon tilsier at barna har både forstått spørsmålene og er i stand til å svare på denne type undersøkelser Vi kan si at både gyldighet og pålitelighet er relativt tilfredsstillende. Resultatene viser at Barna er godt fornøyd med de voksne i barnehagene Barna uttykker at det er mest praktiske og estetiske aktiviteter og mye egenaktivitet Relativt mange barn opplever seg drillet og uttrykker at de i perioder ikke har det bra i barnehagene.

17 Forskjeller mellom gutter og jenter i barna sine egen svar

18 Bliver du trøstet af en voksen Bruger du computer i børnehaven? Dreng Pige Kan du lide at gå i børnehaven? Kan du lide de voksne i børnehaven?

19 Er der nogen dage, hvor du ikke har det godt Får du mæget skjeldud af de voksne? 494 Dreng Pige 513

20 Personalets vurderinger av det enkelte barn Thomas Nordahl

21 Spørsmål Pige Dreng Tager hensyn til andre i leg Kan indgå kompromis er i konfliktsituationer og viser smidighed for at få løst dem Viser humoristisk sans, tager initiativ til spøg og sjov Har raserianfald Er rastløs eller hele tiden i bevægelse, skifter stadig aktiviteter Forstyrrer de aktiviteter, der foregår Går for sig selv

22 Spørsmål Pige Dreng Tager initiativ til social kontakt på en passende måde. Giver udtryk for egne rettigheder, meninger, ønsker og eventuelle utilfredshed på en passende måde Kan komme med i andres leg på en god måde Viser, at han/hun genkender andres følelser og handler derefter. Tager hensyn til andre i handling f.eks. ved at sende mælken videre til den næste, når han/hun selv har fået Lytter til andre og er indfølende Roser, støtter, opmuntrer og er positiv og rar over for andre

23 Spørsmål Pige Dreng Bruger sproget relevant i forhold til situationen Kan formulere sine ønsker verbalt Kan fortælle en historie med en vis sammenhæng Kan lege med sproget Kan rime på egen hånd

24 Kjønnsforskjeller i personalets vurderinger Det er på flere områder klare forskjeller mellom svarene til kontaktpedagogene og svarene til barna. Kontaktpedagogene er mer positiv enn barna selv Gutter kommer dårligere ut enn jenter på nesten alle vurderinger og områder som sosiale kompetanse, språklig ferdigheter og deltagelse i lek. Er det noe galt med gutter eller handler dette om en feminin kultur i barnehagene?

25

26 Foreldrenes vurdering av samarbeidet med barnehagene

27 Spørsmål Aldrig/sjæl dent Af og til Ofte Meget ofte Mor samarbejder med børnehaven gennem dialog med personalet og deltagelse i møder og andre arrangementer. 1,5 14,5 38,9 45,1 Far samarbejder med børnehaven gennem dialog med personalet og deltagelse i møder og andre arrangementer. 11,2 34,9 36,2 17,7 Personalet informerer os om, hvordan barnet udvikler sig. 8,3 39,1 33,2 19,5

28 Spørsmål Aldrig/sjæl dent Af og til Ofte Meget ofte Der er udflugter, hvor børnene stifter bekendtskab med forhold af kulturel betydning. 12,2 53,1 26,5 8,1 Vores barn er glad for at være institutionen. 0,2 3,9 26,8 69,2 Personalet har fælles holdninger til, hvad der er vigtigt i deres arbejde. 2,3 18,8 46,3 32,7 Vi er som forældre tilfredse med institutionens arbejde. 0,6 10,1 36,3 53,0

29 Hovedkonklusjoner foreldre Som i skolen er det først og fremst mødre som samarbeider med barnehagen. Barnehagen burde i større grad informert foreldrene om barna sin utvikling og om hvordan utviklingen til barnet er i forhold til pedagogiske læreplaner. Foreldrene opplever at de ansatte er interessert i å få informasjon om barna. Foreldrene er tilfreds med hvordan barna har det, og de er fornøyd med institusjonens arbeid. Foreldrene er mer fornøyd enn det barna gir uttrykk for Foreldrene opplever at barna sine valgmuligheter i barnehagen er store

30 Ulike praksisformer i barnehagen (Hansen 2011) En reformpedagogisk Vektlegging av barnets frie utfoldelse Tilbudet har preg av å passe på barn Over 90 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på gruppen En defensiv pedagogikk der personalet venter på at det skje noe En organisert Organisert, strukturert og pedagogisk målrettet innhold Tilbudet utfordrer barna kontinuerlig Mindre enn 20 % av dialogen er lukkede spørsmål Oppmerksomheten er på det enkelte barn En offensiv pedagogikk der de ansatte er i forkant og styrer aktivitetene Thomas Nordahl

31 Ulike praksisformer i barnehagen (Hansen 2011) En reformpedagogisk Lederen er utydelig og først og fremst de ansattes gode venn og likestilte. En organisert Lederen er tydelig, konfronterende, visjonær og utholdende. Thomas Nordahl