Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Transkript

1 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

2 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt: Kjennetegn ved foreldrenes sosiale nettverk: sosialt isolert familie, lite eller gjerne og belastet nettverk, ofte konflikter med opprinnelsesfamilien. Kjennetegn ved fam. situasjonen: alvorlig grad av stress over lengre tidperioder. Kjennetegn ved foreldrene: -voldsutøvelse, - høyt konfliktniva i familien og svakt utviklede ferdigheter i konfliktha ndtering, -svak emosjonsregulering, -lav selvaksept, og spesielt lav selvoppfatning knyttet til omsorg for barn

3 Lite empati med barnet Opplever sitt liv sterkt styrt av ytre forhold Psykiske lidelser der depresjon, psykose og personlighetsforstyrrelser er de som ofte har størst negativ konsekvens for omsorgsutøvlesen Rusmiddelmisbruk Ung og umoden Urealistiske forventninger til hva man kan forvente av barn på ulike utviklingnivå eller alderstrinn Utrygg tilknytningsstil

4 Psykiske lidelser og foreldrefungering Foreldres personlighet preger i høy grad hvordan de gir barnet omsorg. Viktige personlighetstrekk med konsekvenser for omsorgen er som følger: Ansvarlighet Grad og kvalitet pa deres mentalisering Sensitivitet Kontaktbehov og evne Tillit til andre Krenkbarhet Frustrasjonsterskel

5 Psykiske lidelser og foreldrefungering - fortsettelse Reaksjonsstyrke Impulskontroll Stabilitet i emosjonene Avhengighet Identitet Selvbilde Selvfokus

6 Observasjoner av foreldre med moderate og alvorlige former for psykiske lidelser viser at de i samspill med barna oftere er negativistiske, lite responderende og lite hensiktmessige i dekking av barnes behov enn foreldre uten psykisk lidelse. Man kan si at omsorgsutøvelsen har en medierende funksjon mellom den psykiske lidelsen hos den voksne og hvordan barnet utvikler seg. Jo mer innsikt i og a penhet omkring de psykiske lidelsene foreldrene har- desto bedre blir ofte barnet rustet til a ha ndtere sin egen situasjon.

7 Samtalekarakteristika hos foreldre med psykiske lidelser som indikerer mulige alvorlige konsekvenser for barnas utvikling Foreldrene greier ikke a holde fokus pa barnet i samtalen Foreldrenes beskrivelse av samspillet mellom dem selv og barnet indikerer parentifisering Foreldrene snakker om barnet med lite varme og respekt og tillegger det negative egenskaper eller skylden for negative hendelser Foreldrene klarer ikke a gi detaljerte troverdige og konsistente fortellinger om barnet. Foreldrene snakker om barnet uten tidvis a forsøke og ta utgangspunkt i hvordan barnet trolig opplever sin situasjon og omverden. Foreldrene framstiller seg ikke som ansvarlige for barnets utvikling og eksternaliserer ansvaret.

8 Psykiske lidelser som kan være ekstra sterkt knyttet til en fare for a streve med omsorgsutøvelsen Personlighetsforstyrrelser ( spesielt dyssosial/ antisosial personlighetsforstyrrelse og borderline dokumentert spesielt skadelig for barn) Depresjon Psykoser

9 Personlighetsforstyrrelse og konsekvenser for barna Personer med alvorlige former for personlighetsforstyrrelser viser lav bevisshetsgrad om sine egne og andres emosjoner og har generelt en da rlig emosjonsregulering. Konsekvenser for barna: økt risiko for at barna ogsa utvikler da rlig emosjonsregulering, noe som igjen gir økt fare for utvikling av en rekke psykiske lidelser og negativt foreldre- barn samspill. Benytter ofte primitive forsvarsmekanismer som projisering, splitting, devaluering, utagering og benekting. Disse er lite forenelige med god barneomsorg. Primitive forsvarsmekanismer ofte synonymt med mangelfull selvinnsikt og mange foreldre ønsker derfor ikke hjelp.

10 Depresjon Jo flere indikasjoner en person har pa depresjon, desto mer alvorlig er graden av depresjonen og desto mer negative er de sosiale konsekvensene av den. Trekker seg emosjonelt fra barna Økt forekomst av omsorgssvikt Samspillkvantiteten Samspillkvaliteten

11 Økt risiko for omsorgssvikt Depresjon kjennetegnes blant annet ved initiativløshet, lite fokus rettet utad mot omverdenen og at man lett blir irritabel. Isolerer seg og sover mye Fiendtlig innstilt til sine barn Mishandling Samspillkvantitet: Mindre mengde av samspill og samtaler med barna Samspillkvalitet: tre tydelige mønster 1. fysisk tilbaketrekkende og emosjonelt utilgjengelige. 2. foreldre preget av fiendlighet, er overgripende/ overinnvolverende i samspillet med barna 3. foreldre som i hovedsak har en positiv relasjon til barnet, men der mengden av samspill er mindre og itensiteten, variasjonen og gjensidigheten er svakere.

12 Psykoser Lite forskning pa psykose hos foreldre og hvordan det pa virker deres omsorgsutøvelse. Personer som preges av hyppige og eller langvarige psykotiske perioder fratas ofte den daglige omsorgen for barn ut fra et faglig skjønn om at psykoser som regel ikke er forenelig med forsvarlig barneomsorg.

13 Rusmisbrukende foreldre Økt risiko for a utsette sine barn for omsorgssvikt. Mange rusmisbrukende foreldre har selv vokst opp med traumer og kaotiske forhold. Dobbel sa stor risiko for at rusmisbrukende foreldre utsetter sine barn for mishandling og seksuelt misbruk.

14 Karakteristika ved rusmisbrukende omsorgspersoner Alkoholmisbrukende foreldre oppleves ofte av sine barn som upa litelige, uforutsigbare og inkonsistente i grensesettingen. Mange av de samme trekkene som psykisk psyke foreldre. - mindre kvantum av og lavere engasjement i samspill, svake i veiledning av barna, svakere til a oppfange a gjøre realistiske tolkninger av og respondere på barnas signaler. - negativisme overfor barnet -utpreget autoritære eller ettergivende

15 FOREBYGGENDE TILTAK OG TIDLIG INTERVENERING BASERES PÅ KUNNSKAP OM RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Integrert kunnskap og forståelse av risiko- og beskyttelsesfaktorer i og rundt et barn kan bidra til å predikere et barns utvikling.

16 RISIKOFAKTOR: forhold som øker faren for at personer utvikler vansker BESKYTELSESFAKTOR: demper risikoen for utvikling av vansker når personen er rammet av risiko

17 Risiko- og beskyttelsesfaktorene omhandler: Forhold ved barnet selv Forhold ved omsorgspersonene ( knyttet til kjernefamilien) Forhold ved det øvrige oppvekst miljøet (mikrosystemene rundt kjernefamilien)

18 Risiko og Beskyttelsesfaktorer bruk - identifiser faktorene bruk listen - atskilte dimensjoner - dynamikk - kumulativ risiko

19 VURDERING AV risiko og beskyttelsesfaktorer Identifiser faktorene bruk sjekkliste vurder disse etter: antall: 3-4: risikoutsatt 5< høyrisiko varighet alvorlighet/intensitet mikromiljøer antall livsområder/miljøer som er omfattet Ikke 1+1=2 kumulativ risiko: når flere faktorer opptrer samtidig

20 Vurdering forts Hvilke beskyttelsesfaktorer er beskyttende for hva? (varighet og intensitet, antall) Nb samme beskyttelse kan være virksom mot flere risikofaktorer Det er i hovedsak to beskyttelsesfaktorer som slår ut som ekstra virksomme på tvers av studier og på tvers av typer av risikofaktorer og vansketyper: foreldrenes omsorgsutøvelse barnets (sosiale) kompetanse

21 Tiltak - risiko og beskyttelsesfaktorer Målet vårt er å fjerne risikofaktorer, eventuelt redusere Styrke beskyttelsesfaktorer Etablere nye beskyttelsesfaktorer Vekke/aktivere sovende/hvilende beskyttelsesfaktorer

22 For å identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer skal det kartlegges, analyseres, vurderes og konkluderes på både individ, familie/omsorgsmiljø og lokalsamfunnsnivå. Dynamikk: Risikofaktorer påvirker hverandre slik at de kan bli alvorligere over tid, og derved bidra til en forverring av situasjonen. Samspillet mellom risiko- og beskyttelsesfaktorer kan derved på lengre sikt lede til at risikofaktorene øker i alvorlighet fordi beskyttelsesfaktorene er for svakt utviklet eller ikke har beskyttende effekt på risikofaktorene. Alvorligheten i risikofaktorene kan reduseres ut fra positive effekter av beskyttelsesfaktorene.

23 Drøfting/ øvelse: 50% av barn med mødre som har vært deprimert i svangerskapet og/eller i løpet av barnets fem første leveår utvikler selv psykiske vansker. Hva kan være beskyttelsesfaktorer for at et barn ikke er i en slik risikogruppe? Hva kan være andre risikofaktorer som styrker risikoen for at barnet utvikler egne vansker?