Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest."

Elsa Larsen
7 år siden
Visninger:

1 Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region Vest Tlf: Faks: Epost: Hjemmeside:

2 Læringsmål Hva vi har opplevd, og hvordan vi fungerer Omsorgsbetingelser og resiliens Regulering Over og under vinduet!

3 Involverte hjernestrukturer Amygdala: Kontrollrommet Hippocampus: Hukommelse av viktige hendelser Prefrontal cortex: Tenke, vurdere, planlegge

4 Hjernen i normaltilstand Ytre stimuli kommer til Amygdala Sjekker i Hippocampus om det kan innebære fare Får informasjonen vurdert i prefrontal Cortex Handlingsbeskjed / avblås alarm til Amygdala

5 Hjernen ved potensielt traumatiserende hendelser Ytre truende stimuli kommer til Amygdala Finner i Hippocampus at dette innebærer fare Ikke tid til vurdering i prefrontal cortex Full alarm i Amygdala: Løp-eller-slåss beskjed ut

6 Komplekse traumer og hjernens utvikling Læringshjernen Trygg Utforskende Resonnerende Overlevelseshjerne På vakt Tolker «alt» som fare Mobilisering for å overleve 2 sentrale prinsipp «Use it or lose it» «What fires together, wires together»

7 Komplekse traumer Også kalt type 2 traumer

8 Toleransevinduet (Siegel, 1999) Vi klarer vanligvis å regulere vårt eget nivå av aktivering slik at det er innenfor det optimale høy Aktivering Optimal aktiveringssone lav Daglig liv - sosialt engasjement Tid drdansiegel.com

9 Toleransevinduet forts. Ved sterke hendelser Automatiske reaksjoner nervesystem, hormoner, muskler Slåss eller løp / høy puls Kroppen er varm Frykt, raseri, sinne Tankene raser høy Optimal aktiveringssone lav

10 Toleransevinduet forts. Hvis kamp / flukt eller annen mestring ikke er mulig; Først overaktivering Så underaktivering høy Optimal aktiveringssone lav Aktiveringen går utenfor det optimale vinduet Underaktivering (Shut-down) Kroppen er nummen, paralysert, kald, tung, som død (Kan også gi besvimelse) Følelser: Flat, hjelpesløs, deprimert, desperat Tom for tanker / tenker langsomt - Ut av kroppen/verden Ikke se meg! NB: Adaptivt der og da => OVERLEVE

11 Toleransevinduet Den traumatiserte personens aktivering Optimal aktiveringssone smalt optimalt vindu er for det mest utenfor vinduet

12 Barn De som skal beskytte er overgriper Mestringsredskaper mangler Evnen til å bygge opp egne mestringsstrategier svekkes Tilliten til andre svekkes => Utviklingstraumer Unge / voksne Komplekse traumer etablert i ulike livsfaser Grunnleggende tilknytning etablert til trygg(e) omsorgsperson(er) Utsatt for overgrep / vold over tid De som skal beskytte er ikke tilgjengelige => Tilknytningstraumer Jo tidligere type II traumer påføres, jo mer arbeid (terapi) kreves for å reparere traumene

13 Resiliens = tåleevne (stor individuell variasjon) Tidlig regulering Gode voksne rundt seg Familiær mestringshistorie Gode modeller (voksne / barn) Kyndig støtte/hjelpeapparat Fravær av rus / psykiatri

14 Konsekvenser av traumatisering Kognitive (lite nysgjerrig, husker dårlig) Emosjonelle (redd, på vakt, sint, mistenksomt) Sosiale (trekker seg tilbake, stoler ikke på, aggressiv) I skolesituasjonen: Forventer alltid trusler, provokasjoner, at noen vil dem vondt, tolker alt i verste mening «Tenkehjernen» er frapåkoblet, lærer dårlig, kan ikke bruke eksisterende kunnskap

15 Hva trenger disse barna?

16 Regulering Egen-regulering Andre-regulering

17 SKILL not WILL

18 Prinsipper for omsorg Mengdetrening i gode relasjoner Indre konsistens Regler og rutiner er sentrert rundt barnets utvikling og velferd, ikke avhengig av barnets ressurser og prestasjon Konsistent miljø Forutsetter samkjørte voksne, forståelige rutiner og tydelig kommunikasjon mellom de voksne og mellom voksne og barn

19 Behov for kontinuitet i livet og bekreftelse av identitet Bygge broer mellom fortid, nåtid og fremtid Synliggjøre ressurser og hvordan de kan brukes i en ny kontekst Oppmuntre til å se de positive minnene, selv om mye sorg og tap

20 Normaliserer og gi psykoedukasjon Snakk om vanlige reaksjoner til meget uvanlige opplevelser f.eks.: Å være i beredskap; spenthet; endret tidsperspektiv; redsel/angst; tristhet; depresjon; sinne; skyld; tankekjør; konsentrasjonsvansker; hukommelsesvansker; søvnvansker; spise problemer; Å erkjenne triggere til reaksjoner Å lære om hvordan å regulere reaksjoner Å være i nåtid er det samme som å være innenfor toleransevinduet Judith van der Weele

21 Kommunikasjon som kobler Nåtid - Ytre adferd: «Du ser så sint ut» Til fortid: «Når noen ser så sint ut har det ofte hendt noe.» Til det indre: «Kan du tenke deg hva du er sint for?» Til kroppen: «Når du kjenner deg så sint, hvordan merker du det i kroppen din., på pusten.., i muskulaturen., holdning..» Til relasjon: «Hva tror du jeg mener med..? Hva tror du skjer med meg når du.?»

Like dokumenter

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som