«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste
|
|
- Magne Isaksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo kommune 13. oktober
2 Risikofylt å være liten Omsorgssvikt og mishandling er på sitt aller mest alvorlige og omfattende i sped- og småbarnsalder. (Goldheim et al., 2003, Wu et al., 2004, Kvello, 2010) 13. oktober
3 Liten med særskilte behov Risikoen øker dersom barnet har særskilte omsorgsbehov 13. oktober
4 De mest skadelige stressbelastningene for et menneske er de som oppleves i tidlig levealder pågår over lang tid skjer i nære relasjoner (Braarud & Nordanger, 2011) NB! Fravær av omsorg er også en stressbelastning for et lite barn. 13. oktober
5 Dårlig omsorg i barndommen gir høyere forekomst av både psykiske og fysiske helseplager som voksne. Felitti, 2002; Kirkengen, 2005; Kirkengen & Brandtzæg Næss, 2015; Solís m.fl., oktober
6 God utvikling er avhengig av god omsorg Nervesystemets utvikling er avhengig av at barnet utsettes for relevant og tilstrekkelig stimulering. Det betyr at både mangel på stimulering at barnet overlates til seg selv eller for intens stimulering som ikke er tilpasset barnet høye stemmer, hard og uvøren håndtering m.m. vil føre til avvikende nevrologisk utvikling. 13. oktober
7 Du blir det du erfarer Ex.: Ved skremmende omsorg / mangel på beskyttelse, utvikles den delen av hjernen som varsler om fare på bekostning av andre deler av hjernen. «Den bruksavhengige hjernen» B.Perry 13. oktober
8 Det haster! Den tidlige omsorgen bygger grunnmuren i barnets liv bidrar til at «huset» står stødigere livet ut. God og sensitiv omsorg fører til hjerneutvikling som gjør barnet i stand til å forstå seg selv og andre, lære å fungere i samfunnet til å bli et «gangs menneske». 13. oktober
9 Derfor. nødvendig med gode undersøkelser og vurderinger og beslutninger så tidlig som mulig! 13. oktober
10 Vanskelig å oppdage skjevutvikling hos de minste De kan ikke selv med verbalspråk formidle hvordan de har det. Symptomer hos de minste barna er mer globale enn hos eldre barn. Barns medfødte evne til tilpasning tildekker hvordan de har det. 13. oktober
11 Hvordan høre de minste barnas stemme? Barn har rett til å bli hørt, gjelder også de yngste barna. Det fordrer at vi forstår deres språk. som uttrykkes gjennom kropp, bevegelser, ansiktsuttrykk, lyder, regulering, samspill og relasjon til omsorgsgiver Det fordrer at vi har god kunnskap om tidlig utvikling, metoder for å «få tak i barnets stemme» og mengdetrening! 13. oktober
12 Informasjonsinnhenting - ofte forvirrende.. Bv.tj. er bekymret og henter inn informasjon: Fastlegen Helsesøster Barnehagen Veileder / miljøarbeideren Mors behandler Vekting av informasjon! Hvem sier hva! 13. oktober
13 Historiens betydning En undersøkelse skal ende opp med å predikere, si hva som vil skje framover, ikke bare en her-og-nå vurdering Det som predikerer framtida best, er historien 13. oktober
14 Når øyner vi håp for at foreldre kan hjelpes til å ta vare på barnet? Vi får godhet for foreldrene, ser at de så gjerne vil. Barnet er foreldrenes håp om et bedre liv! Bv.tj har enda ikke fått prøvd ut hjelpetiltak.. Barnet utvikler seg. Det går litt bedre nå. Foreldrene er samarbeidsvillige. Foreldrene synes de får god hjelp, er fornøyde. 13. oktober
15 Samarbeidsvilje må ikke forveksles med veiledbarhet 13. oktober
16 Foreldres endringskapasitet - hva innebærer det? Se sin egen betydning for barnet Kunne ta inn ny informasjon om seg selv og barnet integrere dette og omsette det i praksis, tilpasset nye situasjoner og barnets utvikling Samarbeid med hjelpere 13. oktober
17 Hvilke tiltak passer for hvem? Hva trenger barnet og foreldrene? Holder det med generell veiledning? Miljøarbeider i hjemmet? Miljøarbeiderens kvalifikasjoner Miljøarbeiderens oppgaver COS, COS-P, Marte meo, De utrolige årene oktober
18 Hjelp på flere nivåer Selv om individuell behandling er nyttig og kan være nødvendig na r nybakte foreldrene har psykiske vansker, er det ingen selvfølge at denne hjelpen na r fram til barnet i form av bedret kontakt og samspill (Tronick, 2007). Foreldre vil ofte repetere egne omsorgserfaringer. Det kan skje selv om den psykiske fungering er blitt bedre som en følge av behandling. Samspillet som har utviklet seg har lett for a bli selvforsterkende. Barnet har manglende forventninger til omsorgspersonen og vil bidra til a opprettholde mindre heldige samspillmønstre som er utviklet. 13. oktober
19 I familier med små barn og høy risiko, som oftest behov for direkte arbeid med foreldre og barn, samt bruk av video. 13. oktober
20 Hjelpen må nå barnet Metoder som fremmer kapasitet til refleksjon og mentalisering framfor metoder som fokuserer på å lære foreldre hva de skal gjøre. Forutsetter likevel at foreldre har et visst nivå av refleksjon og ikke altfor omfattende problemer som rusavhengighet, psykiske lidelser eller kognitiv svikt. 13. oktober
21 A nyttiggjøre seg hjelp krever at eventuell omsorgssvikt i egen oppvekst erkjennes og er noe man er villig til a forholde seg til. Å nyttiggjøre seg hjelp forutsetter ogsa at foreldre har innsikt i at det er noe de trenger a mestre bedre i forhold til eget barn 13. oktober
22 Endring må ikke forveksles med tilegnelse av språk 13. oktober
23 Hvordan sikre at behandling kommer barnet til gode? Tiltak må evalueres ved å undersøke barnets utvikling, samspill og relasjon til mor / far. 13. oktober
24 Foreldres egen omsorgshistorie Kapasitet til å reflektere over egen omsorgshistorie Risiko: Ikke huske Benekte at noe har vært vanskelig Idyllisere Stort fokus på tidligere urett 13. oktober
25 Intuitiv foreldrefungering Erfaringer med hvordan vi selv ble møtt som barn, vekkes til live i møte med eget barn (Stern, 2000) Dette skjer intuitivt implisitt relasjonell kunnskap vekkes til live. 13. oktober
26 Intuitiv foreldreatferd (Papousek & Papousek, 1987) Intuitiv atferd skjer ikke så raskt som en refleksiv handling, men raskere enn handlinger som krever en rasjonell vurdering før de utføres. Utløses av signaler fra barnet Foreldre toner seg inn på spedbarnets behov og justerer seg Skjer kontinuerlig fra øyeblikk til øyeblikk 13. oktober
27 Intuitiv foreldreatferd kan forstyrres eller vekkes, men vanskelig læres 13. oktober
28 Barnevernet et særdeles krevende arbeidsområde Holde både sympati og omtanke for foreldre og barnets beste i vårt sinn samtidig Hva når barnets beste og foreldres ønsker ikke er sammenfallende? 13. oktober
29 Hva påvirker våre beslutninger? Vårt behov for å hjelpe Identifisere seg med foreldre eller barnet Redsel, ubehag Arbeidsmengde Redd for ikke å nå fram i f.n. Vår egen sårbarhet. 13. oktober
30 Selv om en får gode prosedyrer og god kompetanse. nødvendig med støtte, veiledning, kollegadrøfting, overkommelig arbeidsmengde, debriefing 13. oktober
31 De minste barnas stemme Utredning og tiltak for risikoutsatte sped- og småbarn oktober
DE MINSTE BARNAS STEMME
DE MINSTE BARNAS STEMME VOLD OG OMSORGSSVIKT I SVANGERSKAP OG TIDLIG LEVEALDER Mette Sund Sjøvold Psykologspesialist Forskningsdagene 2018, 1 FOREKOMST AV VOLD. Menn og kvinner rammes like ofte av partnervold
DetaljerDe minste barnas stemme DAG III utredning og tiltak for sped- og småbarn i risiko
De minste barnas stemme DAG III utredning og tiltak for sped- og småbarn i risiko Mette Sund Sjøvold Kristin G. Furuholmen psykologspesialister Storefjellkurset 2017 Plan for dag 3 O Foreldres omsorgskapasitet
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerÅ få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?
Å få lys i lampen «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i.» Jeg skal være sammen med deg COS modell for oppstart i barnehage Psykologspesialistene Ida Brandtzæg & Stig Torsteinson
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerRelasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/
Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet
DetaljerPSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN
Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon
DetaljerSe eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012
Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og
DetaljerTidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten
Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter
DetaljerHvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerTilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017
Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017 Dagens tema Tilknytningsorientert og traumesensitiv miljøterapi som behandling Traumesensitiv
DetaljerI trygge hender. Elin Lunde Pettersen. Helsesykepleier i Levanger kommune
I trygge hender Elin Lunde Pettersen Helsesykepleier i Levanger kommune Ta opp temaet Gjøre observasjoner 2 3 La oss gjøre noe veldig stort for de veldig små! 4 Hva trenger vi å vite om vold og overgrep?
DetaljerPsykologisk Førstehjelp. Karen Haagensen Haga, Psykologisk førstehjelps koordinator i Bærum kommune, (6-12 år)
Karen Haagensen Haga, Psykologisk førstehjelps koordinator i Bærum kommune, (6-12 år) 0 Hva er Psykologisk førstehjelp? Selvhjelpsmateriell for barn og ungdom utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes
DetaljerTerapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem
Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerBarn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?
Mestringsenheten, 12.12.12 Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Birthe Holm Rådgiver i fagstab, Barn og unge Om hva se etter og handle etter : Risiko- og beskyttelsesfaktorer
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerSe barnet innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson
Se barnet innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens mest høythengende andreplasser!
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerForeldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte
Foreldrefokusert arbeid med barn Utviklingsstøtte Reidun Hafstad og Haldor Øvreeide Visby 18.08.2011 Institutt for familie og relasjonsutviklng ifru@ifru.no Barns psykologiske eksistens oppstår i dialog
DetaljerTrygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen
Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerMentalisering og tilknytning
Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom
DetaljerBarnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen
Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv
DetaljerNORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23
NORSK PÅ LATIN! Publisert 2015-05-14 18:23 Bilde: Lytt og lær - og ti still! (P)SYK BEGREPS BRUK Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert TORSDAG 14.05.2015 kl. 18.10 Etter Raundalenutvalgets rapport
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerTiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere
1 Samspill- Reguleringsvansker Jordmor Kartlegging av vansker hos foreldre Marte meo; rådgivning og terapi Familieavdeling i hver bydel DUÅ; Babyprogrammet. Pilot Lerkendal fra høsten 2014 Circle of Security
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerTerapeutisk samvær på tvers av kontekst/arena. Andrea Fresk og Lene Amble
Terapeutisk samvær på tvers av kontekst/arena Andrea Fresk og Lene Amble Dagens tema Terapeutisk samvær på tvers av kontekst/arena: Hvordan bygge relasjon og fellesskapsfølelse? i skolen, i fritidsaktiviteter
DetaljerForebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen
Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerSatsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket ( )
Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket (2007-2014) v/regional koordinator/psykologspesialist Astrid Nygård Side
DetaljerNår uro er tegn på trygghet
Når uro er tegn på trygghet Når en ungdom viser følelser som skaper uro hos den voksne, kan det være et tegn på at ungdommen begynner å bli trygg. Da må voksne BLI, understreker fagleder Heine Steinkopf.
DetaljerEn integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser
En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser NFBO konferanse, Nuuk, august 2014 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»
DetaljerBarn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012
Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:
DetaljerSped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner
Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerTilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.
Tilknytning som forståelse for barns behov Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre enn 20 ord Alltid: fremstå
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerAlt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes
Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre
DetaljerRusmisbruk isolert og i kontekst
Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerManual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.
Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008
DetaljerKunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli
Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole Oslo, 16/3-2018 May Britt Drugli Hva er en relasjon? (Hinde, 1979) Relasjoner - et gjensidig forhold mellom to parter som varer over en
DetaljerHvordan kan barn og unge medvirke i egen barnevernssak? Svein Arild Vis Førsteamanuensis RKBU Nord
Hvordan kan barn og unge medvirke i egen barnevernssak? Svein Arild Vis Førsteamanuensis RKBU Nord svein.arild.vis@uit.no Barns perspektiv på hva deltakelse er Intervjustudie med barn identifiserte ni
DetaljerEn god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT
Foto: Colourbox En god relasjon - et grunnlaget for alt annet Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT For barnehabiliteringen, UNN Fyrhuset, 13. oktober
DetaljerMot til å se men hvordan forstår vi det vi ser?
Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Om utviklingstraumer, nevrobiologi og reguleringsvansker Mot til å se Evne til å handle 10 års jubileum! Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerDe minste barnas stemme DAG I utredning og tiltak for sped- og småbarn i risiko
De minste barnas stemme DAG I utredning og tiltak for sped- og småbarn i risiko Mette Sund Sjøvold Kristin G. Furuholmen psykologspesialister Storefjellkurset 2017 1 Plan for dag 1 OKort om hva som påvirker
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerNedsatt kognitiv funksjon
Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler
DetaljerSAKKYNDIG ARBEID. Heidi Wittrup Djup Psykologspesialist og daglig leder, Klinikk for krisepsykologi AS. Barnevernkonferansen,
SAKKYNDIG ARBEID Heidi Wittrup Djup Psykologspesialist og daglig leder, Klinikk for krisepsykologi AS Barnevernkonferansen, 11.-12. mars 2019 Sakkyndige utredninger Årsak og hensikt Mandat Varighet Nødvendige
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerIkke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte
Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
Detaljer«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg Sortland. Fylkesmannen
«Æ E MÆ» Sture Jacobsen, kommunalsjef Helse og Omsorg Sortland Fylkesmannen 24.05.17 Sortland kommune Midt i Vesterålen 10.411 innbyggere Den blå byen Om tiltak med målsetting å forebygge seksuelle overgrep
DetaljerHva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner
Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner Schizofrenidagene 2014 Per Isdal - Alternativ til Vold Barn er familiens utsending i verden (ofte) Barn som symptombærer EVA JAN Psykolog Per Isdal -
DetaljerUtviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerFor barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse
For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerTilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier
Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/ R-BUP øst og sør Grimstad
DetaljerTilknytning i barnehagen
Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerAMK - Legevaktseminar Solstrand
AMK - Legevaktseminar Solstrand 15.09.16 Anne Kristine Bergem Psykiater, fagrådgiver og formidler S 15.09.16 www.bergem.info Du finner det du leter etter Om barn som pårørende i akuttsituasjoner S 15.09.16
DetaljerPedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager
Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager Frelsesarmeens barnehager Vennskap og mestring i barndommens klatrestativ I Frelsesarmeens barnehager vil vi utruste barna til dager i alle farger; de
DetaljerAvdeling for Barn og familier Rana kommune Trine Lise Stensland og Berit Nonskar
Avdeling for Barn og familier Rana kommune Trine Lise Stensland og Berit Nonskar Mo i Rana Rana kommune 26100 innbyggere Mellom 250-300 fødte per år ca3000 elever i grunnskole Ca 1200 i videregående skole
DetaljerOMSORG OG OMSORGSSVIKT
OMSORG OG OMSORGSSVIKT Kunnskap om omsorg som utgangspunkt for læring om omsorgssvikt 02.03.2010 Oppdal kommune. Helse og familie v/ivar Bøe Vi har kunnskap om omsorg Egen barndom Egne foreldre Vi som
DetaljerSe mitt språk! Boken for hvert av dem?
Trinn 7 - Barnets femte leveår Tema for trinnet: Tospråklig og tokulturell oppvekst Ved siste barnehageår: Info om Kartleggingsmateriellet Tidlig utvikling i norsk tegnspråk i På vei til å bli en god leser
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerBARNEVERNET. Til barnets beste
BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet
DetaljerJubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus
Jubileumskonferanse Rådgivingcentert Århus 30. og 31. august 2018 Barnet - fanget i relasjoner Hvordan forstår barn seg selv og hvordan samtale med dem når de utsettes for overgrep og når dette avdekkes?
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
Detaljer«Hva skal barn bestemme?»
«Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete
DetaljerJorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13
Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot
DetaljerRelasjonelle konsekvenser
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og
DetaljerHøykonflikt, fysisk/psykisk vold og verbale trusler i FFT
Høykonflikt, fysisk/psykisk vold og verbale trusler i FFT Behandling av ungdom og deres familier Anne Lothe Brunstad, psykologspesialist NUBU/Bærum kommune Helga Valør Wist, psykolog Bufetat region Midt
DetaljerTakk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark
Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
Detaljer«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»
«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN
DetaljerAlle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage
Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerUtviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og
DetaljerBetydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/
Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling
DetaljerGravideenheten. ved Rogaland A-senter
Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven
Detaljer