DE MINSTE BARNAS STEMME
|
|
- Christine Hanssen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 DE MINSTE BARNAS STEMME VOLD OG OMSORGSSVIKT I SVANGERSKAP OG TIDLIG LEVEALDER Mette Sund Sjøvold Psykologspesialist Forskningsdagene 2018, 1
2 FOREKOMST AV VOLD. Menn og kvinner rammes like ofte av partnervold i etableringsfasen (alder år) Den skjulte volden (NB! Forskjell i alvorlighetsgrad!) 1/2000 Pape og Stefansen, NOVA-rapport Omtrent like mange kvinner (5,0 %) som menn (6,0 %) rapporterte om mindre alvorlig fysisk vold fra partner. Flere kvinner (8,2 %) enn menn (1,9 %) hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner (sparket, tatt kvelertak på, banket opp). Personer som var utsatt for fysisk vold eller seksuelle overgrep i barndommen er i mye større grad utsatt for vold og overgrep også som voksen. Både mødre og fedre utøvde vold mot barn, fedre noe oftere. «Mindre alvorlig» vold mot barn redusert i omfang, men ikke «alvorlig vold». Thoresen & Hjemdal, NKVTS-rapport 1/2014 2
3 VOLD I SVANGERSKAPET Kristin Håland 2014: Vanskelig å få oversikt over omfang av vold i svangerskapet Internasjonal meta-analyse: Gjennomsnittlig 19 % oppgir at de har vært utsatt for vold i svangerskapet (James, Brody & Hamilton, 2013) Norsk studie: 4 % av gravide oppgir at de har vært utsatt for vold i svangerskapet (Haaland, Clausen & Schei, 2004) 3
4 VOLD MOT SPEDBARN Det skjer ca 100 medisinske utredninger i året der det er mistanke om fysisk barnemishandling. Halvparten av barna er under 1 år. Hodeskader, bruddskader og brann/skoldeskader er vanligst. Rundt 40 barn obduseres på grunn av mistenkelig dødsfall årlig Et norsk barn dør som følge av omsorgssvikt, mishandling eller drap annenhver måned universitetssykehus Kilde: Folkehelseinstituttet, Norsk helseinformatikk og Oslo Kripos ble i 2017 varslet om 36 tilfeller av grov og dødelig vold mot små barn. Kilde: Politet.no 4
5 RISIKOFYLT Å VÆRE LITEN Omsorgssvikt og mishandling er på sitt aller mest alvorlige og omfattende i sped- og småbarnsalder, fra ca. 3 mnd. til 3 5 år. 2010) (Goldheim et al., 2003, Geffner 2003, Wu et al., 2004, Kvello, Risikoen øker når barnet har særskilte omsorgsbehov 5
6 Før fødsel HVA FØRER TIL SÆRSKILTE BEHOV? risikofylt omsorgsmiljø genetisk betingete tilstander Under fødsel fødselsskade Etter fødsel risikofylt omsorgsmiljø ulykke, skade 6
7 RISIKO I MORS MAGE Den gravides psykiske og fysiske helse utgjør en viktig del av fosterets miljø. Ved stress og belastninger vil hjernen øke produksjonen av det livsviktige hormonet kortisol. Bidrar til at individets energi retter seg mot beskyttelse og overlevelse. Kortisol overføres via navlestrengen til fosteret og påvirker det ufødte barnets hjerneutvikling - fører til økt følsomhet for stress. Etter fødsel: mer irritable, urolige, stressbare, mindre oppmerksomme. Barn født av kvinner som har levd med belastninger over tid under graviditeten vil streve mer med regulering etter fødsel enn andre barn. De vil trenge ekstra nennsom og sensitiv omsorg. 7
8 RISIKO I MORS MAGE FORTS. Indirekte effekt når den gravide har det vanskelig: Dårligere egenomsorg mat, søvn etc Økt risiko for dårligere svangerskapsoppfølging Økt bruk av sigaretter, beroligende midler, alkohol eller andre rusmidler. Barnet får i seg det samme som mor. Påvirker hjerneutviklingen.. 8
9 TRANSAKSJONSMODELLEN (SAMEROFF, 1995, 2000) Barn og foreldre påvirker hverandre gjensidig og endrer hverandre over tid 9
10 POSITIVE TRANSAKSJONSPROSESSER (JFR. SAMEROFF, 2000) Mor / far Prøver å forstå Bysser, trøster, gir mat Opplevelse av mestring Viser glede og hengivenhet Barn Urolig Gråter Roer seg Viser glede tilbake, positiv utvikling Tid T1 T2 T3 T4 T5 10
11 NEGATIVE TRANSAKSJONSPROSESSER (JFR. SAMEROFF, 2000) Mor / far Stresset, engstelig usikker Manglende mestring, utålmodig, hardhendt, risting Barn Urolig, gråter mye Vanskelig å roe og trøste Urolig/ forsinket utvikling Tid T1 T2 T3 T4 T5 11
12 TRANSAKSJONSPROSESSENE STARTER I MORS MAGE Planlagt graviditet, ønsket barn? Mors psykiske tilstand Forhold til partner Sosiale forhold Egne omsorgserfaringer fra oppveksten 12
13 TRANSAKSJONSPROSESSER Bortsett fra ved alvorlig hjerneskade, eller ved enkelte syndromer, skyldes atypisk utvikling sjelden forstyrrelser hos barnet alene (Smith, 2010) 13
14 BARNEVOLDSUTVALGET NOU 2017: 12 SVIKT OG SVIK GJENNOMGANG AV SAKER HVOR BARN HAR VÆRT UTSATT FOR VOLD, SEKSUELLE OVERGREP OG OMSORGSSVIKT «Et fremtredende funn i saksgjennomgangen var at vurderinger av barns psykiske helse og utvikling ble gjort uten å undersøke hvorvidt deres vansker kunne henge sammen med stressbelastninger i omsorgsituasjonen.» Kap
15 «Utvalget så eksempler der saken var preget av en overvurdering av omsorgspersonens evne til å ha omsorg for sitt eller sine barn, slik at man ønsket å tro det beste om dem man var i en hjelperrolle overfor, fremfor å ta forskningsbasert kunnskap om risiko på alvor.» Kap
16 RISIKO ETTER FØDSEL Knyttet til foreldrefungering Psykiske problemer Sosiale problemer Rus Traumer utviklingstraumer, PTSD Kognitiv svikt Vanskelig oppvekst 16
17 UTVIKLING SKJER I RELASJON Spedbarnet kommer til verden med en medfødt forventning om å gå inn i en relasjon Spedbarnet er avhengig av den voksnes intuitive omsorgsutøvelse, den voksnes relasjonelle evne Dersom det oppleves rart eller vanskelig å være i kontakt med den voksne. 17
18 NORMAL HJERNEUTVIKLING ER AVHENGIG AV GOD NOK OMSORG Nervesystemets utvikling er avhengig av at barnet utsettes for relevant og tilstrekkelig stimulering. Det betyr at både mangel på stimulering at barnet overlates til seg selv eller for intens stimulering som ikke er tilpasset barnet høye stemmer, hard og uvøren håndtering m.m. vil føre til avvikende nevrologisk utvikling. 18
19 «DU BLIR DET DU ERFARER» Hjernen er bruksavhengig. (Perry et al., 1995; Siegel, 1999) De områder i hjernen som stimuleres, utvikles. Eks.: Ved skremmende omsorg / mangel på beskyttelse, utvikles den delen av hjernen som varsler om fare på bekostning av andre deler av hjernen. Hjernen er mest plastisk (påvirkbar) i tidlig levealder på godt og vondt. 19
20 UTVIKLINGSTRAUMER 20
21 DE MEST SKADELIGE STRESSBELASTNINGENE FOR ET MENNESKE ER DE SOM... skjer i tidlig levealder pågår over lang tid skjer i hjemmet (van der Kolk, 2005; Braarud & Nordanger, 2011) NB! Fravær av omsorg er også en stressbelastning for et lite barn. 21
22 Gjentatt eksponering for skremmende hendelser har større skadevirkning enn en alvorlig hendelse selv om den ene hendelsen i seg selv framstår mer alvorlig og dramatisk enn de gjentatte skremmende hendelsene 22
23 VANSKELIG Å OPPDAGE SKJEVUTVIKLING HOS DE MINSTE De kan ikke med verbalspråk formidle hvordan de har det. Symptomer hos de minste barna er mer globale enn hos eldre barn Barns medfødte evne til tilpasning tildekker hvordan de har det Viser atferd og følelsesuttrykk som er nyttige for overlevelse, men ikke nødvendigvis «sanne», i betydningen utrykk for barnets indre tilstand og behov Trengs god kunnskap om tidlig utvikling, metoder for å «få tak i barnets språk» og mengdetrening 23
24 TRAUMER HOS SMÅ BARN Barn utsatt for traumatiserende hendelser i før-språklig alder, ingen bevissthet om traumets opprinnelse Vanskelig å gyldiggjøre, skape mening, formidle trygghet etc. Minnene er lagret i bilder, fornemmelser og følelser Lukt, berøring, syn, lyd kan framkalle følelser/fornemmelser forbundet med traume uten at barnet eller andre forstår hvorfor Hva er barnets triggere? 24 24
25 BARN MOTIVASJONSKILDE TIL Å MOTTA HJELP OG ENDRE LIVSFØRSEL OG STRESSFAKTOR / BELASTNING 25
26 VÅR OMSORGSHISTORIE Våre erfaringer fra oppvekst i egen opprinnelsesfamilie har stor betydning for hva slags omsorg vi selv gir til våre barn, og hvordan vi er i nære forhold. Spesielt våre relasjonelle erfaringer har stor innvirkning Implisitt relasjonell kunnskap (Tronick, 2007) vår kunnskap om hvordan det er å være sammen med andre mennesker. Kunnskap som erverves før vi har utviklet språk og som forblir implisitt gjennom hele livet Erfaringer med hvordan vi selv ble møtt som barn, vekkes til live i møte med eget barn (Stern, 2000) 26
27 ALT ENDRINGSARBEID... Må ta utgangspunkt i barnets behov og foreldres kapasitet og utfordringer Tiltak og metoder må tilpasses det enkelte barn og dets omsorgsgivere Ofte tiltak på flere nivåer 27
28 VIDEOBASERTE TILTAK I familier med små barn og høy risiko, som oftest behov for direkte arbeid med relasjonen foreldre og barn bruk av video 28
29 Foreldre vil ofte repetere egne omsorgserfaringer. Det kan skje selv om den psykiske fungering er blitt bedre som en følge av behandling. Samspillet som har utviklet seg har lett for å bli selvforsterkende. Barnet har manglende forventninger til omsorgspersonen og vil bidra til å opprettholde mindre heldige samspillmønstre som er utviklet. (Transaksjonsprosesser) 29
30 Veiledbarhet må ikke forveksles med samarbeidsvilje 30
31 Endring må ikke forveksles med tilegnelse av språk 31
32 BEHANDLING MÅ KOMME BARNET TIL GODE! Selv om individuell behandling er nyttig og kan være nødvendig, er det ingen selvfølge at denne hjelpen når fram til barnet i form av bedret kontakt og samspill. (Tronick, 2007) 32
33 ENDRING. Endring er vanskelig Endring tar tid Pappa`n som hadde øvd et helt liv på ikke å kjenne på følelser, stenge av, være hard mot seg selv, aldri anerkjenne seg selv, ikke vise behov for trøst og beskyttelse, klare seg selv. Har barnet tid til å vente? 33
34 Å nyttiggjøre seg hjelp krever at eventuell omsorgssvikt i egen oppvekst erkjennes og er noe man er villig å forholde seg til Å nyttiggjøre seg hjelp forutsetter også at foreldre har innsikt i at det er noe de trenger å mestre bedre i forhold til eget barn 34
35 MOMENTER I ET KREVENDE ARBEID Oppmerksomhet rettet mot beskyttende faktorer og risikofaktorer fra tidlig graviditet, tilby hjelp og støtte, vær realistisk Noen ganger må barn og foreldre hjelpes hver for seg Respekt og forståelse for foreldres strev OG riktig tiltak for dette barnet 35
36 VÅR EGEN SÅRBARHET.. kan gi utfordringer med å høre barnets stemme Vårt behov for å hjelpe, angst for å skuffe, gjøre vondt. Lett å identifisere seg med foreldre Holde både sympati og omtanke for foreldre og barnets beste i sitt sinn samtidig 36
37 37
38 LEIRBÅL OG KOLLEGASTØTTE 38
39 DE MINSTE BARNAS STEMME Utredning og tiltak for risikoutsatte sped- og småbarn 2015 Universitetsforlaget 39
«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste
Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerHvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
DetaljerPSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN
Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon
DetaljerJorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13
Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerUtfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie
DetaljerPMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn
PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerI forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin partner?
Notat om tallgrunnlaget for filmen Rettssalen, februar 2016 Ole Bredesen Nordfjell seniorrådgiver I forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin
DetaljerDe minste barnas stemme DAG III utredning og tiltak for sped- og småbarn i risiko
De minste barnas stemme DAG III utredning og tiltak for sped- og småbarn i risiko Mette Sund Sjøvold Kristin G. Furuholmen psykologspesialister Storefjellkurset 2017 Plan for dag 3 O Foreldres omsorgskapasitet
DetaljerHvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014
Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne
DetaljerGravideenheten. ved Rogaland A-senter
Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerBarn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013
Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov
DetaljerVold i svangerskapet
Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN
Detaljer1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G
D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.
DetaljerHvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?
Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerRelasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/
Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge May Britt Drugli Stryn, 16/11-2016 Hva nærer barn og unges utvikling? (Getz & Vogt, 2013) Nære relasjoner med rom for tilknytning Følelse av tilhørighet
DetaljerBetydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/
Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling
DetaljerHva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner
Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner Schizofrenidagene 2014 Per Isdal - Alternativ til Vold Barn er familiens utsending i verden (ofte) Barn som symptombærer EVA JAN Psykolog Per Isdal -
DetaljerINFORMASJONSHEFTE. I trygge hender
I trygge hender INFORMASJONSHEFTE I trygge hender Velkommen Starten på livet påvirker hvordan hele resten av livet blir, derfor brukes utrykket en god barndom varer livet ut. Dette betyr at foreldrerollen,
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerTilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser
Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke
DetaljerTheraplay - Utvikling gjennom lek og glede
Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerTakk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark
Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),
Detaljer- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal
Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å
DetaljerTil dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre
Til dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre Samtale på helsestasjonen om psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Det kan være vanskelig å ta opp enkelte temaer med jordmor eller helsesykepleier
DetaljerBarnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen
Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv
DetaljerSTAVANGER FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN
STAVANGER 14.12.2016 FAMILIETERAPEUT ELISE SØREIDE FAMILIETERAPEUT RANDI MOSSEFINN E JORDMORDAG PROGRAM 09.00-11.30 Kunnskap om vold 11.30-12.15 LUNSJ Bryt voldsarven 12.15-15.00 Kasus RISIKO Jordmor sin
DetaljerFor barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse
For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse
DetaljerUtviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerVeileder til Startsamtale
Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen
DetaljerHovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.
Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror
DetaljerVold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold
Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av
DetaljerMot til å se men hvordan forstår vi det vi ser?
Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Om utviklingstraumer, nevrobiologi og reguleringsvansker Mot til å se Evne til å handle 10 års jubileum! Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerPsykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn
Psykisk stress i svangerskapet -konsekvenser for mor og barn Signe K. Dørheim Overlege, PhD Sandnes DPS Signe.karen.dorheim@sus.no 1 https://www.youtube.com/watch?v=ltozpa702tk Signe.karen.dorheim@sus.no
DetaljerMammasjokket, 4lknytning, graviditet og nyfødtperioden
Mammasjokket, 4lknytning, graviditet og nyfødtperioden Gro vatne brean Psykologspesialist Ins4tu6 for tokologi og familiepsykologi Seksjon sped og små Rbup øst og sør Mammasjokket Å være gravid - mammas
DetaljerTraumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Traumer og Rus Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Regulering Vanlig forståelse i dag: Traumer skader ved at de bryter ned kapasitet til å regulere affekt Traumer
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerTerje Simonsen, Finnmarksklinikken
Terje Simonsen, Finnmarksklinikken Biologisk perspektiv Hvordan sykdomsutvikling fører til biologiske og funksjonelle endringer i organer. Psykologisk perspektiv Hvorfor vi velger slik vi gjør. Sosiokulturelt
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerTraumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014
Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som
DetaljerUtviklingstraumer og reguleringsvansker
Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort
DetaljerMøte med mennesker i krise
Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerPsykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018
Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye
DetaljerBarn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012
Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerUtviklingstraumer og reguleringsvansker. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
Utviklingstraumer og reguleringsvansker Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest For å forstå hva utviklingstraumer er og kan lede til, er det nyttig å ha med seg litt grunnleggende kunnskap om hjernen og
DetaljerEn integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser
En integrert forståelse av utviklingstraumer: Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som veiviser NFBO konferanse, Nuuk, august 2014 Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»
DetaljerDe første 1001 dagers betydning for psykisk helse
De første 1001 dagers betydning for psykisk helse ved Lene Haugsdal Brukerrepresentant, barne- og ungdomsarbeider Catharina E A Wang Professor, psykologspesialist 1001 dager = svangerskap og første to
DetaljerRelasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017
Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerInnlandsmodellen- Med barnet i mente
Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,
Detaljer«Jeg er gravid» Svangerskap og rus
«Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerVold i nære relasjoner Oppstart 2018
Vold i nære relasjoner Oppstart 2018 Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som forsettlig bruk, eller trussel om bruk, av fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner eller
DetaljerKommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan
OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan D A G 1D E L EN September 2016 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er jeg Hvem er dere? Hva er Tidlig
DetaljerBARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SKOLEPROSJEKTET FJELL OG ASKØY KURSDAG 13.11.2008 Magne Raundalen DET STORE BILDET FN-RAPPORTEN INITIATIV FRA KOFI ANNAN 2006 STUDIER I ALLE MEDLEMSLAND NORGE STERKT
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerTilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017
Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017 Dagens tema Tilknytningsorientert og traumesensitiv miljøterapi som behandling Traumesensitiv
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerHvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:
Hvem utøver vold Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: inger.jepsen@stolav.no Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen
DetaljerAvmakt- og stressbevisst omsorg. Ole Greger Lillevik, førstelektor og spesialkonsulent
Avmakt- og stressbevisst omsorg, førstelektor og spesialkonsulent olelillevik@gmail.com Kan vi ha hatt et for stort fokus på traumatisering og kan vi ha mistet noe eller oversett noe på veien? Jeg vil
DetaljerKarl Evang-seminaret 2006
Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerOmsorg ved livets slutt. Stein Husebø
Omsorg ved livets slutt Stein Husebø Solveig 95 år: Det er høst Jentene har hengebrøst Guttene har ikke løst Det er høst Døden? Nei, jeg er ikke redd for å dø. Men jeg er mer opptatt av å leve Og hold
DetaljerVold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg
Vold og Rus skader på barnet Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Omsorgssvikt bredt spekter av ikke god nok omsorgsutøvelse, generelt Forsømmelse og vanskjøtsel, ikke ivaretakelse av barnets grunnleggende
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerBarn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?
Mestringsenheten, 12.12.12 Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Birthe Holm Rådgiver i fagstab, Barn og unge Om hva se etter og handle etter : Risiko- og beskyttelsesfaktorer
DetaljerMiljøarbeid i bofellesskap
Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov
DetaljerTilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier
Tilknytningsteori i arbeid med små barn og deres familier Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/ R-BUP øst og sør Grimstad
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerTidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten
Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter
DetaljerTraumebevisst praksis
Traumebevisst praksis Listerløftet Superbrukersamling 8.desember 2015 Seniorrådgiver Pål Solhaug Seniorrådgiver Tone Weire Jørgensen Profilfilm Å ville det gode Tiltak Metode Teori Kultur Verdisyn, barnesyn,
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerPsykisk helse og muskelsykdommer
Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung
Detaljerstarter lenge før fødsel
29 Foreldreskap tidlig i livet: Å bli mamma starter lenge før fødsel I et svangerskap gjennomgår kvinnen en reorganisering av psyken, som gjør henne bedre forberedt til å ta ansvar for barnet ved fødselen.
DetaljerGod barndom = god helse i vaksen alder?
God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34
DetaljerKristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen
Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerVår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund
Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt
DetaljerForeldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen
Foreldreinformasjon «Se meg, hele meg» i barnehagen I Nordre Follo kommune skal barnehagene jobbe med å forebygge vold og seksuelle overgrep Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et problem for
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerSamvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN
Samvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND 04.03.19 PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN Rett til samvær Barnevernloven 4-19: «Barn og foreldre har,
DetaljerABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen
ABUP Arendal - en traumebevisst enhet Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen Masken Hjemmeoppgave Refleksjon 1. Med bakgrunn i 4T, reflekter over mulighetene for «dialog» og «diskusjon» i
Detaljer