Miljøarbeid i bofellesskap

Transkript

1 Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst [email protected] Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov for Omsorg Trygghet Stabilitet Forutsigbarhet Veiledning Motivasjon Støtte og oppmuntring I tillegg er ungdommene i bofellesskapet Uten sine nærmeste omsorgspersoner Bakgrunn fra krig, vold, vanskelige familieforhold, og i varierende grad opplevd tap, savn og sorg Kan ha opplevd dramatisk flukt og traumatiserende opplevelser under flukten Vil bære preg av de vonde opplevelsene i større eller mindre grad 1

2 Kan gi seg utslag i Søvnvansker / mareritt Utrygghet Isolerer seg fra andre / venner Angst Dårlig selvtillit / lavt selvbilde Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer Lærevansker Stress og frustrasjon Konflikter og utagering Tilsynelatende umotivert sinne Bofellesskapet som arena for godt miljøarbeid Ungdommenes hjem Omsorg Tilhørighet Fast holdepunkt Trygghet og forutsigbarhet Blir sett og bekreftet Å fremme god helse Belastninger etter vanskelige opplevelser kan påvirke tilpasningen til det nye livet Å forstå seg selv og egne reaksjoner gir opplevelse av bedre kontroll over eget liv, gir høyere grad av mestring, kan virke regulerende og gi bedre kontroll over stress Hvordan kan man legge til rette for dette 2

3 Miljøarbeidets mulighet og betydning God omsorg: - Trygghet, Gode relasjoner, Bekreftelse, Ros, Støtte og Veiledning Struktur og rammer: - Orden, Regler, Fast holdepunkt i hverdagen, Forutsigbarhet, Markering av viktige dager/høytider, Hverdagsliv med skole / jobb Kan virke stabiliserende og bidra til regulering av følelser Helsefremmende faktorer 1 Ungdommene får dekket basis behov God ernæring Sove bra Fysisk selvivaretagelse Mulighet for religionsutøvelse Helsefremmende faktorer 2 Tilfredsstillende sosiale vilkår Nettverk Venner Tilhørighet / trygt holdepunkt Tilstrekkelig økonomi Tilfredsstillende bolig 3

4 Helsefremmende faktorer 3 Fritid Mulighet for å utøve tradisjoner Aktiviteter Hobby Trening Hvile Glede / humor Alle disse faktorene bidrar til At ungdommen vil oppleve seg trygg og ivaretatt Det vil lette overgangen til og tilpasningen til det nye livet Gjøre ungdommen mer tilgjengelig for hjelp de måtte ha behov for Miljøterapeuten «..en dyktig miljøterapeut vil være kjennetegnet ved fleksibilitet uten å være ettergivende, sensitiv uten å miste den profesjonelle distansen, hun vil kunne bruke sin autoritet uten å være undertrykkende, og hun er vital og optimistisk» (Larsen 2004) 4

5 Miljøarbeideren / miljøterapeuten Integritet Ord må bekreftes i handling Å være ekte Evne til å skape gode relasjoner Tillit å være en å stole på Troverdighet Profesjonell og personlig? Skjæringspunktet mellom disse to Hva vil det si å være personlig uten å være privat? Hvem er du? Hvorfor skal jeg stole på deg hvis du skjuler noe for meg? Profesjonell distanse å være personlig på en selektiv måte Gode relasjoner er helsefremmende At voksne bryr seg At voksne er genuint interessert i ungdommens liv Må tåle avvisning og fiendtlighet Gode relasjoner skaper tillit Tillit må til for å få til endring Stoler jeg på deg kan jeg fortelle hvordan jeg har det, og hva som har skjedd med meg Stoler jeg på deg vil jeg tro på det du forteller meg 5

6 Psykoedukasjon Å forstå hjernen og kroppen Normalisering av reaksjoner Vanlige reaksjoner på uvanlige hendelser Gi informasjon til ungdommen hvordan hjernen fungerer Og hvorfor kroppen reagerer som den gjør Gi forståelig forklaring individuelt / i gruppe Hvorfor psykoedukasjon Reaksjonene kan være uforståelige Tror det er bare dem som har det slik og derfor må det være noe som er feil med dem Opplever seg annerledes Skamfølelse Skjuler ofte sine reaksjoner Vil være som alle andre, og kan bruke mye energi på å forstå hva som skjer eller hvorfor Psykoedukasjon i kurs form Kurset ble opprinnelig laget til bruk for mindre barn utsatt for vold i nære relasjoner. Heidi Tanum, daglig leder ved krisesenteret i Vestfold, har gitt undertegnede tillatelse til å videreutvikle og bruke kurset. Dette kurset er tilpasset ungdommer i bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. 6

7 Hvor tar minnene veien Kurs i psykoedukasjon: Hjernen Tankeboksen Når minnene ikke vil gå inn på lageret Minnene går også andre steder i kroppen Andre måter en kan reagere på Gjenopplevelser og mareritt Hvordan kan en bli kvitt plagene Hvorfor hjelper det å snakke Bruk eksempler som passer Hjernen Hjernen vår kan huske alle slags ting. Det er minner. Når vi blir født veier hjernen ca 400 g. Etter ett år ca 1 kilo. Hjernen vår forandrer seg, jo mer vi bruker den jo flere koblinger lager den, og jo mer kan den klare å huske og holde orden på. For barn (ungdom) kan det være vanskelig å fortelle om det de har opplevd fordi de ikke forstår hva som skjedde med dem, fordi de ikke har ordene eller vet hva de forskjellige følelsene heter. Tankeboksen Inni hodet, inni hjernen, er alle tankene våre, og der blir også alle minnene lagret En kan kalle det en tankeboks. Den ligger foran i hodet, og lageret ligger bak Tankeboksen omsetter, den oversetter på en måte, opplevelser og inntrykk og forsøker å sortere alt vi har inni hodet og legge det inn på lageret Hele tiden samler hjernen på alt vi opplever, og prøver å sortere det slik at det blir greit å huske, og sånn at vi forstår det som skjer. Hjernen prøver liksom å lage et system. Nesten som et bibliotek, eller som en datamaskin. Vi skal kunne hente ut herfra når vi selv vil. 7

8 Tankeboksen Når minnene ikke vil inn på lageret Noen ganger opplever vi ting som ikke vil gå inn på lageret. Da blir det liggende foran i tankeboksen hele tiden, og hvis det blir veldig fullt der av tanker og ting vi opplever, som ikke blir sortert, så blir det liksom altfor fullt i hodet. Når vi opplever ting som gjør oss veldig redd, er ikke hjernen vår forberedt på det. Da kan det vi opplever bli vanskelig å forstå, og veldig vanskelig for hjernen vår å sortere inn på lager Voksne kaller sånne minner for traumer. Fint ord, som betyr at det vi opplever liksom er for stort, eller for mye for hodet vårt og for kroppen vår. Minner går også andre steder i kroppen Når det blir fullt i tankeboksen, så kan minnene gå andre steder i kroppen, vondt i magen, noen ganger til så tett hals at det føles som en ikke får puste, noen ganger til skjelvinger i kroppen, og noen ganger til kvalme eller hodepine. Og flere andre reaksjoner Det er veldig forskjellig hvordan det kan være, fordi vi er så forskjellige både i tankene og kroppene våre (Her kan man legge til eksempler fra aktuell situasjon) 8

9 Andre måter en kan reagere på Å bli urolig, sinte, noen blir stille, det kan være vanskelig å konsentrere seg Vanskelig å lære, vanskelig å huske ting Til og med noen ganger vanskelig å være sammen med andre Å føle seg veldig mye sliten, kanskje hele tiden. Gjenopplevelser og mareritt Noen ganger kan også minnene komme om natta. Når vi drømmer eller har mareritt. Da er det nesten som om ting skjer om igjen, og noen ganger vil de ikke stoppe. Da kan vi våkne, og være veldig redde. Og noen ganger kommer minnene om dagen. Det kan være helt vanlige ting som gjør at minnene plutselig kommer. En lyd som lignet på lyden da det vonde skjedde, en lukt som ligner eller noen som sier noe som minner deg om det som skjedde Vi vet at det er viktig å snakke om hva vi har opplevd. Om de gode minnene, som gjør det fint å være deg og om de vonde minnene Det er minnene som gjør at vi kjenner det vi kjenner. Da kan terapeutene hjelpe til med å finne ordene og arbeide med å flytte dem fra tankeboksen og inn på lageret Gjenopplevelser og mareritt forts. Når det blir for fullt av de redde tankene i tankeboksen. Da blir det ikke plass til andre gode tanker der. Og det vil ikke inn på lager En hjerne som er redd, bruker alle kreftene i hjernen på å tenke bare på det redde. Selv om det ikke er grunn til å være redd lenger, så har hjernen lært seg å være redd. Og tror at det fortsatt er farlig. Da kan ting som ligner på det vi har vært redde for minne oss så mye på det farlige at vi fortsetter å ha en redd hjerne. For eksempel en bestemt lyd eller en lukt Og når minnene går forskjellige steder i kroppen, kan man finne ut at det er minnene som gjør at vi kjenner det vi kjenner. Da kan terapeuten hjelpe til med å finne ordene og arbeide med å flytte dem fra tankeboksen og inn på lageret 9

10 Hvordan kan en bli kvitt plagene Å snakke om det. Fortelle hva som skjedde - til en du stoler på og som forstår hvordan du har det. Noen ganger må man fortelle hva som skjedde flere ganger før hjernen har klart å sortere og få flyttet det over på lageret. Fortelle livshistorien sin. Fra man ble født og helt fram til nå. Da forteller man både om alt det fine som en har opplevd og om de vonde som en har opplevd. Man beskriver på den måten hele livshistorien sin og det gjør også at både tankene og hjernen etterhvert forstår at faren er over og man kan huske sin egen historie med flere ting enn bare det vonde som har skjedd. Da forstår man at det som skjedde er historie, og skjer ikke nå. Andre måter er å skrive, tegne, male, vise med bamsekort, spille teater (drama) Men man må også innom å fortelle om det verste som skjedde. Hvorfor det hjelper å snakke Grunnen til at det hjelper å snakke om det en har opplevd, er at når du forteller noen om de skremmende opplevelsene, så lagres minnene på nytt. Men nå lagres de sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og kanskje med nye måter å forstå hendelsene på etter at en har satt ord på dem. Det er en tilpasningsprosess som skjer, som gjør at en blir mindre redd hver gang en husker det som skjedde. Det vil etter hvert også gjøre mindre vondt, det vil gå fortere over hvis en plutselig begynner å tenke på det som skjedde. Kanskje man må fortelle om en hendelse flere ganger før minnet er parkert på lageret og en kan selv bestemme når en vil tenke på det som skjedde. Andre ting som hjelper er å snakke til seg selv og si: Mine reaksjoner er normale, de kommer av at jeg har opplevd noe som er unormalt. 10