Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Transkript

1 Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region øst Psykologspesialist Side 1

2 Afghanistan Eritrea Somalia Syria Annet Ankomster til Norge 2014 (under 15 år) Barn ankommet til omsorgssenter i 2014 etter alder og kjønn Barn ankommet til omsorgssenter i 2014 etter nasjonalitet Gjennomsnittlig alder ved ankomst: 13,6 år Eldst: 17 år (eldre søsken) Yngst: 6 år Kjønnsfordeling Gutter: Antall ankommet barn Antall ankomme t barn Jenter: 14 Tall per Side 2

3 Ankomster til Norge 2015 (under 18 år) Side 3

4 Bufetats samfunnsoppdrag Vekst og utvikling for barn, unge og familier Bidra til at barn og unge mestrer sine liv og videreutvikler egne ressurser slik at de kan leve trygt og selvstendig Side 4

5 Omsorgssentrenes oppgave Barnet skal få god omsorg og trygghet og få den oppfølging og behandling det har behov for jf bvl 5A-2. Hvordan skape en hverdag med trygghet og gode utviklingsmuligheter i transitt? Side 5

6 Enslige mindreårige asylsøkere: Hvorfor reiser barn alene? Et komplekst bilde først og fremst beskyttelsesbehov På flukt fra krig, konflikter, forfølgelse og diskriminering Utrygge omgivelser og frykt for livet Mistet familien i hjemlandet Fattigdom, sikkerhetssituasjon, dårlige utdanningsmuligheter individuelle omstendigheter migrasjon som en del av familiens livsprosjekt Side 6

7 Enslige mindreårige asylsøkere: Reisen til Norge Risikofylt Menneskesmugling Hjelp til å krysse grenser illegalt Enslige mindreårige særlig sårbare Reiseruter og reisens lengde Utsatt for overgrep og tvang Blir adskilt fra familie/venner underveis Gjeld Barnas opplevelser: frykt, usikkerhet, sorg, bekymring, kulde, tretthet, sult, ensomhet Side 7

8 Enslige mindreårige asylsøkere: Lik livssituasjon: Status som enslige mindreårige asylsøkere «Venterommet» - avslag eller opphold? Utrygghet Uforutsigbarhet Å bære på hemmeligheter Konsekvenser for psykisk helse Er i et fremmed land med fremmed språk og kultur Uten nære omsorgspersoner når de trenger de som mest Side 8

9 Enslige mindreårige asylsøkere: Heterogen gruppe Ulike land, folkegrupper, religioner, kulturer, tradisjoner og språk Ulike regioner i eget land rural og urban Ulik sosial og økonomisk bakgrunn Ulike tilknytningsmønstre og relasjonelle erfaring Ulik skolegang, kunnskaper og ressurser Gutter og jenter av ulik alder Ulike og individuelle behov Side 9

10 Hva trenger enslige mindreårige asylsøkere? «Å bli tatt imot» Side 10

11 Kunnskapsgrunnlag Side 11

12 Psykologenes direkte arbeid: Hvordan kartlegger vi psykisk helse? Klinisk intervju Kartleggingsskjema: Opplevd potensielt traumatiserende hendelse? (SLE) Symptomer på posttraumatisk stress syndrom (IES) Gjennomgang av barnets journal Samtale med miljøpersonalet på avdelingen Observasjon under samtalen og på avdelingen Informasjon fra skole Vurdering av psykisk helse Side 12

13 Psykologenes direkte arbeid: Hva kan kartleggingen brukes til? Vurdere videre oppfølging: Individuelt eller gruppe Gi anbefalinger om psykososiale tiltak i miljøet Anbefalinger rundt oppfølging av psykisk helse ved bosetting Psykolograpport som kan brukes ved behov Side 13

14 Psykologenes direkte arbeid: Oppfølging og behandling ved behov Der kartleggingen avdekker behov for videre oppfølging settes det inn: Individuell oppfølging i form av samtaler Oppfølging gjennom deltagelse i samtalegrupper Indirekte oppfølging gjennom samarbeid med og veiledning av miljøpersonalet Fokus på første fase traumebehandling; stabilisering, normalisering, få dagliglivet til å fungere, psykoedukasjon, støtte og hjelp med regulering og symptomlette Side 14

15 Psykologenes direkte arbeid: Oppfølging og behandling ved behov 1. Å gjenopprette balanse 2. Å styrke opplevelsen av mestring 3. Å styrke identitet og tilhørighet 4. Å skape sammenheng Frivold, Rosten og Øien, 2015 Side 15

16 Psykologenes indirekte arbeid: Viktig! En overvekt av ressursene brukes her Bidra i fagutviklingen ved sentrene Veilede og undervise miljøpersonalet Side 16

17 Bidra til omsorgssentrenes primæroppgave Omsorg i transitt Stabilisere - gjennom trygge og forutsigbare rammer og voksne Legge til rette for utvikling - gjennom samspill og relasjon Side 17

18 Mogens Albæk Du kommer ikke lenger med et barn enn du tåler å gå selv Side 18

19 19

20 Dave Snowden: Kompleksitetsteori Side 20

21 Hva trenger vi for å sikre god praksis? Teori og språk for å forstå barna Teori og språk for å forstå oss selv Refleksjon (gjøre praksis eksplisitt) (Skårderud og Sommerfeldt, 2013) Side 21

22 Veien til HandleKraft Tiltak Møte og regulere følelsen Metode Traumebevisst omsorg Teori Traume- og utviklingspsykologi Verdigrunnlag Barn i krise trenger stabiliserende omsorg av voksne som er trygge nok til å tilby en relasjon til dem Side 22

23 Opplærings- og veiledningsprogrammer COS-P ICDP Traumesensitivt barnevern Handlekraft Side 23

24 Side 24 Hva får deg ut av toleransevinduet?

25 Og hvordan reagerer du da? Strukturfascister og Dogooders Side 25

26 Statusrapport: Hvordan har barn det i omsorgssentrene? Vurderte: Lovens virkeområde og effekten av denne, og fant EMA under 15 år har fått mer like rettigheter som andre barn i Norge Barnevernfaglige hensyn er tungt vektlagt i omsorgsutøvelsen. På bekostning av flyktningefaglige hensyn? Øvrig hjelpeapparat prioriterer ofte ikke gruppen; BUP, kommunal barneverntjenesten, fosterhjem til de under 12 år tar svært lang tid Bo- og omsorgstilbudet, og fant EMA har fått et bo- og omsorgstilbud som er tilpasset transittfasens utfordringer Barna sier de har det trygt og godt på omsorgssenter Barna ønsker mer medvirkning, voksne som viser mer omtanke og varme, mulighet for å bli kjent med norske barn og få norske venner Side 26

27 Samarbeid med andre instanser Skole Helsevesenet Lokal barneverntjeneste Side 27

28 Side 28 Hva nå?