Flyktning i dag - Osloborger i morgen

Transkript

1 Flyktning i dag - Osloborger i morgen Husbankens Oslofrokost 28. september 2016 Trygve G. Nordby

2 Nyankommet flyktning Hvem er hun? Hvor kommer hun fra? Hva var veien til Oslo? Hvor lenge blir hun? Kommer familien etter? Hva er integreringstilbudet fra stat og kommune? Selvhjulpen i arbeidsmarkedet? Selvhjulpen i boligmarkedet? Deltaker i sivilsamfunnet?

3 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom - og med manglende evne og vilje til å beskytte sin egen befolkning. Som alle oss andre er de opptatt av å sikre seg og sine et tryggere liv. Dette kan være Syria, men også Afghanistan, Irak, Somalia eller Eritrea.

4 Hvordan gikk det med dem? En lever fortsatt under uvisshet og frykt i hjemlandet. En bor nå i en flyktningleir i nabolandet. En emigrerte og har fått jobb i Canada. En søkte asyl i Danmark, fikk avslag og oppholder seg nå i Europa som papirløs (og kriminalisert). En druknet antakeligvis i Middelhavet. En kom seg over Middelhavet og søkte asyl i Norge og venter nå på svar på Oslo mottak.

5 Migrasjon skjer Migrasjon skjer også uavhengig av myndigheters planer, lover og kontrolltiltak Migrasjon skjer tvunget og frivillig Migrasjon skjer lovlig og ulovlig Migrasjon skjer oftest i sammenheng med arbeid (og studier). De andre måtene er familiemigrasjon og internasjonal beskyttelse. Alle land har irregulære migranter.

6 Antall Ikke-nordiske innvandringer, etter innvandringsgrunn Flere enn før kommer på grunn av arbeid og familie I alt Arbeid Familie Flukt Utdanning Ukjent Kilde: Statistisk sentralbyrå Oslo kommune, flytkningekoord jan -16 6

7 Antall bosatt i Norge Flest med bakgrunn fra Polen Polen Litauen Sverige Somalia Pakistan Irak Tyskland Vietnam Danmark Filippinene Iran Russland Tyrkia Thailand Bosnia-Hercegovina Eritrea Afghanistan Storbritannia Antall Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Oslo kommune, flytkningekoord jan -16 7

8 Oslo kommune, flytkningekoord jan -16 8

9 Arbeidsinnvandrere i prosent av folketallet, Oslo kommune, flytkningekoord jan -16 9

10 Flyktninger millioner flyktninger (UNHCR og UNWRA) 38 millioner internflyktninger 10 millioner statsløse Mer enn 30 millioner fordrevet pga klima og naturkatastrofer En million asylsøkere til Europa Flere tusen døde på havet asylsøkere til Norge

11 August 2016 Landet: ankomster i 2015 (5000 enslige barn) skal bosettes (2500 enslige barn) i 2015 Ca i mottak Færre ankomster til Europa Svært få ankomster til Norge Færre skal bosettes i 2017 Oslo 2016: Skal bosette 1000 Hvorav 190 enslige mindreårige

12 Oslo kommune, flytkningekoord jan

13 Som asylsøker: Integrering = venting Venter på registrering Venter på asylintervju (får ikke lov til å arbeide) Venter på saksbehandling og vedtak Som akseptert flyktning: Venter på bosettingskommune Venter på bolig Venter på introduksjonsprogram Venter på anerkjennelse av kompetanse Venter på studieplass eller jobb Venter på familie Venter på forutsigbarhet

14 Høringsdokument: Oslo kommunes innsats knyttet til mottak av asylsøkere og integrering av nyankomne flyktninger. Oslo kommune Byrådsavdeling for næring og eierskap 20. september 2016

15 Hovedlinjer En erkjennelse av flyktningers menneskeverd, menneskerettigheter og behov for internasjonal beskyttelse. En erkjennelse av at asylsøkere og nyankomne flyktninger har behov for særskilt innsats fra kommunens side. Fokus på flyktningenes egne ressurser og hvor målet for alle tiltak er å gjøre de nyankomne flyktningene selvhjulpne i arbeidsmarkedet, boligmarkedet og nærmiljøet så raskt som mulig. Optimal koordinering av samlet innsats mellom etater og bydeler, mellom kommune og stat og mellom kommunen og ikke-statlige aktører som næringsliv og frivillige organisasjoner. En ambisiøs politikk hvor det settes som mål at den enkelte bydel skal ligge over landsgjennomsnittet når det gjelder resultater av integreringsarbeidet.

16 38 anbefalinger, knyttet til: Asylsøkere og mottak Bosetting, etablering og bolig Kvalifisering, utdanning og arbeid Samspill med sivilsamfunnet Økonomi Organisering

17 Bosetting, etablering og bolig I Oslo kommune vil være i tett dialog med statlige myndigheter når det gjelde hvor mange flyktninger som til enhver tid skal bosettes. Særlig er det viktig å følge utviklingen av sekundærflyttinger til Oslo. Oslo kommune vil i dialog med statlige myndigheter medvirke til en bedre systematikk når det gjelder informasjonen bydelene får når flyktninger søkes ut. Oslo kommune bør starte et arbeid for å revurdere kriteriene for fordeling av bosetting av nyankomne flyktninger mellom bydelene. Oslo kommune bør ta initiativ til en dialog med andre storbyer, KS og IMDi for å sikre raskere bosetting av flyktninger med funksjonshemminger og andre særlige behov. Det bør foretas en særskilt utredning av hensiktsmessighet knyttet til ulike boformer for nyankomne flyktninger, herunder omfang og bruk av kommunale boliger.

18 Bosetting, etablering og bolig II Det bør foretas en særskilt gjennomgang av ulike strategier for å ansvarliggjøre den enkelte flyktning i etablering av egen bolig. Utarbeidelse av individuelle boplaner og tilbud om «boligskole» bør vurderes innført som standard for integreringsarbeidet i Oslo. Det bør utredes å etablere et eget leie-til-eie program for flyktninger både i private og kommunale boliger. Det bør utredes økt etablering av bokollektiv i kommunale boliger. Det bør systematisk vurderes om enslige mindreårige som allerede bor på omsorgssenter i Oslo bosettes i det nærmiljøet de allerede har blitt kjent med. Oslo kommune vil stimulere til økt samspill med sivilsamfunnet i arbeidet med bosetting av nyankomne flyktninger.

19 Prosess Et bakgrunnsdokument, som etter en åpen høringsrunde, vil danne grunnlag for en melding til bystyret. Legges ut på og er sendt administrativt på høring med frist 1. november Etter høringen vil det bli fremmet forslag til endelig meldingstekst for behandling i byrådet før den oversendes til bystyret.