Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Transkript

1 Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005

2

3 Ulike typer tillatelser gitt Familieinnvandringstillatelser Arbeidstillatelser med lengre varighet Utdanningstillatelser Beskyttelse Sesongarbeid Personer som er gitt midlertidig kollektiv beskyttelse er ikke tatt med. Beskyttelse omfatter her både overføringsflyktninger og personer som har fått opphold etter søknad om asyl. Dette vil si personer som har fått asyl, annen beskyttelse, eller opphold på humanitært grunnlag. Side 3

4 Ti innvandrere med førstegangstillatelse i er flyktninger og får tilbud om introduksjonsordning 1 er barn og går på skole 1 er ektefelle/partner til norsk statsborger og får norsktilbud 3-4 er EØS borgere og får ingen spesielle integrerings tilbud 1 er arbeidsinnvandrer eller ektefelle fra land utenfor Europa og får ingen spesielle integreringstilbud 1 er student/au pair og får ingen integreringstilbud Side 4

5 6 lovlige migrasjonsdører til Norge Varig: Familieinnvandring Arbeidsinnvandring Humanitær innvandring Tidsbegrenset Kortvarig arbeid Studieopphold Besøk (visum)..og en bakdør: irregulær innvandring Side 5

6 Familieinnvandring første halvår 2005, fordelt på søkers og herboendes landbakgrunn antall innvilegelser Somalia Thailand Irak Russland Tyskland Pakistan Polen Afghanistan Tyrkia Filippinen Storbritania Nederland USA Serbia og Montenegro Litauen Vietnam Kina Iran Brasil Etiopia Herboendes landbakgrunn: Norsk eller nordisk borger Samme lands borger Tredjelands borger Side 6

7 Familieinnvandring første f halvår r 2005, fordelt påp herboendes oppholdsgrunnlag 15 % 4 % 40 % Norsk eller nordisk borger Bosettingstillatelse Flyktning Arbeid 17 % Familieinnvandring Andre * 13 % 11 % * Omfatter familie til diplomater, personer med utdanningstillatelser og familie til personer med opphold etter uf Ledd. I tillegg omfatter andre personer hvor herboende ikke er registrert Side 7

8 Antall familieinnvandringstillatelser gitt hittil i år fordelt på oppholdsstatus til hovedperson med flyktningbakgrunn Asyl status 172 Overføringsfl yktning Omfatter kun tillatelser gitt i familieinnvandringssaker hvor hovedpersonen har fått opphold som overføringsflyktning eller etter søknad om asyl. Hittil i år omfatter dette 1039 personer. 498 Annen beskyttelses grunner Opphold på humanitært grunnlag Av disse har 754 personer fått tillatelse hvor hovedpersonene har fått opphold på grunnlag av at de er gitt beskyttelse av andre grunner eller opphold humanitært grunnlag. Denne gruppen vil ikke ha rett til introduksjonsprogram. Tallet er ikke det samme som antall bosatt personer da ikke alle har kommet til Norge ennå. Side 8

9 Antall gyldige arbeidstillatelser i Norge den første hver måned til * Nye EØS-land -Annet arbeid Nye EØS-land -Spesialist Nye EØS-land -Sesongarbeid Nye EØS-land -EØS-tillatelser "Gamle" EØS-land og land utenfor EØS 0 01-jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep nov jan mar mai jul sep-05 * Nordiske borgere trenger ikke arbeidstillatelse og er følgelig ikke inkludert. Side 9 * Foreløpige tall for 2005

10 Registrerte asylsøknader og antall innvilgede tillatelser * 2005* Første halvår 2005 er det registrert 2367 nye asylsøknader. Side prognose * Prognoser for 2005 er basert på erfaringer første halvår **Personer som er gitt midlertidig kollektiv beskyttelse er ikke tatt med. Overføringsflyktninger Opphold på humanitært grunnlag** Asyl Antall asylsøknader

11 Utdanningstillatelser 2004 etter type tillatelse EØS 32 % Andre 2 % Praktikant 9 % Au pair 19 % Student 34 % Folkehøyskole 3 % Postdoktorgrad 1 % Omfatter tillatelser gitt i forbindelse med utdanning og opplæring. Gruppen andre inkluderer arbeidende gjest i landbruket, arbeidspraksis etter fullført utdanning og elever invitert av kommunen. 10 på topp* 2003: 2004**: Tyskland Polen Kina Russland Filippinene USA Frankrike Litauen Italia Latvia Totalt: Fornyelser: *Tabellen tar utgangspunkt i de ti største landene for I 2003 lå Spania blant de ti største landene og ikke Filippinene. **Tallene er foreløpige Kilde: DUF Side 11

12 Inn og utvandring et normalår sirkelmigrasjon? Inn: Ut: Norske statsb Norden EØS/vestl Øst-Eur Øvrig Kilde: SSB Side 12

13

14 utdanning, tverrsnitt 7.2

15 Ulovlig i Norge 1. Bekjempelse av ulovlig arbeidskraft. 2. Bekjempelse av menneskehandel. 3. Kontroll på ytre grenser. 4. Intern kontroll og etterretning. 5. Regelverk som sikrer registrering. 6. Legalisering. 7. Retur. 8. Tiltak for ikke-returnerbare. Side 15

16 Bosatte med rett og plikt til introduksjonsordningen, fordelt på status Asylstatus Beskyttelse og humanitært Overførings-flyktning 3687 Pr var det personer som vil bli omfattet av introduksjonsordningen. Familiegjenforente er ikke tatt med på grunn av usikkerhet rundt registreringen. Side 16

17 Bosatte med rett og plikt til introduksjonsordningen, fordelt på kjønn, alder og landbakgrunn Mann år Mann år Kvinne år Kvinne år 0 Liberia Russland Somalia Myanmar Afghanistan Irak Iran Serbia og Mont. Statsløse Burundi Pr var det personer som vil bli omfattet av introduksjonsordningen. Familiegjenforente er ikke tatt med på grunn av usikkerhet rundt registreringen. Side 17

18 Bosatte med rett og plikt til introduksjonsordningen, fordelt på de 10 største kommunene Oslo Bergen Trondheim Kristiansand Stavanger Bærum Drammen Tromsø Skien Bodø Vadsø Side 18 Antallet som bor i de ti største kommunene utgjør 32 % av alle med rett og plikt til introduksjonsordningen. Personer som har flyttet fra bosettingskommunen og av den grunn har mistet retten til introduksjonsordningen er ikke tatt ut, men er med i tallene. Familiegjenforente er ikke tatt med på grunn av usikkerhet rundt registreringen.

19 Rett og plikt til norskopplæring: Hvem faller innenfor? Personer med asylstatus, herunder overføringsflyktninger Personer med opphold på humanitært grunnlag Personer med kollektiv beskyttelse Familiegjenforente med disse Familiegjenforente med norske eller nordiske borgere Side 19

20 Rett og plikt til norskopplæring Hvem faller utenfor? PLIKT UTEN RETT IKKE PLIKT, IKKE RETT Arbeidsinnvandrere (utenfor EFTA/EØS) og deres familiemedlemmer Studenter Au pairer og andre med midlertidige opphold Nordiske borgere (hvis de betaler selv) EFTA/EØS-borgere (må i framtiden vise at de kan norsk for å få statsborgerskap) (2004: EØS tillatelser) Side 20

21 Integreringsutfordringer for (det sivile) samfunnet 1. De innvandrerne som allerede har vært her en stund 2. Erkjennelse av faktisk migrasjonsmønster til og fra Norge 3. De (nye og) voksende nasjonalitetsgruppene 4. De som ikke omfattes av offentlige introduksjonsordninger og rett og plikt til norskopplæring 5. De som velger å ikke benytte seg av rett til norskopplæring 6. De som bare er innom Norge en tid, men kanskje blir 7. De ulovlige 8. Forholdet migrasjonshelse - folkehelse Side 21

22 De som faller utenfor oppleggene er kanskje verken statens eller det sivile samfunnets problem i dag - men kan fort bli det. Et hvert tiltak for økt inkludering gjennom arbeid og språkopplæring vil monne i denne sammenheng Side 22