6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

Transkript

1 6. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede innvandrerne ved stortingsvalget i 2001 enn i prosent av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn benyttet stemmeretten ved stortingsvalget i Dette er 23 prosentpoeng lavere enn i befolkningen for øvrig, som hadde 75 prosent. n blant innvandrere med vestlig bakgrunn var i 2001 på 75 prosent, og for dem med ikke-vestlig bakgrunn 45 prosent. 54 prosent av kvinnene brukte stemmeretten, mens valgdeltakelsen blant menn var på 49 prosent. Sammenlignet med forrige stortingsvalg i 1997 har det vært nedgang i valgdeltakelsen blant innvandrere med 11 prosentpoeng. Dette skyldes til dels endringer i sammensetningen i gruppen stemmeberettigede innvandrere, og dels nedgang for sammenliknbare grupper. Det er særlig blant unge at valgdeltakelsen har gått ned i forhold til stortingsvalget i Da stemte 54 prosent i gruppen år, mens tilsvarende tall for 2001 viser at 34 prosent brukte stemmeretten i denne aldersgruppen. De med lengst botid (30 år og over) hadde 23 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn de med kortest botid (0-9 år). Valgundersøkelsen i forbindelse med stortingsvalget 2001 viste at 52 prosent av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn benyttet stemmeretten (tabell 6.1). Dette var 23 prosentpoeng lavere enn i befolkningen for øvrig. n for hele befolkningen ved valget i 2001 var på 75,5 prosent. I tilsvarende undersøkelse gjennomført ved stortingsvalget i 1997 var valgdeltakelsen i innvandrerbefolkningen på 63 prosent (tabell 6.2). I 2001 var valgdeltakelsen blant dem med vestlig bakgrunn 75 prosent, og for dem med ikke-vestlig bakgrunn 45 prosent. Ved valget i 1997 var valgdeltakelsen henholdsvis 76 og 58 prosent. Den høyeste valgdeltakelsen hadde de med dansk bakgrunn. Blant disse brukte 81 prosent stemmeretten. Forskjeller i valgdeltakelse for ulike grupper av landbakgrunn er vist i figur 6.1. Innvandrere med bakgrunn fra Kina hadde den laveste valgdeltakelsen, og bare 29 prosent av disse brukte stemmeretten. Blant de med bakgrunn fra Pakistan og Vietnam, som var de to største innvandringsgruppene var valgdeltakelsen på 43 prosent. Blant 97

2 Innvandring og innvandrere 2002 de ikke-vestlige gruppene var det personer med indisk bakgrunn som hadde den høyeste valgdeltakelsen. I denne gruppen brukte 55 prosent stemmeretten. Aldersfordeling en viktig forklaring Sammenlignet med forrige stortingsvalg har det vært nedgang i valgdeltakelsen blant innvandrere med 11 prosentpoeng. To demografiske trekk er med å forklare den store tilbakegangen i den samlede valgdeltakelsen i innvandrerbefolkningen. Først og fremst har innvandrerbefolkningen skiftet karakter siden stortingsvalget i Ved undersøkelsen i 1997 hadde om lag en tredjedel av de stemmeberettigede innvandrerbakgrunn fra vestlige land. Ved undersøkelsen i 2001 var den tilsvarende andelen sunket til om lag en femtedel. Tall fra begge undersøkelser viser at innvandrere med vestlig bakgrunn har en høyere valgdeltakelse enn de med ikke-vestlig bakgrunn. For alle aldersgrupper lå valgdeltakelsen markert høyere blant innvandrere med vestlig bakgrunn. For det andre var aldersfordelingen er svært ulik i disse to gruppene (figur 6.2). Blant de med ikke-vestlig bakgrunn var aldersfordelingen relativt jevn, med en overvekt av yngre stemmeberettigede. I gruppen med vestlig bakgrunn var det en klar overvekt av eldre stemmeberettigede. Tidligere undersøkelser ( har vist at valgdeltakelsen er mye lavere blant ungdom enn i befolkningen for øvrig. Ved stortingsvalget i 1997 brukte 76 prosent i aldersgruppen "60 år og over" stemmeretten, ved årets valg sank deltakelsen til 71 prosent (tabell 6.3). For de yngste aldersgruppene har nedgangen vært større. I 1997 stemte 54 prosent i gruppen år, mens tilsvarende tall for 2001 viser at 34 prosent brukte stemmeretten i denne gruppen. Den lave deltakelsen blant ungdom er derfor med å forklare den lave valgdeltakelsen i hele innvandrerbefolkningen. For nesten alle grupper øker valgdeltakelsen i takt med botid (figur 6.3), og de med lengst botid (30 år og over) hadde 23 prosentpoeng høyere valgdeltakelse enn de med kortest botid (0-9 år). Når en ser på valgdeltakelse blant de med kort botid, er det viktig å huske på at en må være norsk statsborger for å stemme ved stortingsvalg, og for å få norsk statsborgerskap må en ha en viss botid (se kapittel 2). Kvinner hadde høyere valgdeltakelse enn menn Kvinner hadde samlet en høyere valgdeltakelse enn menn (tabell 6.1 og figur 6.4). 54 prosent av kvinnene brukte stemmeretten, mens valgdeltakelsen blant menn var på 49 prosent. Også ved valget i 1997 var valgdeltagelsen 5 prosentpoeng høyere for kvinner enn for menn. Den gang stemte 61 prosent av mennene, mens 66 prosent av kvinnene brukte stemmeretten. Tallene baserer seg på en manntalsundersøkelse gjennomført i forbindelse med stortingsvalget. Populasjonen, stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, utgjør om lag personer. Av disse er det trukket et utvalg på nær personer. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet. For mer informasjon om stemmerett og metode, se emner/00/valg 98

3 Tabell 6.1. Stortingsvalget i prosent i utvalget av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, etter landbakgrunn og kjønn i prosent Personer med stemmerett i utvalget Landbakgrunn I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Europa Afrika Asia Nord- og Mellom Amerika Sør-Amerika Oseania Norden Vest-Europa ellers unntatt Tyrkia Øst-Europa Nord-Amerika og Oseania Asia, Afrika, Sør-og Mellom-Amerika,Tyrkia Vestlige land Ikke-vestlige land Utvalgte land Danmark Storbritannia Tyskland Sverige USA Finland Ungarn India Polen Sri Lanka Filippinene Bosnia-Hercegovina Tyrkia Chile Pakistan Vietnam Iran Thailand Etiopia Irak Somalia Jugoslavia Marokko Libanon Kina

4 Innvandring og innvandrere 2002 Tabell 6.2. Stortingsvalget 1997 og i prosent i utvalget av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, etter landbakgrunn. Endring i prosentpoeng i prosent Landbakgrunn Endring i prosentpoeng I alt Europa Afrika Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika Oseania Norden Vest-Europa ellers Øst-Europa Asia, Afrika, Sør-og Mellom-Amerika,Tyrkia Nord-Amerika og Oseania Vestlige land Ikke-vestlige land Utvalgte land Danmark Storbritannia Tyskland Sverige USA Finland Ungarn India Polen Sri Lanka Filippinene Bosnia-Hercegovina Tyrkia Chile Pakistan Vietnam Iran Thailand Etiopia Irak Somalia Jugoslavia Marokko Libanon Kina Innvandringsbakgrunn gjelder personer med to utenlandsfødte foreldre. 100

5 Figur 6.1. Stortingsvalgene 1997 og etter landbakgrunn. Danmark Figur 6.2. Stortingsvalget Aldersfordelingen i den stemmeberettigede innvandrerbefolkningen. 60 Tyskland Storbritannia USA Sverige Ungarn Finland Chile Polen Pakistan Alder Ikke-vestlige innvandrere Vestlige innvandrere Vietnam Sri Lanka India Filippinene Jugoslavia Iran Tyrkia Marokko Etiopia Kina

6 Innvandring og innvandrere 2002 Tabell 6.3. Stortingsvalget i prosent i utvalget av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, etter landbakgrunn og alder Landbakgrunn I alt år år år år år år 60 år og over I alt Europa Afrika Asia Nord- og Mellom-Amerika : : Sør-Amerika Oseania : : : : : Norden : : : Vest-Europa ellers Øst-Europa : : : Asia, Afrika, Sør-og Mellom- Amerika,Tyrkia Nord-Amerika og Oseania : : : : Vestlige land : Ikke-vestlige land

7 Figur 6.3. Stortingsvalget i prosent i utvalget av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, etter landbakgrunn og botid Figur 6.4. Stortingsvalget 2001., etter landbakgrunn og kjønn. Nord- og Mellom- Amerika I alt Oseania Europa Sør-Amerika Europa Asia Afrika Afrika Menn Kvinner Asia Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika Oseania Botid: I alt 0-9 år år år 30 år og over 103