Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Transkript

1 Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

2 Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige psykologer 9 grupper på Dikemark, 2 på Ila Beboere Tolk Forsker

3 Mange og ambisiøse mål Prosjektskissa tar utgangspunkt i forskning om psykisk helse hos asylsøkere Fokus på traumer og psykiske helseutfordringer Ikke terapi, men samtale Psykoedukasjon Stabilisering og mestring Profesjonsutdannede psykologer

4 Prosjektskissa Prosjektets hovedmål var å bidra til å styrke asylsøkeres og flyktningers psykiske helse, forebygge forverring av psykisk sykdom og fnage opp mennesker med behov for spesielle individuelle tiltak. For å klare dette skal prosjektet utforske og utvikle metoder som kan bedre målgruppens muligheter til å mestre sammensatte og belastende psykiske problemer i en utfordrende livssituasjon.

5 Følgeforskning Prosessevaluering - implementeringsanalyse Dialog Formativ Målet er læring og utvikling, ikke fokus på måloppnåelse Rammebetingelser og handlingsrom Data: - Observasjon i samtalegruppene - Intervjuer med psykologer, prosjektleder, referansegruppa, ansatte - Dokumentanalyse

6 Idealene møter realitetene Problemforståelse Løsningsforståelse Systemforståelse Situasjonsforståelse

7 Psykologenes problemforståelse Beboerne har traumatiserende opplevelser Høy forekomst av psykiske lidelser Indre problemer Klientifisering Mangel på «mestring»

8 Beboernes problemforståelse Strukturelle problemer - bosituasjonen Ytre omgivelser Usikkerhet Uendelig venting Somatisk smerte Mangel på aktiviteter

9 For veldig mange av disse her, så er det selve asylsaken som er problemet, ikke en mental lidelse. Og det er jo ikke mulig å hjelpe med den. Jeg kan jo ikke sende brev til UDI og si at disse menneskene må få opphold fordi de har det vondt og vanskelig (ansatt på mottaket) Vi vet når en bombe kommer i Syria, den faller og du er død. Men her vet vi ingenting, verken hva som kommer eller hvordan det ender (beboer)

10 Problemforståelse - endring Psykologer og beboere lytter til hverandre Gjensidig læring Pragmatisk og fleksibel innstilling Svaret er ikke nødvendigvis terapi og behandling. Det er de strukturelle tingene som må på plass. Verdighet. Identitet. Jobb. Forutsigbarhet. Trygghet. Og når dette er på plass, kan man se på hvilke problemer som er igjen. For mange flyktninger vil problemene bli borte når det andre faller på plass (psykolog)

11 Psykologenes løsningsforståelse Snakkekuren Psykoedukasjon - Søvn - Stress - Identitet Øvelser

12 Vi har erfart at det ikke alltid er så lett å bestemme på forhånd hvilke tema vi skal ta opp i gruppen. De første samtalegruppene ble preget av at kart og terreng ikke passet sammen. Det vil si at vi som psykologer hadde forberedt oss til et tema som vi hadde tenkt å legge opp timen etter. Dette var ikke gruppen enig i, eller muligens hadde de ikke behov for det der og da (psykolog)

13 Beboernes løsningsforståelse Få opphold Lære språk Få jobb Bli integrert Løse vanskelige ting innad i familien Det går ikke an å snakke om å mestre. Det går ikke an når alt er så håpløst Dere nordmenn er jo så glade i hunder, men hvis man ikke går tur med hunden blir den gal

14 Det er fem år siden jeg ga opp livet mitt i hjemlandet. Selv om jeg er trygg her og nå, har jeg ikke kommet frem, jeg har ikke jobb, ikke hus og ikke noe ordentlig liv å tilby familien min.

15 Beboer: Kan vi ikke snakke om noe annet? Jeg vil ikke snakke om søvn. Hvilken utdannelse har du egentlig? Psykolog: Jeg er psykolog Beboer: Uansett om du studerer i 300 år kan du ikke forstå hvordan jeg har det

16 Løsningsforståelse - endring Gjentatt alminnelig samvær Hjelp til å fikse mindre saker Ikke-verbale metoder Det var veldig godt å møte dere i dag. Jeg takker igjen for deres tålmodighet og åpne hjerter. Det er ikke ofte noen hører på oss.

17 Psykologenes systemforståelse Tillitt til helsevesenet Tillitt til at UDI gjør så godt de kan Tillitt til de ansatte på mottaket Tillitt til psykologi som fag

18 Beboernes systemforståelse Mistenksomhet Redde for UDI Sinte på UDI Uklare skiller mellom UDI og mottaket Mistillit til staten og systemet

19 Psykologenes situasjonsforståelse Det er mulig å skape rom for trygge samtaler på mottaket Etnosentrisk terapi - Forankret i en europeisk kultur med vekt på individet og betydningen av å snakke om problemene Forventninger til beboerne om å anerkjenne snakkekuren

20 Beboernes situasjonsforståelse Anerkjenner ikke snakkekuren Forstår ikke budskapet eller kontrakten Hvorfor skal jeg snakke med psykolog? Tror dere at jeg er gal i hodet?

21 Situasjonsforståelse - endring Vi har sett et stort og udekket behov for helsehjelp i mange varianter. Også psykisk helsehjelp. Mange av de psykiske lidelsene vi har sett, kunne vært forhindret hvis beboerne opplevde forutsigbarhet og trygghet. Veldig mange lidelser ville forsvinne hvis folk fikk lov til å komme i gang med livene sine (psykolog).

22 Selv om dere ikke kan hjelpe meg, så hjelper det at noen hører på meg

23 Gode møter mellom mennesker Ikke tro på snakkekuren eller ordets forløsende kraft Reforhandling av roller Justering av forventninger Justering av den profesjonelle tilnærmingen Interaksjon mellom mennesker alminnelig samvær Tillitt Utvikling av respekt og anerkjennelse

24 Takk for oppmerksomheten Buvik, K. og Baklien, B. (2017). Mellom idealer og realiteter på Dikemark asylmottak. Norsk sosiologisk tidsskrift, 5, Buvik, K. og Bang Hansen, M. (2016). Profesjonelle frivillige. Tidsskrift for norsk psykologforening, 53(10), Melissa Stern, fra utstillingen The Talking Cure & Sunday in the park