Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Transkript

1 Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor M. Bjørgo Skårdalsmo, psykolog

2 Målsetting med studien Få mer kunnskap: Om hva enslige mindreårige under 15 år har opplevd før og under flukten Om hvordan de opplever sin situasjon i Norge Om deres psykiske helse og behandlingsbehov Hvordan utvikler de seg over tid?

3 Kunnskapsinteressen Sårbar gruppe barn (de aller yngste som kommer uten omsorgspersoner) Vi vet lite om denne spesifikke gruppen barn; nasjonalt og internasjonalt (Fazel et al. 2012; Dittmann & Jensen, 2010) Vet lite om hvordan de utvikler seg over tid Vet lite om tidlig oppvekstbetingelser Kan man identifisere risikobarna? (tidlig utviklingshistorie, traumeerfaringer, utdanning el. annet) Hva kan gjøres forebyggende for å øke sjansen for vellykket integrering og fungering i kommunene?

4 Utvalg Barn med oppgitt alder under 15 år ved ankomst Bosatt på omsorgssenter under barnevernet T1 ca. 6 mnd. etter ankomst T2 ca. 2 ½ år etter ankomst 93 barn/ungdom Alder (M = 13.8, SD = 1.4,) 81% gutter Fra 14 forskjellige land flest fra Afghanistan 75 barn/ungdom Gjennomsnittsalder 16 ½ år (SD = 1.6) 83% gutter

5 Metode Tid 1 Ca. 6 mnd. etter ankomst Kartlagt for: depresjon, angst, eksternaliserende symptomer (HSCL-37A) Belastende livshendelser/traumer (Serious Life Events) PTSD-symptomer (CPSS) Tid 2 Ca. 2 ½ år etter ankomst Samme målene som ved T1 Intervju om: oppvekst, flukt, nåværende situasjon og fremtidshåp

6 Resultater «Tid 1»

7 Opplevde alvorlige livshendelser oppsummering - Opplevd at noen i familien som de var veldig glad i har dødd: 68 % - Vitne til vold: 63% - Opplevd krig eller væpnet konflikt: 62 % - Utsatt for vold eller andre skremmende hendelser der de trodde de selv var i stor fare: 55 %

8 Psykisk helse 54 % skårer over klinisk grense for PTS 30 % over klinisk grense for angst 20 % over klinisk grense for depresjon 7 % på eksternaliserende symptomer Antallet alvorlige livshendelser er assosiert med PTS-symptomer, depresjon og angst, men ikke eksternaliserende symptomer Ingen signifikante forskjeller - Alder og kjønn

9 Oppfølgingdata Jensen, T. K., Skårdalsmo, E. M. B. & Fjermestad, K. Development of mental health problems - A follow-up study of unaccompanied refugee minors. Akseptert i: Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health

10 Resultater Nå bosatt i kommuner i hele landet Ingen gjennomsnittlig forskjell i psykiske helseplager fra T1 til T2 Store individuelle forskjeller -

11 For PTS- symptomer De som var over klinisk grense ved T1: 60 % forble over klinisk grense 40 % gikk fra over til under De som var under klinisk grense ved T1: 52 % forble under klinisk grense 48 % gikk fra under til over

12 For depresjon, angst og eksternaliserende vansker: sammenlagt De som var over klinisk grense ved T1: 50 % forble over klinisk grense 50 % gikk fra over til under De som var under klinisk grense ved T1: 80 % forble under klinisk grense 20 % gikk fra under til over NB: 11 % skåret høyt på suicidalitet

13 Psykisk helse ved Tid 2 forts. Sterk sammenheng mellom antall alvorlige livshendelser og symptomer Sterk sammenheng mellom høy skåre på PTSD og høy skåre på depresjon og angst I all hovedsak internaliserende vansker (Søvnvansker, konsentrasjonsproblemer, vanskelige følelser, bekymringer, tristhet, savn, ensomhet, selvmordstanker) Ingen kjønnsforskjeller Økning i antall rapporterte livshendelser predikerte endring i PTS-symptomer Tid i Norge predikerte ikke endringer

14 Oppsummert Mange har opplevd alvorlige livshendelser mer enn et klinisk utvalg av ikke-flykningbarn i Norge Rundt halvparten sliter med sterke symptomer på PTSD, og ca. 40% har blitt dårligere siden T1 Tilsvarende tall for angst/ depresjon Ofte de samme ungdommene som både sliter med PTSD og angst/ depresjon Størst grad av internaliserende vansker

15 Implikasjoner Svært sårbar gruppe barn uten omsorgspersoner Vanskelig å forutse utviklingsforløp Anbefaler systemer for å følge utvikling av psykiske vansker over tid Anbefaler at barn som har vedvarende symptomer bør få tilpasset behandling

16 Intervjuene Beretninger om fysisk vold i oppveksten

17 Deltagerne 34 ungdommer Fire jenter, 30 gutter år (M = 16.4, SD = 1.5) Fra 8 land (Afghanistan, Eritrea, Sri Lanka..) Fortalte om: Vold både hjemme og fra lærer: 8 gutter Vold i hjemmet: 10 gutter, 2 jenter Vold fra lærer: 14 gutter, 2 jenter

18 Bakgrunn: Utsatthet for vold i nære relasjoner øker risiko for senere vansker og kan innvirke bl.a. på Evne til å regulere egne følelser Relasjoner til andre - tilknytningsproblematikk Synet på seg selv Kognitive evner Mer utsatt for nye traumer og andre problemer seinere i livet (Cook et al., 2005; Grasso, Greene & Ford, 2013)

19 Bakgrunn Kommer i tillegg til en rekke andre traumatiske hendelser før og under flukt (f.eks. Miller, Omidian, Rasmussen, Yaqubi & Daudzai, 2008) Mange ulike traumer (poly-viktimisering): Kan gi alvorlige konsekvenser for psykisk helse (Finkelhor, Ormrod, & Turner, 2009)

20 Vi analyserte fortellingene Hvordan beskriver de volden? Hvem er utøver og hvor skjedde det? Hvordan forstår de volden og tillegger mening til opplevelsene? Ambivalens mot voldsutøver? Opplevde konsekvenser av volden?

21 Attribusjoner Hvordan man forklarer årsakene til hendelser Hvordan et barn forstår og tolker den fysiske volden kan ha større konsekvenser enn selve alvorlighetsgrad på volden (Brown & Kolko, 1999) Attribuere til seg selv eller noe eksternt «Det var min skyld at jeg ble slått»? Attribusjoner kan justeres og endres

22 Analysene Hvem var utøver? Hjemme: Far el. annen med farsrolle (onkel, svoger, mors nye ektefelle). Mor el. annen med morsrolle På skolen: Lærer (også kvinnelige), rektor Ambivalens? Begge steder: Halvparten ga uttrykk for ambivalens Noen få: Bare positive følelser til mor Resten: Bare negative følelser mot overgriper

23 Attribusjoner Attribuerte til seg selv Hjemme: Noen av ungdommene Attribuerte til trekk ved overgriper Slem, alkoholisert, rusmisbruker, «terrorist» Attribuerte til situasjonen På skolen: ikke gjort lekser, komme for seint.. Hjemme: Syk, fattig, ikke jobb.. Systemiske attribusjoner Det er vanlig i landet, på skolene..

24 Noen eksempler Gutt som mistet foreldrene sine da han var seks år Både far og mor slo ham Attribuerer til seg selv (hvis jeg gjorde noe dumt..) Ambivalens (snill slem)

25 Gutt som vokste opp med foreldrene og søsken. Far slår ham, mor, søsken Attribuerer til overgriper (far) Ingen ambivalens mot far (kun negativ) Konsekvenser: fysisk skade, manglende skolegang, flykte fra familien og landet, fortsatt plaget av stadige negative tanker

26 Jente, slått på skolen Attribusjon til situasjonen (ikke gjort lekser el. annet) Attribusjon til systemet (Sånn er det i landet, de slår alle på skolen) Ambivalens (liker skolen, grusomt å bli slått) Konsekvenser Var redd, det var grusomt... Lærer mer (?)

27 Gutt fikk «tigget» seg til å gå på skole Attribusjon til situasjonen (ikke gjort lekser, komme for seint, krangle) Attribusjon til trekk ved overgriper (?) Lærerne er slemme Ingen ambivalens (kun negativ) Konsekvenser Smerte, ydmykelse, redsel.. Lærte lite eller ingenting..

28 Oppsummert Til dels meget brutal vold Vitne til vold Fra fedre, onkler, lærere.. Mødre Ambivalens og ikke Store konsekvenser for mange..og lærte lite på skolen Noen: Attribuerer til seg selv

29 Konklusjon Traumatiske opplevelser fra mange ulike arenaer Vold i tidlig alder fra de som skulle vært beskyttere (interpersonlige traumer) Kompleks traumatisering påvirker fungering på alle områder Kognitivt, fysiologisk, regulere følelser og atferd, selvbilde, relasjoner m.v. Vær oppmerksom på traumepåminnere!

30 Implikasjoner En spesielt sårbar gruppe barn og unge Unngå flere brudd enn høyst nødvendig Flytting, venner, personale, hjem Kunnskap om traumatisering Til hjelpere, lærere, sosialarbeidere, helsepersonell, fosterhjem, andre ungdommer Vurderes med tanke på psykologisk behandling (spesielt post-traumatisk stress)

31 Til slutt.. «Window of opportunity»

32 Takk til alle ungdommene! - og deres gode hjelpere tine.jensen@nkvts.no e.m.b.skardalsmo@nkvts.no