Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark

Transkript

1 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1

2 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner og sentre for foreldre og barn etter kapittel 5 og omsorgssentre for mindreårige etter kapittel 5A, i barnevernloven. Fylkesmannens rett og plikt til å føre tilsyn fremgår nærmere av barnevernloven 5-7 og 5-7A. Ifølge forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner skal Fylkesmannen ved utgangen av året utarbeide en årsrapport om tilsynsvirksomheten, jf. 14. Tilsvarende gjelder for tilsynet med sentre for foreldre og barn, jf. forskrift for sentre for foreldre og barn 28. Denne rapporten gir en oppsummering av tilsynsvirksomheten i TILSYNET MED BARNEVERNINSTITUSJONENE Fylkesmannen har i løpet av 2015 ført tilsyn med 3 enheter som driver barneverninstitusjoner i Telemark. Til sammen utgjør disse 13 avdelinger/barneverninstitusjoner som hver for seg er underlagt Fylkesmannens tilsyn. Bufetat, som er den statlige aktøren, har 4 barnevernsinstitusjoner, den private aktøren Aleris Ungplan har 9 bofelleskap. To av disse bofelleskapene drives som enetiltak. I tillegg har fylkesmannen ført tilsyn med et MTFC - behandlingsfosterhjem (Multi treatment foster care) som var etablert i fylket i en kort periode. Barneverninstitusjoner underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 Barneverninstitusjoner/Enheter Ant. avdelinger Aleris Ungplan & BOI AS region sør Skien Bufetat,Agder og Telemark akutt avd. Klokkerhuset Bufetat, Telemark og Vestfold ungdomshjem Lovpålagte 1 Utførte Herav uanmeldt, jf. Sum samtaler med barn 9 Aleris BOI AS Bufetat Bufetat Sum barn plassert på tilsynstidspunktene MTFC - behandlingshjem 1 Bufetat Sum Det har blitt gjennomført totalt 34 tilsynsbesøk med barneverninstitusjonene i løpet av Dette utgjør 100 % måloppnåelse av skisserte lovpålagte besøk. Ved individtilsynsbesøk har vi tatt opp: Samtale med beboerne om hvordan de har det på institusjonen Aktuell situasjon for den enkelte beboer Aktuell situasjon på institusjonen Plasseringsvedtak Tiltaksplaner/omsorgsplaner/handlingsplaner Bruk av tvang Institusjonens oppfølging av beboerens skole-/dagtilbud Institusjonens tilrettelegging og oppfølging av beboernes rett til medvirkning Institusjonens tilrettelegging av beboernes rett til samvær med familie og venner Institusjonens oppfølging av beboernes trivsel og helse, med spesielt blikk på beboernes psykisk helse Institusjonens oppfølging av beboernes fritidsaktiviteter 1 Institusjoner som har barn plassert etter 4-24/4-26 skal besøkes minst fire ganger hvert år, øvrige minst to. Har institusjonen vært i drift en del av året, endres kravet forholdsmessig. 2

3 Institusjonenes samarbeid med andre viktige aktører i beboernes liv, spesielt kommunal barneverntjeneste Ettervern, hybeltrening / selvstendighetstrening og utflytting til egen bolig Samvær med søsken Institusjonens arbeid med samhandling mellom beboere som bor på institusjonen Ved individtilsynene er det ikke gitt noen pålegg i 2015, men det er gitt 7 begrunnede meldinger, disse ble gitt til institusjoner eid av Bufetat. Disse har omhandlet: Manglende føringer av enkeltvedtak/tvangsprotokoller Manglende lovpålagte tiltaksplaner for beboere Forhold knyttet til institusjonens bruk av handlingsplaner/planverktøy Manglende ivaretagelse av beboerens rett til medvirkning i forhold som omhandler institusjonsfelleskapet Mangelfull internettløsninger for beboerne Oppbevaring av taushetsbelagte opplysninger Forhold knyttet til beboernes opplevelser av et utrygt institusjonsmiljø. Det har blitt gjennomført to tilsyn som systemrevisjon i En ved Telemark og Vestfold ungdomshjem, avdelingene Kjørbekk og Larønningen, og en ved Agder og Telemark akutt, avdeling Klokkerhuset. Tema for tilsynene var: Institusjonens arbeid med forebygging av tvang. Det ble ikke konstatert avvik ved noen av institusjonene. Samtaler med beboerne, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner I 2015 gjennomførte Fylkesmannen 41 beboersamtaler på institusjonene. Til sammen bodde det 107 beboere på de tidspunktene tilsynene fant sted. Dette er ikke 107 forskjellige barn. Noen av de samme beboerne bodde på institusjonen under flere tilsynsbesøk. Det betyr at vi snakket flere ganger med noen av de samme barna. Tilsynsbesøkene ble i all hovedsak lagt til etter skoletid, men i forkant av beboernes ettermiddagsaktiviteter. I de tilfellene beboeren ikke var hjemme, ble det formidlet at vi kunne komme på nytt besøk hvis de ønsket samtale med oss. Samtalenes form blir tilpasset beboernes ønsker. I all hovedsak ønsket de fleste å samtale alene, i andre tilfeller ble samtalene gjennomført med to eller flere beboere samtidig. I noen få tilfeller har beboere ønsket å ha et personal tilstede. I samtalene ga vi informasjon om vår rolle og oppgaver, og vi leverte ut brosjyrer med kontaktinformasjon. I de tilfellene beboere ikke ønsker samtale og vedkommende var nyinnflyttet har vi likevel spurt om lov til å hilse på vedkommende. Dette gjør vi fordi vi tror og erfarer at det da er lettere for vedkommende senere å ta kontakt med oss for spørsmål og eventuelle klager. Vi har organisert tilsynet på en slik måte at det er faste team som gjennomfører tilsyn på de samme institusjonene. Dette gjør at de fleste beboerne er «kjente» med oss og de vet hvordan vi kan kontaktes dersom de ønsker kontakt utenom våre besøk. Selv om vi på forskjellige måter tilrettelegger for disse samtalene er det beboere som ikke ønsker å snakke med oss. Temaer som beboerne har tatt opp i samtale med tilsynet: Trivsel på institusjonen og tilfredshet med personalets oppfølging, omsorg og støtte Ulike problemstillinger knytta til dagliglivet på institusjonen, for eksempel matønsker, tilrettelegging av spesielle typer kosthold, kjøring til og fra aktiviteter Frustrasjon i forbindelse med personalets ulike håndtering av husregler og avtaler Beklagelser knyttet til ikke oppfylt samvær med søsken Utfordringer/utrygghet i forbindelse med opphold på akuttinstitusjon uten å vite hva som skal skje videre Institusjonens tilrettelegging i forbindelse med beboerens livssyn Uro og konflikter i beboergruppa, opplevelse av utrygghet på institusjonen Belastninger i forbindelse med å bo sammen med mange andre ungdommer Misnøye med navngitt personal Ønske om å få flytte fra institusjon Uenighet med barneverntjenesten i valg av tiltak som vedkommende skal bo i videre Usikkerhet knyttet hva som skal skje etter fylte 18 år Manglende oppfølging og oppmerksomhet fra saksbehandler i barneverntjenesten 3

4 I tillegg til besøkene på den enkelte barneverninstitusjon, har vi i løpet av året blitt oppringt av noen beboere. Disse samtalene har omhandlet mistrivsel på institusjonen og ønske om å flytte. Noen har spurt om vi kan hjelpe til med/bestemme at vedkommende skal flytte. Andre forhold i samtalene har omhandlet spørsmål og klager på ulike sider ved institusjonens tilrettelegging og behandling av beboerne i dagliglivet. I etterkant av disse samtalene har vi tatt kontakt med institusjonen for å få klarhet i problemstillingene beboerne har tatt opp med oss. En av henvendelse har resultert i egen klagebehandling og oppfølging av institusjonen. TILSYNET MED OMSORGSSENTRE FOR MINDREÅRIGE Fylkesmannen har ført tilsyn med fire omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i Telemark. Omsorgssentrene eies og drives av to privat aktører. Aleris Ungplan & BOI AS har tre omsorgssentre og Aberia Ung har et omsorgssenter. Tre av omsorgssentrene ble etablert i løpet av siste halvår 2015, og det ble derfor bare gjennomført et tilsyn ved disse sentrene. Dette anses å være oppfylt antall lovpålagt tilsyn. Omsorgssentre underlagt tilsyn, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner 7, 8 og 9 Omsorgssentre for enslige mindreårige Ant. enheter Lovpålagte Utførte Herav uanmeldt, jf. Sum samtaler med barn Sum barn plassert på tilsynstidspunktene Engelstad gård Grønli omsorgssenter Åmotbakken omsorgssenter 3 Aleris Ungplan & BOI AS Sætre omsorgssenter 1 Aberia Ung Sum På bakgrunn av den store flyktningestrømmen til Norge ble det i desember 2015 vedtatt en ny bestemmelse i Forskrift om kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner. Denne åpner for at en kan gjøre unntak fra forskriftskrav i ekstraordinære situasjoner. Dette gir institusjoner og omsorgssentre mulighet til å ta i mot flere barn enn det er enkeltrom til. Dette har ført til at to omsorgssentre har tatt i mot flere enslige asylsøkere enn hva det opprinnelig var godkjent for. Samtaler med beboerne, jf. forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner Fylkesmannen har i løpet av året snakket med alle beboerne på omsorgssentrene på tilsynstidspunktet. Samtalene har blitt gjennomført hovedsakelig med tolk tilstede. Temaer som har blitt tatt opp ved tilsynene: Kartlegging av beboernes situasjon og behov Oppfølgingsvedak og videre planer for beboerne Skoletilbud og fritidsaktiviteter Beboernes helsesituasjon Klær og utstyr Savn etter familie Ønske om kontakt med familier i hjemland/flyktningeleirer i utlandet Trivsel ved omsorgssenteret Språk og kommunikasjonsproblemer Matønsker Tilrettelegging av religionsutøvelse Beboers rett til medvirkning i forhold som gjelder felleskapet ved omsorgssenteret 4

5 TILSYNET MED SENTRE FOR FORELDRE OG BARN Det er et senter for foreldre og barn i Telemark. Det ble ikke ført tilsyn med senteret i Sentre for foreldre og barn, jf. forskrift for sentre for foreldre og barn 25 Sentre for foreldre og barn Ant. enheter Gjennomført tilsyn, jf. 25 annet ledd Telemark barne- og familiesenter, foreldre og barn avdelingen 1 Bufetat 0 FYLKESMANNENS VURDERING AV SITUASJONEN I INSTITUSJONENE Vårt generelle inntrykk er at barnevernsinstitusjonene i Telemark jobber målrettet og seriøst med å sørge for at beboerne skal få et forsvarlig omsorgstilbud. Beboerne gir i all hovedsak inntrykk av å ha det bra på institusjonene, og de forteller når vi spør at personalet er «greie». Imidlertid formidler mange beboere at det er krevende å bo på en barnevernsinstitusjon. Mange forteller at det er slitsomt, og at de til tider opplever det som utrygt å bo sammen med så mange forskjellige ungdommer med ulike behov og utfordringer. De forteller også at det er vanskelig å forholde seg til mange voksne som ofte har ulik praktisering av regler og inngåtte avtaler. Dette er erfaringer som institusjonene imøtekommer med forståelse. Flere institusjoner har gjort endringer i turnus hvor en av målsettingene har vært at dette i større grad kan bidra til en mer enhetlig oppfølging av beboerne. Vi mottar informasjon om og møter mange forskjellige ungdommer. Forskjellige personer med ulike livshistorier, erfaringer, behov og interesser. Felles for mange er at de har utfordringer knyttet til både til sosial fungering, psykisk helse og skolegang. Omorganisering i Bufetat har ført til at det er færre institusjoner i fylket som tar i mot beboere på grunnlag av de såkalte atferdsbestemmelsene. Dette kan være en av grunnene til at vi har møtt færre beboere hvor rusrelaterte problemer er hovedutfordringen. Som tidligere år har vi i 2015 hatt fokus på institusjonenes oppfølging av beboernes skoletilbud/alternativt dagtilbud. Det er høyt fokus på dette arbeidet i institusjonene, og det jobbes målrettet med oppfølging og samarbeid rundt beboerens skole/opplæringstilbud. Imidlertid erfarer vi at det fortsatt er mange beboere som til dels har store utfordringer/belastninger som gjør at de har vansker med å følge opp skolen. Fylkesmannen har i ulike sammenhenger de siste årene uttrykt bekymring for den psykiske helsen til beboere på barnevernsinstitusjonene. Vi møter mange beboere som har mange og sammensatte psykiske vansker. Dette stiller store krav til institusjonens kompetanse både med tanke på å gi forsvarlig omsorg og behandling på institusjonen, og sammen med ansvarlig barneverntjeneste være en pådriver/følge opp at beboeren får nødvendig helsehjelp. I noen sammenhenger er beboerens helseproblemer av en slik karakter at institusjonen, ut i fra et forsvarlighetshensyn, finner det nødvendig å etablere rammer rundt beboerne som utfordrer de juridiske rammene for institusjonsoppholdet. 5