ETABLERING OG BOLØSNINGER

Transkript

1 ENSLIGE MINDREÅRIGE BARN OG UNGE ETABLERING OG BOLØSNINGER Berit Berg, professor/forskningssjef NTNU Samfunnsforskning

2 Hvem er de enslige mindreårige? En sammensatt gruppe Landbakgrunn Alder Kjønn Ankomsttall : Stor variasjon pr år Ankomster i 2015: av 4 er under 15 år 2 av 3 fra Afghanistan 8 av 10 er gutter Ankomster i 2016: 320 Ankomster januar-februar 2017: 54

3 Sårbare grupper Barn og unge Enslige mindreårige Kvinner som har vært utsatt for vold Traumatiserte flyktninger Asylsøkere med kronisk sykdom/nedsatt funksjonsevne Jfr. EUs mottaksdirektiv

4 Levekår for barn i asylsøkerfasen Oppfølging av stortingsmeldingen Barn på flukt (Meld. St ) Todelt målsetting Identifisere aktuelle problemstillinger og utarbeide design for levekårsundersøkelse som departementet kan ta i bruk jevnlig for å innhente kunnskap om levekår for målgruppen Gjennomføre første levekårsundersøkelse for målgruppen Oppdragsgivere: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justisdepartementet Prosjektperiode

5 Datamaterialet Intervjuer med barn og foreldre på mottak Intervjuer med enslige mindreårige på mottak og omsorgssentre Intervjuer med ansatte på mottak og omsorgssentre Intervjuer med sentrale fagpersoner i vertskommunene Spørreundersøkelse til barn og unge Spørreundersøkelse til mottak og sektormyndigheter Fokusgrupper Dokumentgjennomgang

6

7 Strengths and Difficulties Questionnaire SDQ er et spørreskjema laget for å kartlegge psykisk helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn og unge. Fire problemskalaer: Atferdsproblemer Hyperaktivitet oppmerksomhetsproblemer Emosjonelle symptomer Venneproblemer. Respondentene angir om utsagnene i skjema stemmer, skårene summeres for hver delskala og summeres til en skåre for totale vansker. Symptombelastningen skåres fra 0 til 40 der 40 er størst belastning. Skår fra 0-15 omtales som normal, skår gråsone, 20 og høyere avvik.

8 Problemområder målt med SDQ

9 Emosjonelle problemer Jeg har ofte hodepine, vondt i magen eller kvalme Jeg bekymrer meg mye Jeg er ofte lei meg, nedfor eller på gråten Jeg blir nervøs i nye situasjoner Jeg er redd for mye, jeg blir lett skremt 43 % innen kritisk sone, 15 % «borderline» Andelen asylbarn som befinner seg i en gråsone eller har avvikende problemer er vesentlig høyere enn blant andre barn i Norge

10 Anbefalinger enslige mindreårige 1. Bedre kartlegging av behov i mottak besøk av kommunen før bosetting 2. Organisering som ivaretar både det barnevernfaglig og flyktningfaglige 3. Bo- og omsorgstilbud tilpasset den enkeltes behov 4. Gjennomgang og avklaring av lovgrunnlag for bo- og omsorgstilbud 5. Helhetlig oppfølging bo- og omsorgstilbud, tilpasset skole- og opplæringstilbud, psykososial oppfølging 6. Tilgjengelige voksne 7. Fokus på integrering og nettverksbygging 8. Aktiv bruk av ettervern ved behov til 23 år 9. Refusjonsordninger som sikrer både kvalitet og kommunal utgiftsdekning 10. Kompetanseutvikling

11

12 Kartlegging før bosetting Både mottak og omsorgssenter er pålagt å kartlegge enslige mindreårige før bosetting (KOPP og IKTP) Flertallet utarbeider slike planer, men kvaliteten varierer. God informasjon om kjønn, alder, nasjonalitet fra både mottak og omsorgssenter Informasjon om utdanning, helse, atferd og spesielle behov er dårlig fra mottak, bedre fra omsorgssenter. Omsorgssentrene er generelt best til å kartlegge

13 Sentrale tema Bo- og omsorgsløsninger Skole og utdanning Kultur og fritid Sosiale nettverk Psykososialt arbeid Reetablering av kontakt med foreldre og hjemland

14 Internasjonale erfaringer 14 Successful care arrangements for unaccompanied refugee children should help them to form a secure-enough base from which they can make the transition from childhood to adulthood within the context of secure and lasting, appropriate attachments that can be maintained through time and across geographical boundaries (...) Fra rapporten Good Practice Guide, BAAF 2001

15 Boløsninger Bofellesskap Hybel med tilsyn Husverttiltak Fosterhjem Slektsplassering Institusjon Nye boløsninger Direkteplassering SOS-barnebyer Andre løsninger?

16 Ansvarsfordeling i kommunene 25 % Barnevern Flyktningtjenesten 75 % Ulike modeller Barnevernet har ansvaret alene Flyktningtjenesten har ansvaret (evt som del av NAV) Egen enhet med både barnevernfaglig og flyktningfaglig kompetanse Tiltak/enhet underlagt andre tjenester

17 Ettervern og overgang til voksenliv Hjemlet i BVL 1-3 Krav om enkeltvedtak Ungdommene ønsker ettervern Variasjon i tilbud gjennomsnittlig 1,5 år Ved fortsatt behov for oppfølging «overføring» til NAV

18 Tre typer kommuner Tett på Fokus på emosjonelle behov for voksenkontakt Vektlegger omsorg, nærhet og tett oppfølging Omfattende tiltaksvifte Både og Ser enslige mindreårige som både avhengige og selvstendige Løpende vurdering og tilpasning av omsorgs- og oppfølgingsbehov Selvstendig Ser enslige mindreårige som selvstendige og ressurssterke Begrenset tiltaksvifte, mye overlates til enslige mindreårige selv

19 Utfordringer på ulike nivå Individnivå Flukthistorie Bekymringer og usikkerhet Sårbarhet, men også.. Forventninger og vilje til å gå videre Kommunenivå Ansvar for å utvikle et helhetlig tilbud Handlingsrom innenfor eksisterende rammer Samfunnsnivå Skape rammer økonomisk, juridisk, faglig, praktisk

20 Doble identiteter Offer overlever Ressurs - problem Avhengig - selvstendig Barn - voksen Flyktning ungdom Hvordan forholder vi oss til denne dobbeltheten?

21

22 Flyktningtilværelsen Påkjenninger Ekstreme opplevelser Tap Svik Usikkerhet Situasjonen i hjemlandet Flyktningstatus Eksiltilværelsen SÅRBARHETSFAKTORER RISIKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER MESTRINGSFAKTORER Potensial Individuelle ressurser Ressurser i nettverket Ressurser i tjenesteapparatet 22

23 Fortid, nåtid, framtid Handler om å bygge bro mellom det som var og det som er Mulighet til å bearbeide traumatiske opplevelser Normalisering av hverdagen skole, arbeid, sosiale nettverk Inkludering Tillit, anerkjennelse, bekreftelse, respekt, omsorg «A sense of coherence» (Antonovsky)

24 Mennesker på flukt Moktar Paki Pudenik, 2009

25 Kontakt Berit Berg Institutt for sosialt arbeid, NTNU Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering