OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

Transkript

1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

2 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp til fem år. (Rambøll 2008) Ytterligere differensiering: Hvorvidt man har oppholdstillatelse i Norge eller ikke Rett til utdanning Leve i skjul Alder (differensiert år, år, og år) Sen inntreden i norsk utdanningssystem gir særskilte utfordringer HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 2

3 Behov Rambøll 2008, s 9: «Alle trenger oppfølging og opplæring» Fokus på norsk for å kunne følge ordinært utdanningsløp. «Tilstrekkelig språklig og annen kompetanse som muliggjør deltakelse i yrkes- og samfunnsliv.» ng_rammebetingelser_opplaering_minoritetsspraklig_ungdo m.pdf Er dette realistisk? Hvilke andre behov må dekkes enn norsk kunnskaper og fullførte utdanningsløp? HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 3

4 Hovedutfordringer Kommunene: «å lære nyankomne asylsøkere adekvat norsk slik at de kan fungere i utdannings- og arbeidssituasjoner.» Fylkeskommune: Kort botid ikke problem språknivået til elevene er utfordingen Elevene vil gå på skole med jevnaldrende. Frafall i videregående skole HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 4

5 NOVA 2011 ikke stor forskjell mellom førstegenerasjonsinnvandrere og etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn i andel som fullfører videregående opplæring på normert tid, hvis de først har begynt i videregående opplæring. Blant etterkommerne er det en langt høyere andel enn blant førstegenerasjonsinnvandrere som er i videregående opplæring, Andelen av et fødselskull som er i høyere utdanning blant etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn er betydelig høyere enn blant førstegenerasjonsinnvandrere med ikkevestlig bakgrunn HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 5

6 Forslag til forbedringer Rambøll Bedre samhandling mellom kommunalt og fylkeskommunalt forvaltingsnivå Tydligere retningslinjer for godkjenning av grunnskole Inntak til videregående skole Norsk og samfunskunnskap til utvidet personkrets HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 6

7 Generelt om ungdom med innvandringsbakgrunn Nova 2011 Går fra å score høyest på trivsel i ungdomsskole, til lavest i videregående skole Høyest motivert lavest gjennomføringsgrad. Bakken 2009: Læringsmiljøet er avgjørende Ungdommens relasjon til læreren avgjørende. Durlak 2011 Generelt om faktorer som bidrar til suksess: Gode og støttende relasjoner fra skolens voksne bidrar til bedre læring når tilstede a) normer for forventet akademisk suksess og støtte til å oppnå dette, b) omsorsgfulle elev/lærer relasjoner som bidrar til engasjement og tilknytning til skolen, c) engasjement fra lærer og proaktiv klasseromsstyring, d) trygt skolemiljø HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 7

8 Generelt om ungdom med innvandringsbakgrunn Hegna 2011: Gode overganger avgjørende for fullføring av neste etappe Diskrepanse mellom individualistisk rådgivning og familieorienterte ambisjoner Ungdom med innvandrings bakgrunn opplever i overgang til videregående skole svekkede sosiale nettverk, svekket trives, svekket relasjon til lærer, svekket akademisk selvbilde (I motsetning til norske elever som opplever økning på de fleste av disse) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 8

9 Enslige mindreårige asylsøkere I følge tall fra GSI går rundt en av tre asylsøkerelever i grunnskolen i innføringsklasser. I de fleste kommuner er innføringsklasser/skoler et tilbud i en kortere periode før de overflyttes til ordinære klasser og skoler (fortrinnsvis etter lærernes anbefalinger). Elever i innføringsklasser stort sett får like mange undervisningstimer som elever i ordinære klasser. Når det gjelder hvilke fag elevene får undervisning i, kan det imidlertid se ut som om religion, livssyn og etikk samt praktisk estetiske fag nedprioriteres for disse elevene HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 9

10 Enslige mindreårige asylsøkere (Nova) få asylsøkerelever får tospråklig fagopplæring og morsmålsundervisning. I under halvparten av kommunene får alle asylsøkerelever tilbud om tospråklig fagopplæring. Kun en av tre kommuner har ansatte i grunnopplæringen med utdanning som tospråklig faglærer. Grunnskoleopplæring for voksne er noe som ikke gis i alle kommuner eller i alle fylker. Muligheten til å få slik opplæring er avhengig av hvor man blir plassert på mottak eller omsorgssenter. I den pedagogisk-psykologiske tjenesten ser det ut til å være relativt lite formell kompetanse rettet mot asylsøkerbarn HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 10

11 Enslige mindreårige asylsøkere Halvparten av fylkene i undersøkelsen har tilbud om innføringsklasser til asylsøkerelever i videregående opplæring. De fleste fylkene oppgir at asylsøkerelevene i innføringsklasser får samme timeantall som elever i ordinære klasser, og at de får særskilt norskopplæring. Tospråklig fagopplæring til asylsøkerelever i videregående er nærmest fraværende HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 11

12 Enslige mindreårige asylsøkere De er uten sine foreldres umiddelbare omsorg, veiledning og beskyttelse De er i et fremmed land med fremmed språk, kultur, tradisjoner, mat m.m. De kommer som flyktninger fra samfunn med væpnet konflikt eller annen organisert vold og har i varierende grad opplevd tap, savn, sorg og andre traumatiske opplevelser. Det er i hovedsak gutter som kommer som enslige asylsøkere, og den eldste gruppen over 16 år er den største. Disse barna eller ungdommene stiller svakere når det kommer til rettigheter på skole og oppfølging av barnevernet. gruppen av barn med fravær av støtte og omsorg hadde mer tendens til å droppe skolen, til sosial isolasjon, og i mindre grad få ettervern etter fylte 18 år HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 12

13 Eide/Broch RBUP om Enslige mindreårige Betydning av sosial støtte for mental og psykisk helse Tilpasning til skole spesielt vanskelig for de over 15 år Wade m.fl. (2005) påpeker at skolen gir EM mulighet for reetablering av hverdagsrytmen og struktur i sin livssituasjon. Skolen er også en forutsetning for språkutvikling, nye sosiale nettverk og et viktig grunnlag for å gi barna et framtidshåp (ibid.) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 13

14 Referanser Bakken, Anders (2009) Tidlig skolestart og skoleprestasjoner for språklige minoritetselever. Tidsskrift for ungdomsforskning. Vol. 9 (1) Durlak, J.A. m. fl. (2011) «The Impact of Enhancing Students Social and Emotional Learning. A Meta- Analysis of Schoolbased Universal Interventions.» Child Development 82 (1) Eide, Ketil og Tuva Borch (2010) Enslige Mindreårige Flyktninger. Kunnskapsstatus og forskningsmessige utfordringer. Oslo: Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region øst og sør Hegna, Kristinn (2013) «Ungdom med innvandringsbakgrunn etter overgangen til videregående opplæring. Tapte nettverk og svekket skoletrivsel?» Tidsskrift for ungdomssforskning 13 (1) Liden, Hilde m. fl (2013) Levekår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Institutt for samfunnsforskning 2013:3. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Rambøll management i oppdrag for Kunnskapsdepartementet (2008) Kartlegging av strukturelle rammebetingelser for opplæring av minoritetsspråklig ungdom med kort botid i Norge. Innspill til tverrdepartemental arbeidsgruppe. Oppedal, Brit, Karoline Seglem og Laila Jensen (2009) Avhengig og Selvstendig Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Sletten, Mira Aaboen og Og Ada I. Engebrigtsen (2011) Kartlegging av Opplæringstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere og barn av asylsøkere. NOVA 20. Oslo: Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Valenta, Marko (2008) Asylsøkerbarns rett til skole. Kartlegging av skoletilbudet til asylsøkerbarn. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 14